Haustorium

Haustorium (fl. haustoria) (l. haustus - øse; haustor -vanntrekker) - Flercellet utvekst fra en parasitterende plante som har til funksjon å gjennomtrenge (penetrere) verten og suge opp (absorbere) vann og næring fra denne. Spesielle hyfer til parasitterende sopp som trenger inn i levende celler for å kunne absorbere næring fra vertsplanten. Haustoriet danner en fysisk og fysiologisk bro mellom verten og parasitten.

For alle parasittplanter, noe som har skjedd flere ganger under evolusjonen, blir det dannet et flercellet oppsugingsorgan, et haustorium. Haustoriet trenger inn i vertsplantens stengel, stamme eller rot, og kobler sammen plantevertens ledningsvev med planteparasitten. Det skjer overføring av vann, næringssalter, fotosynteseprodukter (sukker, aminosyrer, nukleotider), samt proteiner. Det er også mulighet for overføring av virus, mRNA og retrotransposoner mellom parasitt og vert, og transporten kan gå i begge retninger. Via haustoriet kan det også skje horisontal genoverføring, spesielt til mitokondriene. Planteparasittene er hemi- eller holoparasitter, fakultative eller obligate. Misteltein (Viscum sp), som har beholdt evnen til fotosyntese er en obligat stengelparasitt, det samme er neslesnyltetråd (Cuscuta sp). Skjellrot på hassel og or,samt Striga er rotparasitter, hvor frøspiring hos sistnevnte blir indusert av strigalaktoner.  

Haustoriet for biotrofe plantepatogene sopp er ikke flercellet, og består bare av sopphyfer.

Publisert 4. feb. 2011 10:24 - Sist endret 19. okt. 2016 11:22