Det vaskulære kambiet i trær har lange fusiforme initialceller som gir opphav til xylemceller på innsiden og floemceller på utsiden, hvor begge deltar i den vertikale (aksiale) transporten, men det vaskulære kambiet inneholder også kortere margstråleinitialceller som gir opphav til levende parenkymceller som sørger for horisontal (radial) transport på tvers av veden . Margstråler som er i sekundært xylem kalles xylemstråler, mens margstråler som starter i floemet kalles floemstråler. Siden xylem består av døde celler benytter treet levende parenkymceller til å lagre karbohydrater, mineralnæring og nitrogenforbindelser, og som seinere kan benyttes til videre vekst, f.eks. om våren etter en vintersesong.
Tverrsnitt av årsskudd lind (Tilia cordata) som viser margstråler, rekker med parenkymceller (blåfarget) som går mellom de døde xylemcellene (rosa) med tykke vegger. Lengst til høyre i bilde det vaskulære kambiet og overgang til sekundært xylem.
Margstråler i tverrsnitt fra årsskudd lind (Tilia cordata) hvor margstrålene kommer ut fra det sekundære xylemet til venstre i bildet og inn i margen hvor stivelse blir lagret som stivelseskorn. Lengst til høyre parenkymceller i margen som ikke inneholder stivelseskorn.
Radialt lengdesnitt kvist fra gran (Picea abies) med margstråler bestående av trakeider, og ikke parenkym.