Lav

Lav - Symbiose mellom en sopp (mykobiont) og en fotosyntetiserende (fotobiont) i form av en encellet alge (fykobiont, gr. phykos - alge) eller cyanobakterie (mikrobiont, gr. mikros - liten). Soppen tåler bedre uttørking enn algene og beskytter disse mot uttørking. Soppen er vanligvis en ascomycet (klassen Ascolichenes), eller mer sjelden en basidiomycet (klassen Basidiolichenes).

Det er kjent ca. 14.000 arter lav som vokser på bark, stein, greiner (kvistlav), trestammer og jord. Noen er fargete.  som består av symbiose mellom en fototrof grønnalge, blågrønnbakterie eller begge og en ascomycet. Mens de fototrofe finnes frittlevende vokser ascomyceten sjelden alene. En form for mutualisme eller parasittisme. Over og undersiden består av tettvevde hyfer, og det er et løst hyfelag under overflatelaget som inneholder de fototrofe. Soppen gir vann, mineraler og beskyttelse. Krustose vokser flatt og tett ned mot underlaget. Foliose er flate og bladlignende og vokser ikke så tett mot underlaget. Frutikose er opprette og greinete.

Lav formeres aseksuelt via fragmentering hvor spesielle spredningsenheter kalt soredier brytes av. Sorediene inneholder begge partnere. Noen lager ascosporer.

Algen kan være en grønnalge (Trebouxia, Coccomyxa, Cystococcus, Chlorella, Trentepohlia eller en blågrønnbakterie (Chroococcus, Nostoc, Scytonema, Gloecapsa). Lav vokser sakte, er følsomme for luftforurensninger og er ofte pionérplanter som danner grobunn for vekst av moser og andre planter. Xeromorfe lav tåler tørke i flere måneder og lav i fuktig klima har luftehull (cypheller, gr. kyphella - ørehull) på undersiden av thallus.

Lav deles etter voksemåte i: skorpelav (crustoselav, l. crusta - skall), bladlav (folioselav, l. folium - blad) og busklav (fruticoselav, l. fruticosus - busket). Lav kan ha en horistonal flat del, og eller en vertikal oppstikkende del (podetium, utvekst fra thallus,  gr. pous - fot).

Skorpelav danner tynne skorper fast forbundet til underlaget (stein, jord, bark) f.eks. kartlav og fokklav på fjellet.

  Bladlav har et rundaktig thallus og er festet til underlaget med flercellente hyfestrenger (rhiziner, gr. rhiza - rot). Periferien dannes av avrundete fliker som ikke er festet til underlaget.f.eks. islandslav.

 Navlelav er en egen gruppe bladlav som er festet i bare ett punkt. Busklav er løst festet til underlaget og stilket, buskaktige fra en smalere lavere del (reinlav).

Busklav

I et homomert thallus er algene jevnt fordelt over hele tverrsnittet. I et heteromert thallus, som er mest vanlig, er algene samlet i et eget lag. Sopphyfene danner oppsugningsorganer (haustorier, l. haurire - å drikke) i kontakt med algen eller bare legger seg omkring algene. Ytterst har lav et barklag hvor sopphyfene er tett sammenfiltret.

Lav inneholder stoffer som krystaller utskilt på hyfene, lavsyrer og lavstivelse (lichenin, et beta-blukan). Lavsyrer kan absorbere UV-stråling, og noen kan ha funksjon som reduserer beiting på laven. Usninsyre har gulaktig farge. Noen lavsyrer har karakteristisk fluorescens i UV. Noen gir karakterisk farge i reaksjon med klorin (hypokloritt i lut), 10% KOH,  eller parafenyldiamin i etanol. Noen av disse kjemiske reaksjonene blir brukt til artsbestemmelse, men DNA-sekvensering og strekkoding blir mer vanlig.

Lav formerer seg vegetativt på tre hovedmåter:

1) Via fragmenter.

2) Via soredier (gr. soros - hop, haug), en gruppe (nøster) av hyfer som omgir en algecelle, og som brytes av og spres i stort antall, gjennom sprekker i barklaget. Utenfor åpningen ligger nøstene som et pulver som kan blåses bort med vind eller spres med insekter.

3) Vegetativ formering kan også skje ved isidier (gr. isis - plante), som skilles fra sorediene ved at de har et barklag, og er skjellaktige utvekster fra lavoverflaten som brekker lett av og spres.

Seksuell reproduksjon hos soppen skjer ved utvikling av fruktlegemer i form av apothecier (skålformede) eller perithecier (krukkeformede nedsenket i thallus, gr. peri - omkring; theke - futteral, eske) som produserer ascosporer.

Ascolichenes deles i to underklasser: Pyrenocarpae med krukkeformede apothecier og Gymnocarpae med åpne apothecier. Apotheciene er ofte rødbrune. Når ascosporen spirer blir den til lav hvis algepartneren er tilstede. "Algen" kan imidlertid leve sitt eget liv utenfor laven.

Lav kan også formere seg ved pyknidier (gr. pyknos - tykk), krukkeformede beholdere som ligner perithecier, men lager avlange sporer (pyknokonidier). Hos noen lav finnes vortformede utvekster (cephalodier, gr. kephale - hode) som inneholder andre alger.

Noen lav gir fargen lakmus (7-hydroksyfenoxazon). Andre innholdsstoffer er lecanorsyre, usninsyre (dibenzofuranderivat), naftokinoner som rhodocladonsyre kan gi rødfarge på apotheciene hos Cladonia-arter, og parietin. Lav inneholder også polysakkarider som opplagsnæring som lichenan (beta-1,3- og 1,4-glykosider) og isolichenin som er alfa-glykosider.

Blomsterlav

Grynrødbeger (Cladonia coccifera) (kochenillelav) vokser på mosedekte steiner og har breie begre, gryn- og kornaktig på begge sider, gråhvite podetier (1-5 cm lange) og vortaktige skarlagensrødfargete apothecier på randen av begeret. Flere lavarter i begerlavslekten Cladonia med lignende utseende er glattrørbeger (Cladonia borealis) med lite grynaktig overflate og  pulverrødbeger (Cladonia pleurota). Blomsterlav (Cladonia bellidiflora) har grynete podetier, men er uten tydelig beger.

Kvitkrull

Kvitkrull (Cladonia stellaris) med gulhvite podetier som danner en tett topp hører med til slekten begerlav og er en av reinlavene. Kan danne et tett dekke i furuskog. Også brukt i gravkranser.

Grå reinlav

Grå reinlav (Cladonia rangiferina) med blågrå buskaktige greinete podetier med ensidig nodoverbøyde spisser, og som vokser på næringsfattig jordbunn i furuskog. Mørkefargete greinspisser er pyknidier. Finnes ofte sammen med lys reinlav og kvitkrull.

Lys og grå reinlav

Busklavene lys reinlav (Cladonia arbuscula) med gulhvite podetier og grå reinlav (Cladonia rangiferina).

Begerlavene (Cladonia) er en artsrik gruppe som etter morfologi blir delt i reinlav, pigglav (pigglav (Cladonia unicalis)), rødbegerlav, bleikbegerlav, trevlelav og traktlav

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:32 - Sist endret 7. mai 2019 11:22