Symbiose

Symbiose (gr. syn - sammen med; bios - liv) - To arter som lever sammen i en morfologisk sammenknytning. Omfatter mutualisme hvor samlivet gir begge artene fordeler. Kommensalisme hvor samlivet har betydning for den ene organismen, men uten verdi for den andre. Parasittisme hvor samlivet er skadelig for den ene av organismene.

 En for sterk spesialisering kan være en evolusjonsfelle. Den er lett å komme inn i, men vanskelig å komme ut av jfr.  kjempepanda/bambusbjørn (Ailuropoda melanoeluca) i Kina som er helt avhengig av bamusskudd,  og koala (Phascolarctos cinereus) som lever i Ø-Australia og som bare spiser  skudd fra Eucalyptus. Samarbeid er en gjensidig avhengighet mellom to organismer.

Symbiose er en intim og gjensidig avhengig assosiasjon mellom to arter, ofte som resultat av koevolusjon, og kan være enten mutualisme, parasittisme eller kommensalisme.  Mutualisme (+/+) (l. mutuus - gensidig, resiprok) er et gjensidig utvekslings- og nytteforhold mellom to arter.

Trofisk mutualisme hvor partnerene gir næring til hverandre.

Forsvarsmutualisme hvor en art mottar mat eller tilfluktssted i bytte mot å forsvare verten mot naturlige fiender.

Spredningsmutualisme hvor dyr fungerer som vektor og sprer pollen eller frø og får belønning i form av mat. Noen ganger er det blandet mutualisme hvor en pollinator også virker som frøpredator.  Eksemper på mutualisme er nitrogenfikserende bakterier slekten Rhizobium som danner rotknoller på erteplanter. Zooxanthella som er fotosyntetiserende dinoflagelleater i varmtvannskoraller. Dypvanns- og kaldtvannskoraller som Lophelia lever for mørkt til å ha mutualisme.

Mykorrhiza (sopprot) i form av ektomykorrhiza og endomykorrhiza på planterøtter. Lav er mutualisme mellom grønnalger (eller blågrønnbakterier) og sopp. 

Kommensalisme (+/0) vil si at to organismer lever på hverandre og  er nyttig for den ene arten, men ikke skadelig for den andre. Kommensalen gjør verken skade eller hjelper. Epifytter lever på et vertstre eller vertsplante.  Midd og andre insekter kan leve i reiret til sosiale insekter eller fugl.

 Predasjon (+/-) gir fordel for den ene arten. 

Parasittisme vil si at  parasitten henter næring og har en fordel på bekostning av verten. Hvis parasitten gjør at verten dør er den et patogen. Parasittisme kan lett utvikles til symbiose, for det er imot parasittens strategi å drepe verten. Dette prinsipp er ikke så viktig hvis parasitten bruker flere vertsarter. Parasittisme kan ende i "happy ending" med mutualisme. Det kan være konkurranse (-/-) mellom to eller flere organismer om ressurser og betingelser slik at begge blir hemmet i sin utvikling, f.eks. planter som konkurrerer om lys, vann og næring. 

Amensalisme (-/0) er en form for konkurranse mellom to arter, hvor den ene blir hemmet og den andre ikke. Det er flytende overganger mellom disse.   Symbiose er sannsynligvis en meget viktig mekanisme under evolusjonen.  Det samme gjelder koevolusjon av arter som er avhengig av hverandre, men hvor det er en adapsjon tilstede før mutualismen utvikles.  Organismene utvikler seg som deler av et økosystem, og istedet for "artenes opprinnelse" kan man også si "økosystemenes utvikling". Eksempler på arter som koevolverer er fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata)-fjellbjerk,  rød furubarveps (Neodiprion sertifer) og vanlig furubarveps (Diprion pini) - furu. Spissmus (Sorex) og andre musearter spiser eggkokongene til furubarveps. Barkbiller (Ips typographus)-gran. Enkelte ganger har disse insektene store økninger i bestandene, for så å synke igjen. Hva styrer disse bestandsoscillasjonene ? Både fjellbjørkemåler og liten høstmåler legger egg i bjerketrærne om høsten og om våren klekkes larver (lauvmark) som kan snauspise bjerka over store områder.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:53 - Sist endret 27. okt. 2020 13:33