Noen arter har barnål med endodermis med casparisk bånd og sekundærvegg med suberin. Hos andre arter endodermis erstattet av en parenkymskjede, som omgir en eller to ledningsstrenger og et transfusjonsvev (parenkym). Transfusjonsvevet kan også omfatte trakeidene.
Barnålene kan ha to til åtte harpikskanaler laget av styrkevevceller (sklerenkym) og et indre lag med epitelceller som skiller ut en terpenblanding (harpiks). Hos gran, edelgran, douglasgran og Tsuga sitter nålene på langskudd siden disse artene ikke har noen differensiering i kortskudd og langskudd. Furu har nålene bare på kortskudd og skjellformede utvekster på langskuddene. Lerk og sedertre har nåler på både kortskudd og langskudd.
Furunål
Figur 1. Tverrsnitt av furunål (Pinus sylvestris).
Figur 2. Utsnitt av en furunål (Pinus sylvestris). 1: Harpikskanaler har epitelceller som skiller ut terpenoider. 2: Spalteåpning med to nedsenkete lukkeceller. substomatalt rom innenfor spalteåpningen. 3: Vedvev (xylem) med trakeider som leder vann og mineralnæring. 4: Silvev (floem) med silceller og albuminøse celler (samme funksjon som følgeceller). 6. Endodermis med Casparysk bånd med lignin. Endodermis er vanlig i røtter, men ikke i blad. 7. Transfusjonsvev. 8: Armepallisadevev med innbuktninger og kloroplaster. Cellekjernen rødfarget. 9. Ytterst tykk epidermis og innenfor denne en hypodermis.Det primære floemet er sammentrykt mot parenkymet. Hos bartrær er det bare silceller, og følgecellene kan mangle.
Figur 3. Utsnitt av ledningsvevet i furunål (Pinus sylvestris). Mellom ledningsstrengene og mot silvevet er det styrkevev (sklerenkym) med tykke sekundærvegger.
Bilde 4. Spalteåpning fra furunål (Pinus sylvestris). Lukkeceller nedsenket i forhold til nåloverflaten. Naboceller i tilknytning til lukkecellene og substomatalt hulrom. Ser epidermis, hypodermis og armpalisadevev med kloroplaster og cellekjerne. Armpalisadevevet har innbuktninger i celleveggene som øker overflaten på det fotosyntetiserende vevet.
Bilde 5 : Lengdesnitt av barnål fra furu (Pinus sylvestris).
Bilde 6 : Lengdesnitt av barnål fra furu (Pinus sylvestris). Detalj.
Grannål
Bilde 1: Tverrsnitt av barnål fra gran (Picea abies). Fra ytterst og innover: Tykk epidermis med vokslag og under dette hypodermis. Man kan se tre spalteåpninger med lukkeceller nedsenket i forhold til overflaten. Grannål har en ledningsstreng, furu har to, det hele omgitt av en endodermis. Fotosyntetiserende celler med kloroplaster. Transfusjonslag med porer mellom endodermis og ledningsstrengen. Xylem med trakeider og floem med silceller og albuminøse celler.
Bilde 2: Tverrsnitt av barnål fra gran (Picea abies). Detalj. Epidermis, hypodermis, spalteåpning, fotosyntetiserende parenkym, ledningsstreng omgitt av endodermis.
Bilde 3: Tverrsnitt av barnål fra gran (Picea abies). Detalj. Endodermis, ledningsvev med trakeider i xylem, silceller og albuinøse celler i floem, transfusjonsvev.
Bilde 4: Tverrsnitt av barnål fra gran (Picea abies). Detalj. Epidermis, hypodermis, fotosyntetiserende celler med kloroplaster og cellekjerne, endodermis som omgir ledningsvev.