Benzosyre

Benzosyre (benzenkarboksylsyre) er kjemisk bygget opp av en karboksylsyre festet til benzenring (C6H5COOH) og finnes naturlig i mange planter blant annet i tyttebær og tranebær.

Salter av benzosyre kalles benzoat (C6H5COO-), for eksempel natrumbenzoat (C6H5COONa) brukt som antimikrobielt holdbarhetsmiddel i matvarer (E-211), som kaliumsalt (E212), mens benzosyre  har E-nummer E210. Benzosyre (C6-C1) inngår som et mellomprodukt i biosyntesen av andre stoffer i planter e.g.hydroksybenzosyrer som 4-hydroxybenzosyre som inngår i ubikinon og plantehormonet  salicylsyre (2-hydroksybenzosyre); para-amino-benzosyre som inngår i folat (vitamin B9); m-topolin (meta-topolin et cytokinin) samt 2-aminobenzosyre (anthranilsyre, anthranilat).

Benzosyre har fått navn fra benzoin, en velluktende harpiks (balsamresin, gum benjamin) fra barken til  busker og trær i slekten Styrax i styraksfamilien (Styracaceae), klad Asterider, fra SØ-Asia (Sumatra, Java, Thailand) e.g. Styrax benzoin (Sumatrabenzoin), Styrax tonkinensis (Siammbenzoin). Benzoin inneholder flere forskjellige stoffer blant annet benzosyre. Benzoin brukt i parfyme, kjent allerede fra antikken.

Benzosyre blir i kroppen hos herbivore og mennesker omsatt til hippursyre.

Tilbake til hovedside

Publisert 8. juni 2020 10:06 - Sist endret 8. juni 2020 10:10