Xylem

Xylem (gr. xylon - ved) - Vedvev. Vaskulært ledningsvev hos tracheofyttene som frakter mineralnæring og vann fra rota opp i planten via adhesjon-kohesjon-tensjonsteorien.  Inneholder følgende celletyper:

1) Vedrørselementer med sekundære veggfortykkelser med cellulose og lignin, og som danner vedrør (kar). Finnes bare hos tofrøbladete planter og gnetofytter. I endeveggen av vedrørselementene er det perforasjonsplater som kan være forskjellig utformet: retikulær perforering (l. rete - nett), enkel perforering med bare ett hull, multippel perforering med mange hull, skalariform perforering med trappetrinnhull, foraminat perforering med mange hull. Veggene har mange porer som kan danne porepar med nabocellene.

2) Trakeider (transportvev, styrkevev) er lange med spisse ender og liten diameter. Har sekundære veggfortykkelser i form av ringer, spiraler, nett, eller porer. Er mindre utsatt for kavitering sammenlignet med vedrørselementene.  Bartrærne har linseporer med en fortykkelse i midten av poren, type torus-margo.

Både vedrørselementer og trakeider har sekundære veggfortykkelser som inneholder lignin. Plasseringen av kortikale mikrotubuli bestemmer hvor det skal dannes sekundærvegg. Ringer med mikrotubuli blir dannet ved perforeringsplatene i endeveggen av vedrørselementene. Etter at sekundærveggene er dannet og innsatt med lignin er de bestandige mot nedbrytning, men for resten av celleinnholdet skjer det kollaps av sentralvakuolen og utskillelse av hydrolyttiske enzymer med autolyse via serin- og threonin proteaser, DNA- og RNaser.  Xylemcellene dør under utviklingsprosessen (programmert kontrollert celledød).
Under evolusjonen minsker lengden av både trakeider og vedrørselementer.

3) Vedparenkym (lagring) i både primært og sekundært xylem. Aksialt parenkym blir laget fra fusiforme initialceller i et vaskulært kambium, mens aksialt parenkym (margstråleparenkym) blir laget fra margstråleinitialceller

5) Vedfibre - styrkevev i form av libriforme fibre, fibertrakeider, septate fibre med skillevegger, eller gelatinøse fibre i reaksjonsved).

Kambiestråler (margstråler, lagring og transport) er langsgående rekker av levende mursteinformede parenkymceller i xylem som går på tvers av planteorganets lengderetning, dannet fra kortceller i det vaskulære kambium.

Vedparenkym som ligger atskilt fra trakeider og vedrør kalles apotrakealt parenkym. Exarch utvikling (l. ex- utenpå; gr. archi - opprinnelig) er noe som skjer utenfra og mot midten (centripetalt)og er karakteristisk for xylemutvklingen i røtter hvor metaxylem er nærmest sentrum, i motsetning til endarch utvikling som skjer i stengler. Hadrom (gr. hadros - sterk) kalles den delen av xylem som aktivt leder vann. Vedanatomi kalles xylotomi (gr. xylotomos - skjære i ved). Parenkym som brer seg vingeformet ut i xylem sett på et tverrsnitt kalles aliformt parenkym (l. ala - vinge).

Xylemsolsikkestengel lengdesnitt

Sekundære veggfortykkelser i xylem fra stengel solsikke (Helianthus annuus), lengdesnitt.

Xylem stengel lengdesnitt solsikke

Sekundære veggfortykkelser i xylem (vedvev)  fra lengdesnitt stengel solsikke (Helianthus annuus).

Xylem (vedvev) utgjør veddelen av en stamme eller grein hos busker og trær. Celleveggene inneholder cellulose, hemicellulose, proteiner, og lignin. Cellulose er satt sammen av glukose bundet sammen i \(\beta-\)bindinger (C6H10O5)n , hemicellulose og lignin (C31H34O11)n, men innholdet av dem varierer med planteart og alder Tørr ved har energiinnhold 16 - 21 MJ/kg, dvs. ca 4.4 - 5.8 kWh/kg.

Publisert 4. feb. 2011 10:57 - Sist endret 6. okt. 2017 11:39