Konglepalmer

Konglepalmer - Cycadéer ,  Cycadididae. Rekken Cycadophyta hos de nakenfrøete (gymnospermene).Palmeformede planter som i toppen av en ugreinet stamme har en rosett eller krans av finnete blad. Særbu. Nålevende slekt er Cycas. Mikro- og makrosporangier samlet i strobuli (kongler). Sporofyll bladformet med mange sporangier.

Divisjon Cycadophyta - Konglepalmer

(gr. kykos - palme; phyton - plante.)

11 slekter med 185 arter som lever i tropiske og subtropiske områder. Palme- eller bregnelignende enkeltfinnete blad i spiral fra en kort ugreinet tykk kompakt stamme. Korallformede røtter som også kan være over jorda, i tillegg til en pelerot som kan gå svært dypt. Det er nitrogenfikserende blågrønnbakterier (Anabaena og Nostoc) i de korallformede røttene. Kontraktil stamme og røtter kan være med å få planten dypere ned i jorda.  Heterospore planter og spermcellene (spermatozoider) har flageller, men spermen overføres til egget med en pollenslange. Separate hannplanter og hunnplanter (dioike)  med kongler, henholdsvis pollenkongler med mange skjellformete pollenblad i spiral og frøkongler. Hvert mikrosporofyll med mange mikrosporangier. Frøanlegg med endosperm og arkegonier (eggjemmer), hver med en eggcelle. Arkegoniekammer.

En klebrig drope ut av mikropylen fanger pollen. Befruktning skjer etter noen måneder.

Orden Cycadales

Dominerende i Karbon og Perm. Primitive ved å ha bevegelig spermceller som svømmer inn i frøemnet.  Spesiell utforming av ledningsstrenger i bladstilken. Slimkanaler. Inneholder giftige cycasiner. Ligner på palmer med opprett satamme og store sammensatte blad. Det finnes skjellignende beskyttelsesblad (katafyll)mellom bladene. Stammen vokser sakte og det kan ta opptil 500 år før stammen blir 1 meter høy. Magesporofyll og mikrosporofyll samlet i strobuli. Dioike (særbu). Insektspollinering. Dannes ikke pollenslange. Fargerike frø. Koralloidrøtter med nitrogenfikserende blågrønnbakterier.

Cycadaceae (konglepalmefamilien)

(eng. Cycad family)

Bladlignende megasporofyll.  Cycas danner ikke hunnkongle, men hunnlig sporofyll (megasporofyll) er samlet i spissen av stammen, har hannkongle.  Cycas (kreftfremkallende og giftig cycasin (metylazoxymetanolglykosid)). Sagopalme (Cycas revoluta) gir sago samlet fra spissen av stammen lik før blad eller reproduktive strukturer dannes. Vokser på Madagaskar og i Australia.

Zamiaceae

(eng. Coontie family)

Kan ligne på en bregne med underjordisk stengel, eller en palme med ugreinet høy stamme. Stammen dekket av bladarr. Hann- og hunnkongler kalt strobuli. En kongle er et skuddsystem med en akse som har sporofyll (modifiserte blad med sporangier). Hannkonglen har hannlig sporofyll (mikrosporofyll) hvor hver bærer flere hannlige sporangier (mikrosporangier) som danner haploide mikrosporer som gir pollenkorn. Den hunnlige konglen har hunnlig sporofyll (megasporofyll) hver med to frø.

Dioon; Zamia pumila (giftig cycasin). Bowenia fra Australia har dobbeltfinnete blad og underjordisk stamme;  Ceratozamia; Chigua; Encephalartos; StangeriaLepidozamia; Macrozamia med høy stamme; MicrocycasZamia.

Stangeriaceae

Stangeria. Vokser i Natal i S-Afrika.

Divisjon Cycadeoidophyta

Orden Cycadeoidales

Williamsoniaceae

Cycadeoidaceae

Teksten hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:30 - Sist endret 23. jan. 2019 13:00