Blåbær

Blåbær (Vaccinium myrtillis L.) i lyngfamilien (Ericaceae), eng. bilberry,  har kantete vintergrønne stengler, og krypende rhizom. Blomst med rosafarget klokke- eller krukkeformet blomsterkrone. Bær blårødfarget av anthocyaniner, i noen tilfeller svartfarget, eller sjeldent hvite eller grønnhvite.

Blomstrer med rødrosa kuleformete blomster tidlig om våren, hvor begeret er redusert, lite utviklet og danner bare en ringformet krage. Blomsten er avsnørt mot spiisen og kanten av blomsten er tilbakerullet. Nektar utskilles fra griffelbasis.

Blåbærblomster

Pollenknappene åpnes som rør som drysser ut pollen på pollinerende insekter Sentralt plassert placenta gir opphav til mange frø. Blåbær vokser i barskog, blåbærgranskog eller blåbær furuskog, på moer, lyngheier, og på fjellet kan den vokse i skillet mellom snøleier og rabber. 

Blåbær

Mørkeblå bær dannet fra fruktknute med 4-5 rom. Blåbær kan være dekket av et lag med voks som sprer lyset og gir en blågrå farge på blåbæret. Det tynne vokslaget kalles dogg. Voksen kan skrapes av med fingrene. Svartfargete blåbær mangler et slikt vokslag. Bærene spres med fugl og pattedyr, hvor avføringen blir blåfiolett farget. 

Vanlige blåbær inneholder opptil 15 forskjellige antocyaniner: cyanidin, delphinidin, petunidin, peonidin ogmalvidin, bundet til sukker (glukose, galaktose, arabinose, rhamnose, xylose). Det er mest delphinidiner, etterfulgt av cyanidiner, petunidiner, malvidiner og peonidiner.  I tillegg inneholder bærene organiske syrer, garvestoffer (proanthocyanidiner, ellagitanniner) flavonol glykosider (quercetin, katekiner), hydroksycinnamatsyrer,og vitamin C (askorbinsyre). Antocyaninene er rød i sur løsning (lav pH) og blå i alkalisk (basisk løsning, høy pH), og virker som antioksidanter sammen med vitamin C. Blåbær gir blå farge på tenner og tunge, og på hendende når man plukker dem. Kromosomtall 2n=24. Blåbær har oransjerødt innhold til forskjell fra kultiverte amerikanske blåbær (Vaccinium corymbosum) som har et mer hvitt og gjennomsiktig innhold. 

Svartfarget blåbær

En varietet av blåbær har svartfargete bær.

Blåbærplukker

Plukking av blåbær er en trivelig og meningsfull aktivitet.

Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette
Der var det bare blått i blått så langt du kunne se
Så satte de seg ende ned så spiste de seg mette
Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det
Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang
Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang
Først sang det i et melkespann så klang det i et krus
Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus.

Blåbærturen, Alf Prøysen.

Blåbær har høstfarger og bladfelling.

Høstfarger på blåbærblad

Høstfarger på blåbærblad. Bladene har sagtannet kant. 

Blåbær har vintergrønne stengler på de yngste delene av blåbærplanten etter bladfelling

Vintergrønne stengler fra blåbær

Vintergrønne stengler med langsgående vingekanter fra blåbær (Vaccinium myrtillis). Spisse vinterknopper tiltrykket mot stengel. På eldre stengler er det gråbrun bark. Underjordiske utløpere gir vegetativ formering. Blåbærene inneholder meget små frø. 

Blåvær (Vaccinium myrtillus)  kan hybridisere med tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og danner hybriden Vaccinium x intermedium (Ruthe) som har egenskaper som minner om begge foreldrene. Til forskjell fra blåbær inneholder tyttebær bare cyanidinglykosider.

Kultiverte blåbærarterarter: V. australe; V. lamarkii; V. myrtilloides; V. ovatum.

Blåbær kan bli brukt til faring av rødvin. 

Lysmikroskopibilder fra stengelen til blåbær

Blåbærstengel

Bilde 1. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis).

Blåbær tverrsnitt stengel

Bilde 2. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Detalj fra epidermis og innover i stengelen. Ledningsvevet innerst.

Tverrsnitt stengel blåbær

Bilde 3. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Spalteåpninger i epidermis. Lengst til høyre sekundært xylem (vedvev) med vedrørselementer med stor tverrsnittdiameter, trakeider med liten diameter, samt langsgående rekker med margstråleceller (parenkym) som danner margstråler.

Blåbærstengel tverrsnitt

Bilde 4. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Detalj. Sklerenkym  med tykke cellevegger øverst lengst til venstre, deretter sekundært floem (silvev) (blå farge) og sekundært xylem (vedvev) med vedrør (stor diameter) og trakeider (liten diameter) (rosafarget, med de fargestoffene som er brukt til å farge lysmikroskopipreparatet) .

Tverrsnitt blåbærstengel

Bilde 5. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Detalj. Lengst til venstre overgang mellom xylem og marg med parenkym.

Tverrsnitt blåbærstengel spalteåpning

Bilde 6. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Spalteåpning i epidermis. Epidermis er dekket av tykk kutikula. Innenfor epidermis parenkymceller med kloroplaster.

Tverrsnitt stengel blåbær, marg

Bilde 7. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Detalj fra marg med parenkymceller som inneholder stivelseskorn (amyloplaster) og cellevegger med plasmodesmata. Margparenkym brukes som et lager for opplagsnæring, og plasmodesmata indikerer symplastinnlasting av fotosynteseprodukter via margstrålecellene.

Marg blåbærstengel

Bilde 8. Tverrsnitt av stengel fra blåbær  (Vaccinium myrtillis). Detalj fra marg med parenkymceller som inneholder stivelseskorn (amyloplaster) og cellevegger med plasmodesmata.

Tilbake til hovedside

Publisert 18. mai 2016 09:30 - Sist endret 14. okt. 2020 11:03