Ledningsstreng

Ledningsstreng - En streng celler i bunter som inneholder xylem og floem, og ofte omgitt av en skjede av parenkymceller. En enkel ledningsstreng inneholder enten bare xylem eller floem. Av de sammensatte ledningsstrenger som inneholder både xylem og floem er det flere typer:

Kollateral lukket ledningsstreng (cum lateris - ved siden av hverandre; gr. col - sammen med; latus - side) som inneholder xylem og floem langsmed- og ved siden av hverandre og ikke atskilt av et kambium (mangler). Denne typen finnes i blad og stengeler hos enfrøbladete plante og blad hos tofrøbladete planter.

Tverrsnitt av stengel mais med ledningsstreng

Bilde 1. Tverrsnitt av stengel hos mais (Zea mays) med en kollateral lukket leldningsstreng uten vaskulært kambium. Ledningstrengen er omgitt av styrkevev i form av sklerenkym med lignin. Protoxylemet øverst til venstre i ledningsstrengen er ødelagt under strekningen av lager et reksigent hulrom. Nedenfor mot høyre for to store vedrør (metaxylem)  er det primært floem med silrør og ved siden av disse mindre følgeceller  med kompakt innhold. Utenfor sklerenkymet er det parenkymceller.

Er xylem og floem atskilt av et vaskulært kambium kalles ledningsstrengen åpen kollateral, vanlig i stengel hos urtaktige tofrøbladete planter. Mellom ledningsstrengene lager et interfascikulært kambium margstråler med parenkymceller som kobler sammen cortex og marg.

Ledningsstreng stengel tunbalderbrå

Bilde 2. Tverrsnitt av åpen kollateral ledningsstreng med vaskulært kambium fra stengel tunbalderbrå (Matricaria discoidea).

En bikollateral åpen ledningsstreng (amfifloisk ledningsstreng, gr. amphi - på begge sider; phloos - bark) har floem på begge sier av xylemet med et kambium på den ytre siden av xylemet. Denne typen finnes bl.a. i gresskar- og søtvierfamilien.

Konsentriske ledningsstrenger har floem i midten og xylem i en ringformet sone rundt (amfivasal ledningsstreng gr. amphi - rundt omkring; vas - rør) = endofloisk ledningsstreng) og finnes hos noen enfrøbladete planter. Xylem i midten og floem i en ring rundt kalles amfikribral ledningsstreng. Finnes hos bregner.

Myk kråkefot ledningsstreng stengel

Bilde 3. Tverrsnitt ledningsstreng hos myk kråkefot (Lycopodiella inundata/Syn Lycopodium inundatum). Xylem (rødfarget) omgitt av floem, en plektostele. To mørke flekker nederst på bilde er greinspor som kobler stelen med ledningsvev i blad

Ledningsstrengene i stengelen danner et todimensjonalt forgreinet nettverk som henger sammen med bladfestene. Ledningsstrengene grener seg ut til blad og sidegreiner via bladsporstrenger og grensporstrenger. Ledningsstrenger (også harpikskanaler og melkerør) danner et nettverk ved at de er innbyrdes forbundet med hverandre, kalt anastomose (gr. ana - gjennom; stoma - munn). Hos enfrøbladete planter løper ledningsstrengene i bladet parallelt med hverandre og disse er forbundet med små ledningsstrenger som går på tvers (kommisurale ledningsstrenger, l. commiscere - blande sammen). Diktom nervatur (gr. dicha - i to; temnein - skjære) kalles det når ledningsstrengene deler seg i to like store deler flere ganger etter hverandre.

Publisert 4. feb. 2011 10:33 - Sist endret 3. mars 2017 14:45