Blågrønnbakterier

Blågrønnbakterier - Cyanobacteria (gr. kyanos - lasurstein, blå farge, bakterion - stav, stamme). Prokaryoter innen Bacteria. De fleste er autotrofe og har oksygenproduserende fotosyntese lik de høyere plantene. En- eller flercellete som kolonier eller filamenter, og finnes overalt i alle økosystemer(jord, vann, hav), også under ekstreme livsbetingelser (høy temperatur, høy saltholdighet). Veggen mangler cellulose og er lik den hos de Gram-negative bakteriene med tykt peptidoglykanlag, med en slimskjede kalt glykokalyks, som omgir den ytre lipopolysakkaridmembranen. Slimskjeden kan inneholde gule og brune fargestoffer (skytonemin). Peptidoglykanlaget er en polymer av N-acetylglukosamin og N-acetylmuraminsyre kryssbundet med aminosyrer.

Blågrønnbakteriene mangler cellekjerne og har kromatin diffust fordelt i cellen organisert som et sirkulært kromosom uten histoner og som kan finnes i flere kopier per celle. Det kan også finnes plasmider. Blågrønnbaktierene har klorofyll a og karotenoider, og vanligvis fykobiliproteiner bundet til membraner (thylakoidvesikler). Fykobiliproteiner er blåfargede åpne tetrapyroller bundet til proteinkomplekser og finnes som fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin. Fykocyanin har et absorbsjonsmaksimum ved 625-630 nm og fykoerythrin har et absorbsjonsmaksimum ved 570-580 nm. Fykobiliproteinene er samlet i strukturer kalt fykobilisomer.

Fotosyntesen skjer i thylakoidmembranene. Gloeobacter mangler imidlertid thylakoider. Rubisko finnes i karboksysomer. Proteinsyntesen skjer på 70S ribosomer. De fleste blågrønnbakteriene har glidebevegelser, men har aldri flageller. Blågrønnbakteriene har en type greinet stivelse som ligner på glykogen. Cellen inneholder også korn med cyanophycin som er en polymer av aminosyren aspartat hvor det er festet arginin. Fosfat er lagret som polyfosfatkorn.

Planktonblågrønnalger kan ha gassvesikler som er gassfylte rom omgitt av en membran, som er med å gi dem rett plassering i vannmassene. Vegetativ ukjønnet formering ved todeling ved innvekst av cellemembranen og veggen i cellens ekvator.

Det dannes forskjellige typer celler som endosporer, eksosporer og akineter (hvileceller med tykk vegg) under ugunstige miljøbetingelser. Akinetene er større enn de vegetative cellene og har stort innehold av cyanophycinkorn. Filamentformede (filamentøse) blågrønnbakterier kan avgi fragmenter som atskiller seg fra resten kalt hormogonium.

Flere blågrønnbakterier utfører nitrogenfiksering som skjer i spesielle tykkveggete celler kalt heterocyster med bare fotosystem I som ikke utvikler oksygen og som har lavt innhold av fykobiliner. ATP og redusert ferredoksin som trengs i nitrogenfikseringen lages av fotosystem I i fotosyntesen. Anabaena er eksempel på en blågrønnbakterie med heterocyster og celler som perler på en snor. Enkelte skjedeformede blågrønnbakterier som Gloeothece og noen marine Oscillatoria-arter fikserer nitrogen uten å ha heterocyster, men har en rekke celler som mangler fotosytem II og som kan utføre nitrogenfiksering. Noen lever i symbiose med lav, vannbregner (Azolla med nitrogenfikserende Anabaena azolla), moser, gymnospermer eller angiospermer. Cycadeer av slekten Gunnera har blågrønnbakterier (Nostoc) ved bladbasis som kan fiksere nitrogen.

Glaukofytter er encellete eukryoter i ferskvann som inneholder blågrønnbakterier som endosymbionter (cyaneller) i vesikler inne i cellene. Slike cyaneller er muligens et trinn i kloroplastevolusjonen. Blågrønnbakterier kan leve i omgivelser med ekstreme temperaturer. Under anaerobe betingelser kan noen blågrønnbakterier bruke hydrogensulfid som elektrondonor.

Noen blågrønnbakterier kan gi jordlukt fra vann forårsaket at geosmin, det samme stoffet som lages av Actinomyceter som gir lukt av jord.

Proklorofyttene Prochloron og Prochlorococcus er prokaryotiske alger som mangler fykobiliproteiner, men som har klorofyll b.

Trichodesmium er en rødfarget art som man mener har gitt opphav til navnet Rødehavet.

Anabaena, Microcystis og Aphanizomenon, Oscillatoria og Nodularia er arter som er vanlig ved masseopplomstring av bkågrønnbakterier.

Mange blågrønnbakterier produserer algegift. Anatoksin er en gift som lages av Anabaena og som overstimulerer muskelaktivitet. Microcystin og nodularin, og lygbyatoksin fra Lyngbya er eksempler på andre giftstoffer fra blågrønnbakterier. Microcystin som hemmer fosfataser.

Publisert 4. feb. 2011 10:11 - Sist endret 9. feb. 2018 13:53