Barskog

Skogstype hvor nåletrær (bartrær) er det dominerende treslaget, inndelt i hovedgruppene furuskog og granskog.

Furuskog

Furu er det dominerende treslaget, og som vokser på skrinn, næringsfattig og sur jord med podsolprofil, og på lysåpne lokaliteter.

Furuskog

Furuskog på bergknatter med næringsfattig gneis.

Lavfuruskog

Lavfuruskog på tørr veldrenert sand- og moernejord, med et utpreget lag med lav i bunnsjiktet, med arter som  islandslav, lys reinlav, grå reinlav,  og kvitkrull, samt tørketålende mosearter og med innslag av røsslyng, tyttebær, krekling.

Kvitkrull

Kvitkrull (Cladonia stellaris) i bunnsjiktet i furuskog.

Røsslyngskinntrytefuruskog

En bærlyngblandingsskog hvor skogbunnen er dominert av røsslyng, blokkebær (skinntryte), krekling, tyttebær, furumose, sigdmose og etasjemose, samt små granbusker og bjerk på fuktigere områder. Lite lav.

Furumyrskog

Kantvegetasjon langs torvmyrer. Saktevoksende furu, men ispedd bjerk, men rikelig med trovmose, og lyselskende skinntryte, krekling, og molte.

Kalkfuruskog

Furu på kalkrike kambrosiluriske bergarter i varmt kystklima.

Kystfuruskog

Kystfuru

Furu som vokser nær på en vindeksponert kyst kan få saltskader grunnet sjøsaltpåvirkning.

Bærlyngblandingsskog

Furu iblandet gran, men i tettere bestander enn de forannevnte

Granskog

Gran er det dominerende treslaget på dypere jord enn furuskog. Jordprofilet er vanligvis podsol, med overgang til brunjord. Granskog gir mye vegetasjonsskygge, og lyskrevende arter slik som røsslyng blir utkonkurrert av mer skyggetålende arter.

Granskog

Granskog ved Grønland i Vestmarka, Bærum.

Massiv skogplanting med gran på områder med løvskog  endrer fullstendig den opprinnelige vegetasjonstypen.

Skogbunn tett granskog

I en tett granskog med skrinn jord gir dette dårlige vekstforhold for lyskrevende arter, og moser dominerer bunnsjiktet, og feltsjiktet kan mangle.

Maurtue i granskog

Maurtue i barskog. Maurtuer ligger ofte sydvendt. Om våren frakter maurene solvarme inn i tue ved å varme opp seg selv. Maurtue laget av barnåler med ganger i tilknytning til et underjordisk system. Maur er rovdyr og åtseletere som lever i sosiale samfunn styrt av en dronning med sterile hunner som arbeidsmaur. Fra maurtua ut i omgivelsene er det gangstier (maurstier) merket med feromoner (maurkolonioptimaliseringsalgoritmer) . Maurene rydder maurstien for barnåler, småkvister og småstein slik at de kommer raskere fram og tilbake. Når mauer møtes setter de ofte antennene sine mot hverandre og overfører informasjon, men informasjon om hva ? Maurtua i seg selv mørkefarget og fanger solvarme. Grønnspett (Picus viridis) kan hakke hull i maurtua til blant annet rød skogsmaur på jakt etter maur og maurpupper som den lagrer i kjertelmagen før den flyr tilbake til reiret. Om vinteren er grønnspetten på jakt etter maur i dvale i maurtua, og graver tunneller ned til maurtua under snøen og videre dypt ned i tua. Grønnspetten spiser også fluer, biller, edderkopper og mygg. Den kan også spise rognebær om høsten. 

Blåbærsmåbregnegranskog

En vanlig naturtype i Norge. I feltsjiktet vokser det blant annet blåbær, skogstjerne, tyttebær, smyle, hengeving, fugletelg, gjøkesyre, hvitveis, myk kråkefot, furumose, etasjemose, sigdmoser og fjærmose.

Storbregnegranskog

Naturtype på mer næringsrik fuktig jord hvor større bregner dominerer i feltsjiktet slik som skogburkne, ormetelg og geittelg. Den danner overgang til høystaudegranskog med tyrihjelm og turt, skogstjerne, rogn og bjerk.

Lågurtgranskog

Naturtype på mer kalkrik grunn hvor det er lite lyngarter, men istedet arter som hengeaks, legeveronika, blåveis, fingerstarr og skogfiol.

Sumpgranskog

På fuktig mark med mryfiol, starr, molte, skogsnelle, sigdmoser, bjørnemose og grantorvmose.

Barskog vinter

Granskog (Picea abies) vinter, ispedd bjørk (Betula sp.)

Sopp og skog

Mange hattsopper danner ektomykorrhiza på røtter til bartrær. Honningsopp (Armillaria mellea) gir armillariaråte og rotkjuke (Heterobasidium annosum) er patogene sopp angriper trær som er stresset av tørke og frost. Trekronen får misfarge, redusert vekst og avdøing.

Dyreliv i barskog

Monokulturer med skog kombinert med habitatfragmentering og flatehogst gir reduserte leveområder for en rekke arter. Fugler i barskog er fuglekonge, grankorsnebb, furukorsnebb, toppmeis, svartmeis, granmeis, måltrost, tretåspett, svartspett, flaggspett,  nøtteskrike, ringdue, trekryper, trepipelerke, grønnsisik, dompap, storfugl (tiur, røy), orrfugl. Langer øst og nord er lavskrike vanlig i barskog. Ornitologen Svein Haftorn viste hvordan arter i en meiseflokk seinhøstes og om vinteren utnytter artsavhengig de forskjellige habitatene i et bartre (stamme, greiner, barkvister) og bakken omkring. På gran fra de ytterste greiner og inn mot stammen i rekkefølge fuglekonge (ytterste greiner, Norges minste fugl), deretter svartmeis, toppmeis, granmeis og trekryper (stammen).

Paa spændte vinger svæver nu just en flok lavskriker fra træ til træ – tause og lydløse bevæger de sig mellem de skjeggbevokste furukroner, paa sin mystiske flugt like uhyggelig og hemmelighetsfulde som storskogen selv. s.22

Det har været aar, hvor de spillende tiurer her uten overdrivelse har kunnet tælles i hundreder, som for eksempel i 1904, da der av 2 mand blev nedlagt 71 stykker spil-tiur her bare i løpet av en ukes tid. s.45

Schaanning H. Tho. L.: Jægerliv Nordpaa. Jagt-Zoologiske reiser til Finmarken og Novaja Semlja. Alb. Cammermeyers Forlag. Lars Swanstrom . Kristiania 1914.

Lerk og andre bartrær

Lerk er det eneste bartreet i Norge som feller alle nålene om vinteren, i motsetning til de eviggrønne bartrærne. Lerk er ofte innført og plantet enkeltvis og danner ikke skog, men en samling lerk kan danne et lite skogholt.

Lerk

Lerk (Larix sp.) i furufamilien.

Lerk

Lerk (Larix sp.) hvor nye nåles dannes om våren.

Barlind (Taxus baccata) står også som regel enkeltvis, ofte plantet, og danner heller ikke skog. Selv om noen einer (Juniperus communis) kan bli store, danner einer bare einerkratt.

Tilbake til hovedside

Publisert 2. nov. 2018 13:06 - Sist endret 7. jan. 2020 12:50