Bartrær

Bartrær - Coniferophyta. Coniferae betyr konglebærer. Nåletrær.

Omfatter også de utdødde ordnene Voltziales og Cordaitales. Cordaitales inneholdt høye slanke trær med en tett krone av greiner som bar mange store enkle blad. Disse hadde sporofyll forskjellig fra vegetative blad, men redusert i størrelse i hannlige og hunnlige kongler. Mikrosporofyll lå på støvbærere mellom sterile skjell. Megasporofyll bestod av stilk som bar endestilt frøanlegg. Eksisterte i karbontiden sammen med kjempestore kråkefotplanter. Arter i Voltziales atskilte seg fra dagens bartær i hunblomstens oppbygning. De fleste dominerende bartrærne idag tilhører ordenen Coniferales og har oftest en monopodial stamme og greiner med kortskudd og langskudd. Hos bl.a. gran og furu kalles de spiralstilte bladene for nåler, som er flerårige og tørketilpassede. Hos lerk (Larix) og Pseudolarix felles nålene hver høst. Hos cypresser og thuja er bladene små og skjellaktige. Bartrærne har enkjønnede spiralstilte blomster og det lages ikke spermatozoider. Hunnblomsten består av et kongleskjell med frøanlegg og kongleskjell er ofte sammenvokst med et dekkskjell. Harpikskanaler i alle deler av planten er vanlig.

Divisjon Coniferophyta - Bartrær

(l. conus -kongle; ferre - bære; gr. phyton -plante)

Ca. 50 slekter med 550 arter. Greinete tre eller busker med enkle blad. Tidligere en dominerende plantegruppe, men er delvis blitt erstattet av angiospermene, men er fremdeles dominerende i barskoger.  Stamme med mye sekundært vevev (xylem) dannet fra et vaskulært kambium. Nålformete (aciculare, l. acicula - liten nål) eller sylformete (subulate, l. subula - syl) blad.  En til åtte nåler på kortskudd, kortskudd med korte internodier, mest ekstremt hos furu (Pinus) med et knippe med et spesielt kortskudd bestående av stengelvev med ett eller flere nålformete blad, og varige basale knoppskjell.  Nåler dekket av kutikula og voks. Endodermis og transfusjonsvev i nålene. Harpiks i harpikskanaler i stamme, greiner, nåler og kongler. Eviggrønne, men lerk (Larix) og Taxodium får gule nåler som felles om høsten. Hann- og hunnkongler på samme (monoik) eller på to individer (dioik). Pollenblad med varierende antall pollensekker. Konglen har en akse som bærer sporofyll Mikrosporangier og megasporangier på kongleskjell i kongler. En megaspore lages i megasporangiet ved meiose og megasporen deler seg flere ganger og lager en hunnlig gametofytt med to haploide egg. En væskedråpe fra fruktemne fanger pollen og når det tørker dras pollenet ned gjennom mikropylen. Pollenkornet har en pollenslange med to ubevegelige sperm. Både bartrærne og gnetofyttene har ubevegelig sperm (sifonogami) og den hannlige gametofytten utvikler en pollenslange.  Hos konglepalmer (Cycas) og gingkofytter virker pollenslangen som et haustorium og benytter vev fra nucellus i megasporangiet, men hos bartrærne kommer spermcellene fram til egget ved vekst av pollenslangen inn i et arkegoniekammer. Hunnkonglen har en akse med modifiserte blad (brakter, dekkskjell) som ligger under et kongleskjell (ovulifert skjell) som er et modifisert greinsystem. Kongleskjellet med to frøemner har på oversiden to vingete frø. Vanligvis er kongleskjellet større enn dekkskjellet, men douglasgran har lange brakter (dekkskjell) som stikker ut under kongleskjellet og gir konglen et frynset utseende. Etter vindpollineringen kan det gå lang tid, opptil et år, før befruktningen skjer. Flere arkegonier per frøemne kan gi flere befruktninger og flere embryoer, men bare ett overlever. Haploide egg og spermkjernene fusjonerer og gir en zygote som utvikles til et embryo. Integumentet blir til frøskall. Det blir ingen frukt siden embryo ikke blir dekket av frøemneveggen. Endospermen lages før befruktning. Konglen (hunnlig strobuli) med kongleskjell og dekkskjell. Forvedes ved modning. To frø med vinge på hvert kongleskjell spres med vind. Trærne er viktig i papirindustrien og som byggematerialer. Harpiks (kolofonium) kan brukes til ferniss og bl.a. til fiolinbuer. Slekter:

Abies; Araucaria; Cedrus; Cryptomeria; Cupressus; Juniperus  Larix; Metasequoia; Picea; Pinus; Podocarpus; Pseudotsuga; Sequoia; Sequoiadendron; Taxodium; Taxus; Thuja; Tsuga.

Orden Cordaitales

Hrden Voltziales

Voltziaceae

Lebachia

Orden Coniferales

Araucariaceae (kransgran-, skjellgranfamilien)

Høye nåletrær med store nåler med utbredelse på den sørlige halvkule.  Greiner i etasjer.  Ringporede trakeider. Araucaria har sporofyll med to sporangier. Hunnkonglen består av et sporofyll med to sporangier. Kongleskjell er vokst sammen med dekkskjell.  Araucaria - skjellgran; Araucaruia araucarua - apetre ned brede, tykke og stive nåler;  Araucaria excelsa - Stuegran (stueplante); Agathis australis - kaurikopal (kopal er en hard harpiks dannet fra sår); Agathis damara - manilakopal;  Wollemia nobilis.

Pinaceae (furufamilien)

(eng. Pine family)

12 slekter. Vanligvis eviggrønne, untatt lerk. Harpiks og terpentinolje inneholder diterpensyrer som abietinsyre og pimarsyre, og monoterpener som α-pinen, β-pinen, limonen og caren. Harpikskanaler i stamme og nåler. Ved med pinosylvin (et stilben) og lignaner f.eks. pinoresinol. Pollenkorn med to luftsekker. Monopodial stamme med sterk apikal dominans. Greiner i kranser. Monoike. Frø med lang vinge. Hos Pinus består pollenkonglen av en akse med mikrosporofyll som produserer pollen med to luftsekker. Mikrosporemorceller gjennomgår meiose og danner mikrosporer (pollen). Mikrosporen utvikler seg til en liten gametofytt som består av 4 celler. To mitotiske delinger gir to små legemeceller, som delvis degenererer, og en stor celle som ved deling gir en generativ celle og en rørcelle som danner pollenslangen. Generativ celle gir to ubevegelige spermceller. Hunnkonglen består av en akse med dekkskjell (brakter) og kongleskjell med frøemner. Hvert dekkskjell har en akselknopp som utvikler seg til et megasporofyll. Kongleskjell og dekkskjell er vanligvis sammenvokst, unntatt hos Pseudotsuga. Megasporemorcellen gjennomgår meiose, og fra tetraden er det en celle som overlever som megaspore. Megasporen utvikler seg til en coenocytisk megagametofytt med frie kjernedelinger som gir mange kjerner. Tar lang tid. Utvikles til en cellulær megagametofytt. Egget er meget stort med en stor eggkjerne. 2-3 egg per megagametofytt. Alle kan bli befruktet, bare en zygote blir til embryo. Først lages en suspensor som skyver proembryo foran seg. Det skjer ikke dobbel befruktning. Den hunnlige gametofytten vokser og virker som endosperm. Frøene i en kongle.  Abies - edelgran (Opprette kongler hvor dekkskjell er lenger enn kongleskjell. Når konglen er moden faller den fra hverandre, bare midtaksen blir igjen. Ved uten harpikskanaler ); Abies balsameae - balsamgran (kanadabalsam, glassklar harpiks fra barken, tidligere brukt til å lage lysmikroskopipreparater); Abies nordmannnana - nordmannsgran;  Larix - lerk (terpentin. Vortaktige kortskudd på langskudd); Larix occidentalis (lerkgummi isolert fra ved); Larix decidua med sukkerblanding fra nålene;  Pinus - furu (aetheroleum pini, terpentin (α-pinen, β-pinen). Kortskudd med 2-5 nåler. Langskudd med skjellformede blad); Pinus palustris (rosin eller kolofonium er en harpiks (resin) som inneholder abietinsyre, sylvinsyre, og sapinsyre); Pinus pinea - pinje (spiselige frø); Cedrus - seder; Psuedolarix - gull-lerk; Picea - gran; Picea abies - gran (picein som er et acetophenon, greiner i kranser); Tsuga - hemlokk; Pseudotsuga -douglasgran; Nothotsuga; Ketelleria; Cathaya. Kan deles i to underfamilier: Abietoideae og Pinoideae.

Taxodiaceae (sumpsypressfamilien)

9 slekter. Familien kan inngå i Cupressaceae.  Monoike. Tykke korte kongler. Sequoiadendron giganteum - mammuttre (opptil 120 m høyt, 3000 år gamle, stammediameter på opptil 8 m); Sequoia sempervirens - kystsequoia, redwoodtre; Metasequoia glyptostroboides - urtre (feller nåler og smågreiner. Greinete årsskudd med motsatt stilte nåler); Taxodium distichum - sumpsypress; Cryptomeria japonica - japanseder (julegrønt); Athrotaxis - tasmansk sedertre; Cunninghamia.

Cupressaceae (sypress-, einerfamilien)

(eng. Cypress/Redwood family)

Busker og trær som har motsatt stilte evt. 3-talls kranstilte nåler eller skjellformete blad. Monoike (sambu) eller dioik (særbu).Nålene inneholder monoterpener (pinen, camphen, borneol) og sesquiterpener. Aromatisk ved og nåler med terpener som thymol og carvacrol. Thuljaplicin. Monoike, men Juniperus er dioik og konglen er saftig og blåfarget..  Juniperus communis - einer (fructus juniperi, lignum juniperi, aetheroleum juniperi.. Einerolje inneholder α-pinen, β-pinen, α-terpineol, borneol, og geraniol. Bærkongle bestående av 3 blad (homologe med kongleskjell) med frøemne ved basis. Kongleskjell vokser sammen og danner bærkongle. Dioik (særbu), i fjellet har einer lav krypende vekst); Juniperus oxycedrus (olje destillert fra kjerneved inneholder cadinen). Juniperus sabina - sevenbom hvor greinspisser har blitt brukt som farlig og giftig abortmiddel, sabinol, ramulus sabina; Juniperus virginiana - blyanttre, ved til blyanter;   Thuja - tuja; Thuja occidentalis (cederbladolje inneholder (+)-thujon, (-)fenchon og α-pinen); Calocedrus; Chamaecyparis - sypress med kuleformet kongle; Cupressus sempervirens - ekte sypress (har gitt navn til Kypros, vanlig i middelhavsområdet). Callitris; Taxodium; Sequoia; Sequoiadendron.

Cephalotaxaceae (druetaksfamilien)

Cephalotaxus - druetaks. Vokser i Ø-Asia. 2-5 cm lange flate nåler.

Podocarpaceae (gultrefamilien)

(gr. podos - fot; karpos - frukt; eng. Podocarp family)

Trær opptil 60 m høye. 17 slekter på den sørlige halvkule. Frø omgitt av et spesialisert kongleskjell (epimatium) sammen med fargerike saftige brakter.  Podocarpus - gultre. Dacrydium med harpiksdroper på barken, gr. dakrydion - liten dråpe; Phyllocladus.

Orden Taxales

Taxaceae (barlindfamilien)

(eng. Yew family)

4 slekter med 15 arter. Dioike. Aldri kongler. 1-3 frøblad. Frø i enden av kortskudd omgitt av rødfarget arillus.  Taxus (Inneholder taxiphyllin (et cyanogent glykosid), taxanderivater (diterpenpolyalkohol), taxin (alkaloid), baccatin, taxol. Taxol hemmer mitose og celledeling. Farget arillus (frøkappe) er eneste ikkegiftige del av planten. Mangler harpikskanaler i veden). Torreya - nøttaks; Taxus baccata - barlind (særbu, rød arillus spres med fugl).

Deler av teksten hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

 
Publisert 4. feb. 2011 10:10 - Sist endret 23. jan. 2019 12:51