Sklerenkym

Sklerenkym (gr. skleros - hard; en - i; chymein - å helle) - Styrkevevsceller med varierende form og størrelse med tykke, oftest lignifiserte sekundærvegger. Er døde når de er ferdig utviklet. Sklerenkym består av fibre (fiberceller) og/eller sklereider. En samling sklerenkymceller kalles sklerenkym. I stengler og stammer kan det i barken lages en blandet sklerenkymring bestående av både fibre og sklereider. Fibre kan vokse og trenge seg imellom andre celler (intrusiv vekst (l. intrudere - trenge seg inn). Fibre finnes i floem (floemfibre) og i xylem (xylemfibre). Lengden av fibre varierer fra 1 mm til 25 cm avhengig av planteart.

Mye brukte floemfibre (bastfibre) er lin (Linum usitatissimum), ramie (Boehmeria nivea) i brenneslefamilien (Urticaceae), hamp (Cannabis sativa), jute (Corchorus sp.) og  kenaf (Hibiscus cannabinus).

Sklereider danner steinceller i pærer, men finnes forøvrig i harde plantedeler som nøtter, løkskjell, kongler og frøskall.

Sklerenkym i stengel

Bilde1. Sklerenkym med tykke cellevegger innsatt med lignin i stengelen fra squash (Cucurbita pepo).

Gresskar tverrsnitt stengel med sklerenkym

Bilde2. Tverrsnitt stengel gresskar med sklerenkym.

Steinceller pære

Steinceller i pære gir en knudrete overflate, og er en fare for tennene når man tygger.

 

Publisert 4. feb. 2011 10:50 - Sist endret 25. okt. 2017 13:22