Organiske syrer

Organiske syrer er syrer fra organisk materiale. De vanligste er karboksylsyrer med en syregruppe (-COOH). Når syregruppen ikke er protonisert (-COO-), altså saltet,  får syren betegnelsen -at.

Eksempler på organiske syrer er maursyre, eddiksyre (acetat), propionsyre (propionat), smørsyre (butyrat), oksalsyre (oksalat), melkesyre (laktat), eplesyre (malat), kiniksyre, sitronsyre (sitrat), pyrodruesyre (pyruvat), 2-oksoglutarat, klorogensyre, shikiminsyre (shikimat), vinsyre (tartrat) og benzosyre (benzoat). Endelsen -at benytter man for saltene av syren (-COO-),  mens endelsen -syre anvendes som navn på den protoniserte syren (- COOH). Sitronsyre og eplesyre er vanlige organiske syrer i frukt og bær.

Citrat, 2-oksoglutarat, succinat, fumarat og malat er organiske syrer som inngår i sitronsyresyklus. Pyruvat er endeprodukt i glykolysen.  Laktat (melkesyre)  blir laget ved fermentering av pyrodruesyre (pyruvat), og blir også laget av melkesyrebakterier.  Oksalsyre kan i reaksjon med kalsium gi kalsiumoksalatkrystaller i planteceller. Shikimat er et mellomprodukt i shikimatbiosynteseveien. Acetat er en vanlig karbonkilde for vekst av bakterier. Aerobe eddiksyrebakterier omsetter etanol til eddiksyre (acetat).

Flere av de organiske syrene kan i metabolismen bli omdannet til aminosyrer og vice versa katalysert av enzymene aminotransferaser: e.g. oksaleddiksyre-asparaginsyre (aspartat aminotransferase), pyruvat-alanin, 2-oksoglutarat-glutamat,

Smørsyre (butyrat, CH3CH2CH2COO-) har meget ubehagelig lukt og smak. Smørsyre kan bli dannet ved anaerob fermentering hos smørsyrebakterier, og  kan gi vond kroppslukt fra kroppshulrom. Smørsyre finnes også i geite- og sauemelk, noen typer ost, og i sjokolade laget i Hershey-prosessen.

Vinsyre (tartarsyre)

Vinsyre (tartarsyre, l- tartarum - vinstein) er en toprotisk syre (2,3-dihydroksybutandioiksyre, COOH(CHOH)2CCOH, C4H6O6, E334), eller som saltene kaliumhydrogentartrat (hvite krystaller vinstein, kremortartari) og kaliumnatriumtartrat-tetrahydrat (Rochellesalt), og  finnes i frukt som vindruer og citrus, samt rosiner. Vinsyrekrystaller i vintønner og vinflasker etter fermentering (gjæring) av vindruer. Louis Pasteur oppdaget de chirale egenskapene, stereoisomere og rotering av planpolarisert lys til høyre eller venstre, til vinsyrekrystaller (natriumammoniumtartrat) av vanlig tartarsyre og paratartarsyre. Vanlig tartarsyre er dekstrarotatorisk (D-(-)-tartarsyre). Pasteur oppdaget at de polyhedriske krystallene fra vanlig tartarsyre hadde en speilform i levorotatorisk L-(+)-tartarsyre. Kalium-natriumtartrat i Fehlings væske for påvisning av reduserende sukker. Krystaller av kaliumnatriumtartrat- tetrahydrat (KNaC4H4O6-2H2O) har piezoelektriske egenskaper som respons på mekanisk berøring.

Oksalsyre

Gjøkesyre (Oxalis acetocella) i gjøkesyrefamilien, engsyre (matsyre, surblad, Rumex acetosa) i slireknefamilien (Polygonaceae), småsyre (Rumex acetocella)  og rabarbra er planter med forholdsvis høyt innhold av oksalsyre. Oksalsyre felles ut som kalsiumoksalat i reaksjon med kalsium. Oksalsyre blir benyttet som middel mot varraomidd i bikuber. Større mengder oksalsyre er helseskadelig, og man må ikke bruke rabarbrablad i salat. 

Gjøkesyre

Gjøkesyre eller gaukesyre (Oxalis acetosella) vokser skyggefullt om våren, ofte sammen med hvitveis. Gaukesyre har både åpne (chasmogame) om våren,  og lukkete blomster (kleistogame) seinere på vekstsesongen.

Eplesyre (malat)

d

Sitronsyre 

Sitronsyre (citrat, sitrat)

Organiske syrer

Tilbake til hovedside

Publisert 15. des. 2016 15:22 - Sist endret 11. mai 2023 10:40