Nakenfrøete

Gymnospermer (nakenfrøete) omfatter konglepalmer, ginkgoer, bartrær og gnetofytter. Trær i 15 familier og ca. 820 arter. Trær som kan bli svært store f.eks. Sequoiadendron giganteum i California som kan bli over 100 m høye med diameter 10 meter.

Har aldri sammensatte blad, men alltid læraktige skjell- eller nåleaktige blad. Spalteåpninger kan ligge under hvite voksstriper på nålene. Åpent fruktblad, ikke innelukket og uten arr. Frøene er ikke lukket inne i et fruktblad som hos angiospermene (dekkfrøete). Frøet kan imidlertid bli lukket inne på et seinere stadium ved at kongleskjell eller dekkskjell vokser sammen eller inne i et bær som hos einer (Juniperus). Endospermen blir laget frø befruktningen og på denne blir det anlagt et arkegonium. Pollenkorn med flere vegetative celler. Alle har trakeider i vedvevet (xylem), unntatt gnetofyttene som også har vedrørselementer som danner vedrør. Trakeidene er ikke så effektive til å transportere vann sammenlignet med vedrørselementene som finnes hos angiospermene, men de er mindre utsatt for skader ved frost og tørke. Mangler silrørselementer og følgeceller i floemet, men har istedet silceller og albuminøse celler. Hos gymnospermene tar det opptil et år mellom pollinering og befruktning og for å frembringe modent frø kan det ta opptil 3 år. Vindpollinering, unntatt konglepalmer og gnetofytter.

Divisjon Progymnospermophyta

Orden Aneurophytales

Aneurophytaceae

Aneurophyton; Eospermatopteris; Proteokalon; Protopteridium; Tetraxylopteris; Triloboxylon.

Orden Archaeopteridales

Archaeopteridaceae

Archaeopteris var et stort tre med bregnelignende blad. Sporangier som laget sporer satt på egne greiner. Hadde ikke frø og noen var heterospore.  Callixylon.

Tilbake til hovedside

Publisert 23. jan. 2019 12:42 - Sist endret 23. jan. 2019 12:42