Asterider systematikk planter

Sympetalae/Asteridae. Asterider omfatter ordnene Ericales og Cornales. Asterider er teniunucellate hvor nucellus dannes fra veggen i makrosporangiet. I tillegg: Euasterider I (Lamiidae): Garryales, Gentianales, Lamiales og Solanales. Euasterider II (Campanuliidae): Apiales, Aquifoliales, Asterales, Dipsacales.

Orden Cornales

Omfatter familiene Cornaceae, Hydrangeaceae og Loasaceae.

Hydrangeaceae (hortensiafamilien) (eng. Hydrangea family)

Busker, lianer eller urter. Inneholder iroider og rafider (krystaller). Motsatt stilte blad. Tokjønnete blomster, og randblomstene kan være sterile. Tokjønnete blomster med 4-5 begerblad og kronblad. Nektarplate. 2-5 sammenvokste fruktblad med undersittende til halvt undersittende fruktknute. Frukten en loculicid eller septicid kapsel. Frø har ofte vinge. Philadelphus - uekte sjasmin; Hydrangea -hortensia (store sterile blomster med begerblad og små fertile blomster. Febrifugin (alkaloid)); Dichroa febrifuga (febrifugin). Decumaria; Deutzia; Fendlera; Schizophragma.

Cornaceae (kornellfamilien) (eng. Dogwood family)

Trær og busker med motsatte hele blad.4 begerblad og kronblad. 4 pollenblad. Svøpblad. 2-3 sammenvokste fruktblad. Frukten en drupe.Inneholder iroider.  Cornus suecica; Cornus florida; Cornus nuttalli; Cornus mas - vårkornell, kornellkirsebær. River man bladene fra Cornus forsiktig i to deler henger de sammen i vedrørselementene i xylemet. Cornus alba "Sibirica" med røde kvister. Davidia; Nyssa; Mastixia.

Loasaceae

Urter med motsatte blad. Brennhår og stive hår. 5-talls oversittende blomst. Fissenia; Plakothira.

Nyssaceae (sumptrefamilien)

Nyssa - sumptre; Davidia involucrata - duetre, lommetørkletre.

Orden Ericales

25 familier og ca. 9.500 arter. Omfatter familiene Actinidiaceae, Clethraceae, Cyrillaceae, Ebenaceae, Ericaceae, Lecythidaceae, Myrsinaceae, Polemoniaceae, Primulaceae, Sapotaceae, Sarraceniaceae, Styracaceae, Ternstroemiaceae, Theophrastaceae, Theaceae

Ericaceae (lyngfamilien) (eng. Heath family)

Mykotrofe treaktige trær, busker, lianer. Noen mykoparasittiske uten klorofyll. Kan ha eviggrønne blad, ofte erikoide blad som tåler tørke. Innrullet bladkant, og spalteåpninger inne i hulrommet dannet fra det sammenrullete bladet.  Tokjønnet helkronet (sympetal) blomst (3-5 tallig). Pollenblad med horn. Pollenbladåpning med pore eller sprekk. 2-10 fruktblad. Nektarvev ved basis av fruktknuten. Frukten bær, kapsel eller steinfrukt. Arctostaphylos uva-ursi - mjølbær (folia uvae ursi, fenolglykosider (arbutin) og metylarbutin. Hydrolyse av arbutin gir et difenol som umiddelbart oksideres til et hydroquinon. Det finnes også større mengder gallotannin fra pentagaaoylglukose, flavonoider, triterpender, monotropein (et iridoid) og picein (et hydroksyacetofenon)); Rhododendron-arter (acetylandromedol, giftige diterpener) underslekt Rhododendron (eviggrønne, 10 pollenblad), underslekt Azalea (løvfellende, 5 pollenblad); Vaccinium myrtillus - blåbær (folia myrtilli, fructus myrtilli); Vaccinium vitis-idaea - tyttebær (folia vitis idaeae); Gaultheria procumbens (salicylat-metylester, skarp lukt, flyktig olje); Arbutus unedo - jordbærtre/bærarbutus inngår i maki-vegetasjon, og har rød frukter (arbutusbær) med ruglet overflate; Arbutus menziesii - madrona; Arctostaphylos alpina - rypebær har flott rød høstfarge); Erica arborea - trelyng (knuteformete utvekster på rot (bruyérerot) gir brukes til å lage pipehoder, mye kiselsyre gjør at treverket brenner dårlig); Oxydendrum; Oxycoccus macrocarpus - stortranebær; Kalmia angustifolia (giftig diterpen acetylandromedol). Andromeda; Arbutus; Bejaria; Cavendishia; Ceratiola; Chamaedaphne; Chimaphila; Corema; Empetrum; Gaylussacia; Leucopogon; Lecothoe; Lyonia; Monotropa; Monotropsis; Pieris; Pterospora; Pyrola.

Empetraceae (kreklingfamilien)

Erikoide blad. Kan plasseres i Ericaceae. Empetrum nigrum  - krekling (sammenrullet blad, saftig bær med steiner, særbu); E. hermaphroditum (hermafroditt).

Monotropaceae (snylterotfamilien)

Kan plasseres i Ericaceae. Monotropa (mykotrof parasitt uten klorofyll. Skjellformede blad. Monotropsis; Pterospora.

Pyrolaceae (vintergrønnfamilien)

Kan plasseres i Ericaceae. Vintergrønne. Undersittende blomst. Kapsel med små frø. Pyrola

Sarraceniaceae (eng. Pitcher plant family)

Insektspisende planter. Velutviklet fangstfelle. Store hengende blomster. Frukten en loculicid kapsel. Sarracenia purpurea (insektsfanging). Rosettblad utformet som kanne med glatt innside og med lokk. Darlingtonia; Heliamphora.

Polemoniaceae (floksfamilien) (eng. Phlox family)

Urter eller små busker. Tokjønnete blomster. 5 sterkt sammenvokste begerblad danner et rør, 5 sammenvokste kronblad. 5 pollenblad. 3 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute. Frukten en loculicid kapsel. Frøskallet slimete når det fuktes. Alophyllum; Collomia; Eriastrum; Gilia; Ipomopsis; Leptodactylon; Linanthus; Microsteris; Navarretia; Polemonium. Phlox.

Theaceae (tebusk-, kameliafamilien) (eng. Tea family)

Trær eller busker med læraktige blad. Inneholder garvestoffer og sklereider. Tokjønnete blomster. 5-7 begerblad og overgang fra høyblad til begerblad. 3-5 sammenvokste fruktblad. Frukten er en loculicid kapsel.  Camellia sinensis - tebusk (folia theae, koffein, theobromin, theophyllin, γ-N-etylglutamin (ikke-proteinaminosyre). Eviggrønn med læraktige blad. Bare tebusker som skal brukes til frø tillates å blomstre på teplantasjene. To varieteter av te plantes: China-typen (var. sinensis) og Assam-typen (var. assamica). Tebladene høstes etter skudd-dannelse som kan initieres etter tynning av busken. En hvilende endeknopp som bryter lager først to skjellaktige blad som faller av og deretter et lite blad kalt fiskeblad. Deretter følger fire normale blad før skuddet strekker seg og går inn i hvile igjen. Plukking skjer gjerne hver 14. dag. Knoppen og de to øverste bladene gir den fineste teen. Grønn te er ufermentert og fargen beholdes ved umiddelbar rask oppvarming og inaktivering av enzymer. Inneholder catechiner som hører med til gruppen flavonoider. Oolong er delvis fermentert og svart te er fermentert. Bladene spres utover store nett laget av jute eller nylon hvor det blåses varm luft over dem. Etter litt mindre enn et døgn brytes bladene istykker mellom ruller slik at oksiderende enzymer og fenoler blandes sammen. Fermenteringen skjer ved en eksogen mikrobiell prosess og enzymatisk oksidasjon  av catechiner og det dannes theaflaviner som gir teen den karakteristiske fargen, smak og lukt. Prosessen avsluttes med oppvarming; Camellia japonica - kamelia (vakker blomstring); Franklinia; Gordonia; Stewartia.

Sapotacae (sapodillefamilien) (eng. Spodilla family)

Trær og busker. 100 slekter med 1000 arter med pantropisk utbredelse. Inneholder triterpenoider og cyanogene glykosider. Hvitfarget lateks. Tokjønnete blomster med 4-8 begerblad og kronblad. 8-16 pollenblad motsatt kronbladene vanligvis alternerende med staminodier. 2-mange sammenvokste fruktblad med oversiddende fruktknute og axil placentasjon. Frukten er et bær. Frø med hardt skinnende frøskall og stort hilum.   Argania sideroxylon; Vitellaria paradoxa; Manilkara zapota - sapodilletre (Sapodilla. Chicle brukes til tyggegummi, nå erstattet av syntetiske polymere); Manilkara-arter (balata. Lateks til tyggegummi); Palaquium-arter (møbeltre (nyatoh) f.eks. P. gutta (guttaperka, tyggegummi); Butyrospermum paradoxum -sheasmørtre (olje); Synsepalum dulcificum - mirakelbær (frukten får sur mat til å smake søtt og skyldes glykoproteinet miraculin); Baillonella toxisperma (saponiner, fiskegift); Chrysophyllum cainito (bærfrukt (caimito); Achraz zapota - Sapodilletre (tyggegummi fra barken. Frukten spises i tropiske områder); Pouteria sapota - storsapote (spiselig frukt); Pouteria viride (grønn sapote); Pouteria caimito - gulsapote (spiselig steinfrukt); Pouteria campechina - amarillosapote. Chrysophyllum; Madhuca; Palaquium; Planchonella; Sideroxylon;

Styracaceae (styraksfamilien)

Aromatisk harpiks i hulrom. Styrax tonkinensis (benzoe tonkinensis, Siambenzoin, et balsamresin); Styrax benzoin (sumatrabenzoin); Styrax paralleloneurus (sumatrabenzoin); Halesia - snøklokketre.

Ebenaceae (daddelplomme-, ibenholtfamilien)

Vedplanter med hard ved. Inneholder mørkefargete naftokinoner. Diospyros ebenum -ibenholt (naftokinonderivater gir mørk farge på kjerneveden. Møbeltreverk); Diospyros kaki - kaki, persimmon (tøkjønnet tre, tomatrød spiselig frukt som spises når den er overmoden. Sharonfrukt); Diospyros lotus - daddelplomme (blåsvart frukt); Diospyros digyna (olivengrønn frukt (svartsapote)

Primulaceae (nøkleblomstfamilien) (neg. Primrose family)

22 slekter med 800 arter. Urter. Blomsten helkronet, undersittende og femtallig. Noen har heterostyli. Sentral placentasjon i kapsel. Inneholder triterpensaponiner og garvestoffer. Luktstoffer fra rot f.eks. p-metoksysalisylsyremetylester. Kan ha gulrød resin. Frukten er en kapsel. Cyclamen-arter - alpefiol (giftige saponiner. Hypokotyleknoll); Primula-arter (flores primulae, radix primulae. Giftig pga. primin (benzokinonderivat, hudirriterende). Dimorf heterostyli); Primula obconica - begernøkleblom (primin); Primula x pubescens - hageaurikkel; Soldanella alpina - alpeklokke; Anagallis arvensis - nonsblom (blomst åpne midt på dagen i godt vær); Lysimachia - fredløs; Anagallis - pimpernell; Androsace; Dodecatheon; Douglasia; Glaux; Hottonia; Samolus; Trientalis.

Myrsinaceae (eng. Myrsine family)

Trær, busker eller lianer. Noen epifytter. Harpikshulrom med farget harpiks. Inneholder garvestoffer, triterpenoid saponiner og benzokinoner. 3-5 sammenvokste fruktblad. Frukten er en drupe. Ardisia; Embelia; Myrsine.

Strychnaceae (stryknintrefamilien) 

Giftige bitterstoffer, iridoid-glykosdier (loganin). Strychnos nux-vomia (semen strychni. Inneholder alkaloidene stryknin og brucin); Strychnos icaja (stryknin fra barken); Strychnos ignatii (Ignatius-bønner); Strychnos toxifera (ung bark gir kurare og inneholder (+)-tubocurarin, C-toxiferin).

Marcgraviaceae 

Marcgravia (Lianer i tropisk regnskog. Hemiepifytt. Nederste del av planten med blad som fester seg til barken på vertstreet. Opptil 15 m over bakken brer skuddene seg utover med endestilte blomsterstander

Orden Dilleniales

Dilleniaceae 

Dillenia indica (spiselig frukt).

Orden Actinidales

Actinidiaceae 

Bærfrukt. Actinidia chinensis - kiwikattebusk (kiwi (frukt), dyrkes på New Zealand, fikk navnet etter nasjonalfuglen etter konkurranse om navn på frukten fra planten som vokser i Asia); Actinidia arguta - grønnkattebusk.

Orden Paeoniales

Paeoniaceae (pionfamilien) 

Paeonia - pion (coenocytisk embryoutvikling, hageplanter).

Orden Elatinales

Elatinaceae (evjeblomfamilien)

Små vann- eller sumpplanter med motsatte blad. 3-5 tallsblomster. Kapsel.  Elatine.

Orden Aucubales

Aucubaceae

Aucuba japonica - vinterpryd (eviggrønn prydbusk).

Orden Adoxales

Adoxaceae (moskusurtfamilien)

1 art. Adoxa moschatellina - moskusurt (moskuslukt av hexanol, hexenol, hexenal, benzymalkohol).

Orden Vitales

Omfatter familiene Leeaceae og Vitaeae.

Vitaceae (vinfamilien) (eng. Grape family)

Klatreplanter og slyngplanter med klatretråder plassert motsatt bladene. Klatretrådene er omdannete blomsterstander. Festing ved tvinning eller hefteskiver. 4-5 begerblad, kronblad og pollenblad. 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er et bær med 4 frø. Vitis vinifera - vinranke, vin (vin, proanthocyanidiner, ellagitannin (garvestoffer). Små grønnfarge velduftende blomster. Saftig søtt bær. Forskjellige type vinranker av typen Pineau noir, Cabernet, Chardonney. Tørkete druer gir rosiner, korinter og sultanarosiner. Europeisk V. vinifera ble i 1876 skadet av rotlus fra Amerika. V. vinifera ble deretter podet på den resistente V. labrusca; Cissus antarctica (stueplante); Parthenocissus tricuspidata - rådhusvillvin (slyngtråd med hefteskive); Ampelopsis.

Orden Santalales

Omfatter familiene Eremolepidaceae, Loranthaceae, Olacaceae, Opiliaceae, Misodendraceae, Santalaceae og Viscaceae.

Olacaceae

Ptychopetalum olacoides (lignum muira puama, afrodisiakum)

Santalaceae (sandeltrefamilien)

Vedplanter eller urter. 3 fruktblad. Santalum album (lignum santali album, sandeltre).

Viscaceae (mistelteinfamilien) (eng. Christmas mistletoe family)

Epifyttiske parasitter med haustorier, ofte på trær. Leddet stengel hvor det kan brekke av biter. Enkjønnete blomster. 3-4 tepaler, 3 pollenblad og 3-4 sammenvokste fruktblad. Udifferensiert frøemne med 2 megagametofytter. Frukten er et klebrig bær med ett frø uten frøvegg.  Viscum album (herba visci albi. Inneholder viscotoxin (et lektin). Parasitter på trær bl.a. lind); Phoradendron tomentosum=serotinum - amerikansk misteltein (viscotoxin, phoratoxin); Phoradendron villosum (phoratoxin er et giftig disulfidprotein). Arceuthobium; Dendrophthora.

Loranthaceae (eng. Mistletoe family)

Epifyttiske parasitter med røttene utviklet som haustorier. Motsatte blad. 2-3 fruktblad. Atkinsonia; Gaiodendron og Nuytsia er utviklet som rotparasitter. Mange fuglepollinerte med fargerikt blomsterdekke. Amyema; Cladocolea; Dendrophthoe; Helixanthera; Pithirusa; Psittacanthus; Struthanthus; Loranthus.

Opiliaceae

Fruktknute med ett hulrom med 1-4 frøemner.

Misodendraceae

Eremolepidaceae

Orden Aralidiales

Araliaceae (bergflettefamilien)

Vedplanter med spredte blad. 5 begerblad, kronblad og pollenblad. 2-mange fruktblad. Steinfrukt eller bær. Falcarinon (kontaktallergen) Acanthopanax (Eleutherococcus) senticosus (taigarot, eleuthero. Roten har vært brukt i folkemedisin); Hedera helix - bergflette, eføy (folia hederae, klatrerøtter, håndlappede og helrandete blad (eldst, ved blomstring) avhengig av alder, blomstrer om høsten, giftig pga. et saponinglykosid (hederin); Panax ginseng (radix ginseng. Tørkede røtter fra 3-6 år gamle planter brukes i folkemedisin. Inneholder ginsenosid (triterpensaponiner) som deles i 3 hovedgrupper: panaxosider, ginsenosider og chikusetsusaponiner. Kan være erstattet med røttene fra Panax quinquefolium); Fatsia papyrifera (rispapir); Fatsia japonica - fatsia (stueplante); Aralia elata (hageplante); Kalopanax; Tetrapanax papyriferum - rispapirtre (marg brukt til rispapir fra Kina, kinesisk papir); Aralia spinosa (fandens spaserstokk med barktorner).

Orden Solanales

7 familier med ca. 7.400 arter. Omfatter Boraginaceae, Convolvulaceae, Cuscutacae; Hydrophyllaceae og Solanaceae. Radiærsymmetriske blomster.

Solanaceae (søtvierfamilien) (eng. Potato/nightshade family)

Trær, busker, urter, slyngplanter. Blomstene samkronet (sammenvokst) radiære undersittende (5-talls). Pollenblad, fruktblad og kapsel vokst sammen til et nebb. Urter med bikollaterale ledningsstrenger. Inneholder tropan-, pyridin-, steroidalkaloider og hydroksycoumariner. 2 fruktblad. Frukten et bær eller kapsel. Frøene flate. Atropa bella-donna - belladonnurt (folia belladonna, radix belladonna. Inneholder alkaloidene atropin, hyoscyamin, og scopolamin. Atropin kan dannes fra (-)-hyoscyamin under ekstraksjonsprosessen); Capsicum annuum - paprika, søt pepper (fructus capsici); Capsicum frutescens - chili (fructus capsici acer, capsaicin gir peppersmaken, chili, cayennepepper); Datura stramonium - piggeple (folium stramonii, semen stramonii, atropin (blanding av -hyoscyamin og +hyoscyamin), hyoscin. Atropin hemmer muskarin reseptoren og fungerer som kompetitiv og reversibel hemmer av bindingen av acetylcholin til receptoren. Atropin utvider pupillen i øye, i meget små konsentrasjoner mot diaré og virker som motgift mot nervegifter (organofosfater)); Hyoscyamus niger - bulmeurt (folia hyscyami); Duboisia aromatica; Duboisia myoporoides (tropanalkaoider atropin og scopolamin); Scopolia carniolica - giftblomst (atropin, hyoscyamin, scopolamin); Lycopersicon esculentum - tomat (navn fra Mayisk tomatl. Rød farge på moden tomat skyldes karotenoidet lycopen, når tomat modner omdannes grønne kloroplaster til røde kromoplaster. Kjertelhår skiller ut 2-tridecanon og fenolforbindelsene rutin og klorogensyre, gir karakteristisk lukt. Tomat burde egentlig hatt navnet Solanum esculentum. Dyrkete arter selektert for selvpollinering, på friland sørger vind for at plantene blir ristet nok, i drivhus må de ristes manuelt eller bruke humler. Seleksjon har gitt en mengde varieteter med forskjellig form og farge. I 1994 laget Calgene en genmodifisert tomat kalt Flavr savr med antisens-RNA-teknikk for polygalakturonase for å hemme modningsprosessen. Firmaet Cetus Corporation brukte antisens-RNA-teknikk for enzymet som lager ACC i syntesen av etylen ); Nicotiana rustica - bondetobakk; Nicotiana tabacum  - virginiatobakk (nikotin, anabasin, anatabin. Nikotin kan omdannes til nikotinsyre (niacin) ved behandling med et kraftig oksidasjonsmiddel (dikromat-svovelsyre eller permanganat); Solanum-arter (giftig solanin, aglykonet kalles solanidin); Solanum melongena - eggplante (fruktkjøttet brunfarges når skallet fjernes, kan ha bitter smak); Solanum dulcamara - slyngsøtvier (stipites dulcamarae); Solanum melongena - aubergin, Solanum tuberosum - potet (tetraploid 2n=48), amylum solani (stivelse), α-solanin, α-chaconin. I lys blir poteten grønn ved at leukoplaster omdannes til kloroplaster, samtidig øker innholdet av solanin i poteten. Hungersnød i Irland 1845 skyldtes potettørr-råtesoppen Phytophthora infestans, bruk av rotknollen i formering gir spredning av nematoder, sopp og viroider. Potetsorten "Pioneer" kan formes fra frø); Solanum hendersonii - Jerusalemsøtvier (stueplante); Mandragora officinarum - alrune (inneholder alkaloidene hyoscyamin, scopolamin og mandragorin); Physalis alkekengi - jødekirsebær, Japansk lykt (rødoransje beger omkring rødt spiselig bær. Physalisfrukt); Withania somnifera (Inneholder alkaloidene tropin, pseudoatropin, hygrin, cuscohygrin, anaferin og anahygrin. Withanolid (steroidalkaloid); Cyphomandra betacea - tamarillo (tretomat); Physalis ixocarpa - tomatillos; Petunia x hybrida - praktpetunia (hageplante, mange former); Brunfelsia calycina (stueplante); Browallia speciosa (stueplante); Schizanthus - splittblomst (hageplante). Capsicum; Cestrum; Datura; Lycianthes; Lycium; Mandragora.

Convolvulaceae (vindelfamilien) (eng. Morning glory family)

Slyngplanter. Klatrer med stengel. Har lateks og bikollaterale ledningsstrenger. Inneholder alkaloider, glykoretiner (glykosider av hydroksyfettsyrer. Mange giftige. Tokjønnete store traktformete 5-tallsblomster med 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er en kapsel. Convolvulus scammonia (radix scammoniae, resina scammoniae, cuscuhygrin); Ipomoea purga (tubera et resina jalapae); Ipomoea batatas - batat, søtpotet, kumar (oppsvulmet rotknoll, gulfargen skyldes karotenoider, lianer med vakre trompetfargede blomster); Ipomoea tricolor =I. violaceae; Rivea corymbosa (frø med hallucinogen effekt brukt av Aztecerne. Inneholder ergotalkaloidet ololiuqui, lysergsyreamid, ergosinin og ergosin (peptidalkaloider); Calystegia sepium - strandvindel; Convolvolus tricolor - trikolorvindel; Exogonium purga - jalapa-planten (tuber jalapae, resina jalapae som inneholder ipurganol, jalapin, β-metylesculletin, palmitin- og stearinsyre); Bonamia; Calystegia; Dichondra; Evolvulus; Jacquemontia; Merremia; Porana; Stylisma.

Cuscutaceae (snyltetrådfamilien)

Cuscuta - snyltetråd.

Boraginaceae (rubladfamilien) (Eng. Borage family)

Urter eller busker med ustilkete helrandete blad. Vanligvis radiærsymmetrisk undersittende samkronet blomst. Svelgskjell. Blomsterstanden er en ensidig kvast (skruekvast eller sikksakkvast). Stive hår på stengel og blad. Frukten dannet av to fruktblad gir 4 smånøtter, drupe eller shizokarp. Kroker på frukt eller beger deltar i dyrespredning (zoochori). Inneholder kiselsyre, alkaloider, γ-linolensyre, naftokinoner, allantoin (N-forbindelse). Alkanna tinctoria (radix alkannae, alkannin (naftokinonderivat, fargestoff); Borago officinalis - agurkurt (frø med umettede fettsyrer bl.a. γ-linolensyre. Inneholder også små mengder med pyrrolizidinalkaloider (lycopsamin, supinidin viridiflorat); Lithospermum officinale; Lithospermum ruderale; Lithospermum erythrorhizon (shikonin er et naftokinon som gir farge på røttene, brukes som fargestoff i medisin og kosmetikkindustri); Heliotropum peruvianum -ekte heliotrop; Pulmonaria officinalis - lungeurt (herba pulmonariae); Symphytum officinalis - valurt (radix symphyti. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder pyrrolizinalkaloider (lasiocarpin) som gir leverskader og er kreftfremkallende); Echium; Anchusa officinalis - oksetunge; Cynoglossum officinale - hundetunge (radix cynoglossi). Amsinckia; Boureria; Cordia; Cryptantha; Cynoglossum; Ehretia; Hackelia; Lappula; Mertensia; Myosotis - forglemmegei; Onosama; Onosmodium; Plagiobothrys; Tournefortia;

Buddlejaceae

Buddleja.

Hydrophyllaceae (honningurtfamilien) (eng. Waterleaf family)

Urter eller busker. Tokjønnete 5-tallsblomster (svikler) med 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er en kapsel. Phacelia tanacetifolia - vanlig honningurt; Eriodictyon californicum (resin som inneholder eriodictyol, Xanthoeriodictyol, chrysoeriodictyol, flyktige oljer og garvestoffer). Draperia; Eucrypta; Ellisia; Hydrolea; Nama; Nemophila; Lemmonia; Romanzoffia.

Globulariaceae  (kuleblomstfamilien)

Globularia - kuleblom.

Martyniaceae

Proboscidea louisina - (muldyrgrep er frukt med kroker som festes til bein på dyr)

Pedaliaceae

Harpagophytum procumebens (radix harpagophyti. Har vært brukt i folkemedisin. Harpagosid (bitterstoff, iridoidglykosid); Sesamum indicum - sesamplanten (sesamolje, diarylfuranofurani lignaner: sesamin, sesaminol og sesamolinol som også virker som antioksidanter).

Hippuridaceae (hesterumpefamilien)

Hippurus vulgaris - hesterumpe.

Orden Gentianales

Omfatter Apocynaceae, Asclepiadaceae, Gentianaceae, Loganiaceae og Rubiaceae. Tynnvegget megasporgangium med ett integument. Bikollaterale ledningsstrenger, med indre flom dvs. primært floem som ligger inne i primært xylem. Radiærsymmetriske blomster.

Gentianaceae (søterotfamilien) (eng. Gentian family)

Urter, busker eller noen mykoparasitter som mangler klorofyll. Hele motsatte blad uten stilk. Kvastformet blomsterstand. Inneholder iroider, og bitterstoffer (gentiopikrosid, swertiamarin), xanthon-derivater (gentisin). Frukten er en kapsel. Centaurium erythraeae (herba centaurii); Gentiana lutea - gulsøte (radix gentianae. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder et bitterstoffglukosid (gentiopicrin)); Gentiana purpurea - søterot (bitterstoffer); Swertia chirata (folia swertiae); Exacum affine - bitterurt (stueplante); Gentiana nivalis - snøsøte (sol og høy temperatur for å åpne blomsten). Eustoma; Gentianella; Halenia; Sebaea; Sabatia.

Rubiaceae (maurefamilien) (eng. Coffee/madder family)

Trær, busker, lianer eller urter. Har ikke bikollaterale ledningsstrenger. Inneholder iridoider, alkaloider, garvestoffer. Rafidekrystaller. Tokjønnete blomster ofte med heterostyli. Frukten er kapsel, bær, drupe, eller shizokarp. Cinchona officinalis, C. ledgeriana og andre Cinchona-arter - kinintre (cortex chinae, inneholder kinin, kinidin og cinchonidin (indolalkaloider), feberbark, barken oppslemmet i vann ble brukt som antimalariamiddel mot parasitten Plasmodium med kinin som det aktive agens. Naturlig kinin er idag erstattet av atabrin, klorokinin og primakin. Kinin ble også tilsatt som et bitterstoff til Tonic water); Remijia purdieana og R. pedunculata (cupreabark har kopperrød farge og inneholder kinin og en stereoisomer av kinin kalt kinidin); Cephaëlis ipecacuanhae (radix ipecacuanhae, emetin, cephaelin); Galium har store bladlignende øreblad på stengelen stilt motsatt eller i krans, Galium odoratum - myske (herba asperulae, coumarin); Pausinystalia johimbe (cortex yohimbe. Barken inneholder et indolalkaloid yohimbin. Har vært brukt i folkemedisinen som afrodisiakum; Coffe arabica - kaffetreet (semen coffeae, koffein, theobromin og theophyllin (metylxanthiner). Eviggrønn busk. Steinfrukt med to frø. Når perikarp og frøskall er fjernet blir kaffebønnen igjen. Det er to hovedtyper kaffe: mild og hard. Mild kaffe lages ved å åpne perikarpen og frøene fermenteres i vann. De tørkes deretter i solen og det ytre sølvaktige frøskallet (testa) fjernes. Hard kaffe lages ved at frukten først soltørkes for deretter brennes slik at sukker omdannes til karamell og gir bønnen karakteristisk lukt og smak. Bønnene har høyt innhold av niacin (et av B-vitaminene)); Coffea canehpora- robustakaffe (treet mindre utsatt for sykdom, men gir dårligere kvalitet. Høyt innehold av kaffein); Coffea liberica (mer bitter smak og billigere, frukten faller ikke av busken); Rubia tinctorum - krapp (radix rubiae tinctorum, alizarin); Cephaelis ipecacuanha - brekkrot (sirupus Ipecacuanhae, brekkmiddel. Inneholder alkaloidene cephaelin, emetin (antiamøbemiddel), og psychotrin); Ixora griffithiana (stueplante); Pentas lanceolata (stueplante); Gardenia jasminoides - gardenia (blomster med god lukt). Borreria; Cinchona; Galium; Hamelia; Hedyotis; Ixora; Mussaendra; Pavetta; Palicourea; Pentas; Randia; Rondeletia; Serissa; Tarenna;

Apocynaceae (gravmyrtfamilien) (eng. Milkweed family)

Trær, busker, lianer, klatreplanter eller urter. Noen er sukkulente. Bikolleterale ledningsstrenger. Melkeaktig lateks. Inneholder indolalkaloider, hjerteglykosider, iridoider. Oppsvulmet griffel som kan utskille viscin. Frukten er en belgkapsel.  Aspidosperma quebracho-blanco (cortex quebracho); Catharanthus roseus=Vinca rosea - rosegravmyrt (vincristin og vincaleucoblastin (Vinca-alkaloider), raubasin, spindelgifter som hemmer celledeling, antikreftmiddel); Rauvolfia serpentina og Rauvolfia vomitoria (radix rauwolfiae. Inneholder alkaloidene reserpin, rescinnamin og deserpidin. Blodtrykknedsettende og muskelavsllappende, sedativ, serpentin); Acokanthera abyssinica (ouabain (pilegift, hjerteglykosid); Acokanthera schimperi (ouabain fra veden); Nerium oleander (oleandrin (digitaloid, hjerteglykosider, tørketålende eviggrønn giftig busk med hvite eller røde blomster); Strophanthus-arter (frøene inneholder strophanthin (strophanthidin er aglykonet (digitaloid, hjerteglykosid), sarmentogenin, pilegift, semen strophanti, afrikanske lianer)); Pachypodium namaquanum (stengelsukkulent); Thevetia peruviana (giftig pga. cerebrin, neriifolin, thevetin, peruvosid (digitaloid, hjerteglykosider)); Vinca minor - vanlig gravmyrt (vincamin (alkaloid)); Vinca major - storgravmyrt (krypende busk, vokser skyggefullt, blå blomster); Allemanda; Funtumia elastica - Lagos silkegummitre (lateks, afrikansk gummi); Carissa macrocarpa (bærfrukt, natalplomme); Landolphia gummifera (lateks, lianer); Adenium (hjerteglykosider); Apocynum cannabinum (cymarin er et hjerteglykosid). Cyanchum; Ceropegia; Gonolobus; Hoya; Matelea; Mandevilla; Plumeria; Secamone; Stapelia; Trachelospermum.

Asclepiadaceae (svalerotfamilien)

Hjerteglykosider. Marsdenia cundurango (cortex condurango, condurangin (bitterstoff)); Cyanchum vincetoxicum - svalerot (vincetoxin (bitterstoff)); Asclepias-arter (silkeurt, giftige); Ceropegia debilis - knollranke (stueplante); Ceropegia woodii - hjerteranke (stueplante); Stapelia-arter - ordensblomst; Hoya carnosa - vanlig voksblomst (stueplante); Hoodia-arter (stengelsukkulenter); Dischidia rafflesiana (epifytt).

Gelsemiaceae

Gelsemium sempervirens (alkaloidene gelsemin og sempervirin).

Orden Lamiales

Omfatter familiene Acanthaceae, Avicenniaceae, Bignoniaceae, Buddlejaceae, Gesneriaceae, Lamiaceae, Lentibulariaceae, Myoporaceae, Oleaceae, Orobanchaceae, Plantaginaceae, Scrophulariaceae. Bruker oligosakkarider til lagring istedet for stivelse.

Oleaceae (oljetrefamilien) (eng. Olive family)

Trær, busker eller lianer. Inneholder iroider og fenolglykosider. Blomster med 4 begerblad og kronblad, og 2 pollenblad og fruktblad. Frukten er kapsal, samara, drupe eller bær. Fraxinus excelsior - vanlig ask (folia fraxini, særbu eller flerbu); Fraxinus ornus - mannaask (lite tre med 5 til 9-delte blad og hvite blomster. Vokser i middelhavsområdet. Manna, sukkerrik harpiks. Kutter man i barken på den varme og tørre årstiden kommer det ut et gult fargeløst eksudat. Manna som består vesentlig av D-mannitol, sammen med D-glukose og D-fruktose og oligosakkarider.); Olea europaea - oliventre (oleum olivae, oljerik steinfrukt, folia oleae. Oliven er drupe med en tynn epikarp som skifter farge fra grønt til purpursvart under modning og inneholder mye linolsyre. Frukten lutes for å fjerne bitter smak hvis den skal spises og deretter blir den saltet. Den fineste oljen som kaldpresses er jomfruolje "virgin oil".); Ligustrum vulgare - vanlig liguster (eviggrønn busk eler tre, hvite blomster med god lukt; Syringa vulgaris - hagesyrin (hageplante); Syringa reflexa - nikkesyrin (hageplante); Jasminum nudiflorum - gul jasmin (god lukt); Jasminum officinale - hvitjasmin; Jasminum odoratissimum (gule blomster, god lukt); Forsythia - gullbusk (hageplante, blomst på bar kvist, heterostyli); Phillyrea; Ptychopetalum olacoides og P. uncinatum (Muira puama laget av ved, bark og rot brukt i folkemedisin). Chioanthus; Forestiera; Jasminum - jasmin; Ligustrum; Noronhia; Mendora; Osmanthus.

Plantaginaceae (kjempefamilien) (eng. Snapdragon family)

Vanligvis urter med buenervete blad i rosett. Inneholder triterpenoid saponiner, fenolglykosider eller hjerteglykosider. Tokjønnete blomster i aks eller hode. 4-tallsblomster.2 sammenvokste fruktblad. Frukten en septicid kapsel. Planteose (trisakkarid i frøene). Plantago lanceolata - smalbladkjempe (herba plantaginis); Plantago psyllium - loppekjempe (semen psyllii, psyllium er et karbohydratkolloid (slim)); Plantago ovata (semen, testae plantaginis ovatae, frøskall med psyllium. Avføringsmiddel); Plantago major - groblad (gromiddel, herba plantaginis, frø med klebrig slim); Littorella -tjønngras.

Scrophulariaceae (maskeblomstfamilien) (eng. Figwort family)

Urter. Zygomorf 5-talls blomst. Ligner på leppeblomstfamilien, men maskeblomstene har kapsel dannet fra to fruktblad og inneholder mange frø. Firkantet stengel med motsatte blad. Hel- og halvparasitter. Inneholder iroider (aucubin, catalpol), hjerteglykosider (cardenolider), og saponiner. Digitalis purpurea - revebjelle (folia digitalis, digitoxin (hjerteglykosid)); Gratiola officinalis (herba gratiolae. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder en triterpensyre (betulinsyre) og et triterpensaponin (gratiolin); Verbascum-arter - kongslys (flores verbasci); Veronica officinalis (herba veronicae); Calceolaria - tøffelblomst (stueplante); Torenia - snuteblomst (stueplante); Hebe; Mimulus - gjøglerblom; Linaria - torskemunn; Anthirrhinum majus - hageløvemunn; Lathraea - skjellrot (helsnylter. Skjell på jordstengelen er hule med kjertler som skiller ut vann); halvsnyltere: Pedicularis - myrklegg, Melampyrum - marimjelle (svarte blad farget av aucubin og catalpol), Odontites - rødtopp; Castilleja, Euphrasia - øyentrøst, og Rhinanthus - engkall; Paulownia tomentosa - keisertre (parktre, lange lysfiolette blomsterstander); Striga (parasitterer røtter til hirse, mais, sukkerrør, erteplanter og andre rotvekster og gir store avlingstap i tropiske og subtropiske strøk); Euphasia officinalis (Tørkede blomsterskudd har vært brukt i folkemedisin). Manuela; Scrophularia; Selago; Sutera.

Orobanchaceae (snylterotfamilien) (eng. Broomrape family)

Urter. Hemi- eller holoparasitter. En til mange haustorier. Skjellformete blad.  Inneholder iridoider, fenolglykosider og orobanchin. Planten blir svart når den tørkes. Orobanche - snylterot (helparasitt).

Lentibulariaceae (blærerotfamilien) (eng. Bladderwort family)

Insektspisende planter, akvatiske eller våtmark. Stilkete kjertelhår skiller ut slim og enzymer.2 fruktblad. Frukten en kapsel. Utricularia - blærerot (vannplante med insektfangende blærer); Pinguicula - tettegras (fanger insekter, kan også leve som epifytt i tropiske områder).

Acanthaceae (akantusfamilien) (eng. Acanthus family)

Urter eller klatreplanter med motsatte blad. Inneholder iridoider, alkaloider, diterpenoider, fenolglykosider. Har cystolitter. Tokjønnete bilaterale blomster ofte med fargerike bracter. 2 sammenvokste fruktblad. Frukten er en kapsel som åpner seg eksplosivt under uttørking. Aphelandra squarrosa var. lleopoldii (stueplante); Jusicia=Adhathoda vasica (vasicin (alkaloid); Crossandra undulifola (stueplante); Ruellia devosiana (stueplante); Beloperone guttata - rekeplante (stueplante); Jacobinia carnea (hageplante); Acanthus - akantus. Asystasia; Aphelandra - zebraplante; Barleria; Dicliptera; Eranthemum; Fittonia; Justicia; Odontonema; Pachystachys; Ruellia; Sanchezia; Strobilanthes; Thunbergia; Beloperone; Crossandra; Acanthus balcanicus (inspirasjon til akantusranker på søylekapitel); Hygrophila- og Crossandra-arter (afrodisiakum); Adhatoda vasica - malbarnøtt.

Bignoniaceae (trompetfamilien) (eng. Bignonia/trumpet creeper family)

Riktblomstrende slyngende og klatrende planter, busker og trær. Inneholder iridoider og fenolglykosider. Tokjønnet bilateral blomst med 5 begerblad og kronblad. Filamentene på pollenblad vokst sammen med kronblad. 2 sammenvokste fruktblad med oversittende fruktknute. Frukten en lang septicid eller loculicid kapsel. Frøene flate og mangler endosperm. Spathodea campanulata (prydtre); Jacaranda mimosaefolia -  Jacaranda er et prydtre, vakre blader og fiolette blomster, men palisandertre (rosentre) er fra slekten Dahlbergia i erteblomstfamilien (Fabaceae); Catalpa bignonioides - trompettre (prydtre, hvite blomster med fiolette flekker, lange kapselfrukter); Kigelia - leverpølsetre; Crescentia cujete (kalabas (krukkeformede beholdere fra frukten); Campsis; Tecoma capensis; Tecoma radicans (luftrøtter); Bignonia ignea; Bignonia buccinatoria; Bignonia argyroviolaceae (tre kloformede småblad som fester planten); Tabebuia impetiginosa (páu d´Arco eller taheebo er innerbarken og har vært brukt i folkemedisin); Incarvillea - hagegloxinia. Arrabidaea; Adenocalymma; Tabebuia

Gesneriaceae (fagerblomstfamilien) (eng. Gesneriad family)

Urter i tropiske områder. Noen epifytter. Store fargerike blomster. Enkle motsatte blad. Tokjønnete bilaterale blomster med 5 sammenvokste kronblad. 4 pollenblad. 2 fruktblad med parietal placentasjon. Frukten septicid eller loculicid kapsel eller bær. Små frø.  Streptocarpus x hybridus - vrifrukt (stueplante); Sinningia speciosa; Sinningia hybrida - fagerblomst (stueplante); Saintpaulia ionantha - usambarafiol (stueplante); Achimenes longiflora - skjevkrone (stueplante); Columnea gloriosa -ildkolumne (stueplante); Cyrtandra (stueplante); Aeschynanthus (sukkulent epifytt); Gloxinia . Aeschyanthus; Besleria; Chirita; Gesneria; Kohleria;

Verbenaceae (jernurtfamilien) (eng. Verbena family)

Trær, busker, urter eller lianer. Ofte med torner. Firkantet stengel. Vedplanter. Innholder iridoider og terpenoider. Tokjønnete bilaterale blomster. Frukten drupe eller shizocarp. Tectona grandis - teaktre (teak (hard, mørkfarget og holdbar ved), tectochinon (anthrakinon), desoxylapachol); Lantana camara - ildkrone, vandreblom (prydbusk med fargerike blomster. Giftig frukt pga. pentasykliske triterpener (lantaden A og B); Verbena officinalis (herba verbenae, verbenalin); Verbena hastata (blå vervain har vært brukt i folkemedisin. Inneholder bitterstoffet verbenalin); Vitex agnus-castus - kyskhetstreet (frø med skarp smak gir munkepepper (skal ifølge historien dempe kjønnsdrift), agnusid); Lippia triphylla; Clerodendron thomsonae. Avicennia (mangrovetrær) kan også plasseres i Avicenniaceae. Citharexylum; Duranta; Glandularia; Lantana; Lippia; Priva; Petraea; Stachytarpheta;

Lamiaceae (leppeblomstfamilien) (eng. Mint family)

220 slekter med 5000 arter. Urter, busker eller trær. Firkantet stengel. Blomsten er ensymmetrisk (zygomorf) 5-tallig med to lepper. 2 sammenvokste kronblad danner overleppe og 3 kronblad danner underleppe. 4-5 pollenblad. Insektpollinering. Blader i krans eller motsatt stilt. Drupe, to fruktblad danner 4 smånøtter. Eteriske oljer fra kjertelhår (mono- og sesquiterpener, bitterstoffer og garvestoffer).  Galeopsis segetum (herba galeopsidis); Hyssopus officinalis - isop (herba hyssopi, pinocamphon, isopinochampon og thujon); Lamium album - dauvnesle (flores albi); Lavendula angustifolia subsp. angustifolia (flores, aetheroleum lavandulae, lavendelolje, linalool, limonen, kamfer, cineol, borneol, linalylacetat); Lavendula officinalis=angustifolia - lavendel  Lavendula latifolia (aetheroleum spicae); Leonurus cardiaca (herba leonuri); Lycopus europaeus (herba lycopi); Marrubium vulgare (herba marrubii. Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder et hydroksiditerpenlakton bitterstoff (praemarrubiin)); Melissa officinalis - hjertensfryd (folia melissae, citral, citronellal, quercitrin, rhamnocitrin, apigenin og luteolin ); Mentha piperita - peppermynte (folia menthae piperitae, aetheroleum menthae piperitae, mentol, menton); Mentha spicata var crispa (folia menthae crispae); Mentha arvensis var piperascens (japansk minzolje); Ocimum basilicum - basilikum (estragol og mindre mengder cineol, fenchol, linalool og metyleugenol. Mye brukt krydder. Viktig bestanddel i  drikken Chartreuse); Origanum majorana -majoran (herba majoranae); Oregano vulgare - oregano (herba origani, thymol og carvacrol, pizzakrydder); Orthosiphon aristatus (folia orthosiphonis); Pogostemon cablin; Pogostemon patschouli (patschouli-olje. Patsjuki. Parfyme fra blad); Rosmarinus officinalis - rosmarin (krydderbusk, tørkede blad til krydring av hønsefugl, symbol på trofasthet, folia et aetheroleum rosmarini, kamfer, cineol, α-pinen, borneol, inneholder også fenolsyrer (rosmarinsyre), trisykliske diterpener: rosmaridifenol, carnosol, rosmanol, rosmadial); Salvia officinalis -te-salvie (folia salviae, aetheroleum salviae, camphor, cineol og bisykliske monoterpenoid ketoner: thujoner (mangler hos S.lavandulifolia) og flavoner, diterpener (carnosol, rosmanol)); Salvia triloba (folia salviae trilobae, cineol, thujon); Satureja hortensis; Thymus vulgaris - suppetimian (herba et aetheroleum thymi, thymol, cymen, carvacrol); Thymus sepyllum (herba serpylli, thymol, carvacrol); Coleus x hybrida - praktspragle (stueplante, mange former); Nepeta cataria (Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder en flyktig olje (cis-trans-nepetalakton); Collinsonia canadensis (Tørket rotstokk har vært brukt i folkemedisin); Hedeoma pulegiodies (Pennyroyal er tørkede blad og blomster som har blitt brukt i folkemedisin). Ajuga; Callicarpa; Clerodendrum; Holmskioldia; Hyptis; Nepeta; Plectranthus; Premna; Pycnanthemum; Scutellaria; Stachys; Vitex; Teucrium;

Callitrichaceae (vasshårfamilien)

Vannplanter. Callitriche.

Orden Aquifoliales

Aquifoliaceae (kristtornfamilien) (eng. Holly family)

Trær eller busker med spredte læraktige blad. Glatt bark. Enkjønnete blomster, dioike. Kort griffel som kan mangle. Inneholder iroider. Frukten en fargerik drupe. Ilex paragueariensis - matébusk (koffeinholdig blad gir maté-te (Paraguay te) eller yerba maté, folium mate); Ilex aquifolium - krisstorn (eviggrønne blad, giftige røde bær). Ilex vomitoria med høyt innehold av kaffein.

Orden Apiales

Omfatter familiene Apiaceae, Araliaceae, Hydrocotylaceae og Pittosporaceae.

Apiaceae = Umbelliferae (skjermplantefamilien) (eng. Carrot family)

Urter, busker, trær eller lianer. Stengel hul mellom nodiene. Blomster i dobbeltskjerm laget av småskjermer. Umbelliferae henspiller på den skjermformete blomsterstanden.  5 begerblad, kronblad og pollenblad. Frie kronblad hvite eller gule. 2 fruktblad med fri grifler og griffelfoten danner nektarium. Eteriske oljer. Inneholder monoterpener, triterpenoider, furanocoumariner, hydroksycoumariner og polyacetylener. Svulmende oppblåste bladslirer. Spredtstilte sterkt oppdelte blad. To delfrukter (merikarp) med fem furer (ribber) hengende på en karpofor (fruktholder) og oljekanaler (vittae) i fruktveggen. Karbohydrat lagres som umbelliferose, et trisakkarid. Endosperm inneholder petroselensyre. Ammi visnaga (fructus ammi visnagae, khellin, visnadin (dihydropyanocoumarin); Anethum graveolens (fructus anethi, dill, D-karvon); Angelica archangelica - kvann (fructus angelicae, radix angelicae, pehllandrener. Inneholder også furanocoumariner (psoralener) som er fototoksiske, mutagene og karsinogene (angelicin, bargapten, imperatorin, xanthotoxin); Carum carvi - karve (fructus carvi, aetheroleum carvi, karve, (+)-carvon, (+)-enantiomeren til carvon lukter karve, mens (-)-enantiomeren av carvon lukter peppermynte. Karveolje inneholder (+)-carvon og (+)-limonen); Centella asiatica (Gotu kola har vært brukt i folkemedisin. Inneholder saponinglykosider (brahmosid og brahminosid, madecassosid og asiaticosid)); Coriandrum sativum (fructus coriandri, koriander, (+)-linalol (fenylpropan), inngår i blandingskrydderet karri, koriandrin, koriandron A og koriandron B). Korianderolje inneholder (+)-linalool, limonen, α-pinen, γ-terpinen, p-cymen og kamfer); Myrrhis odorata - spansk kjørvel; Daucus carota spp. sativus (gulrot, pelerot med tykk cortex, toårig, oransje farge skyldes β-karoten, pektin); Dorema ammoniacum (ammoniacum); Ferula assa-foetida (asa foetida, illeluktende svovelrik gummiharpiks har blitt brukt i folkemedisin kalt Laser i Iran og India og Hingu i gamle Sanskrit skrifter. Inneholder isobutylpropanyldisulfider og andre sulfider, terpender og asaresinotannol); Ferula gummosa (galbanum); Foeniculum vulgare - fennikel (fructus, aetheroleum foeniculi, anethol (terpen)); Levisticum officinale - løpstikke (radix levistici); Petroselinum crispum ssp. crispum (fructus, radix petroselini, persille, apiol, myristicin, petroselinsyre); Pimpinella anisum - anis (fructus anisi, aetheroleum anisi, anis, anethol, pimpinellin (furanocoumarin); Pimpinella saxifraga - gjeldkarve (radix pimpinellae); Trachyspermum ammi (fructus ajowani). Heracleum-arter gir kontaktallergi pga fotosensitiserende furanocoumariner (psoralener). Conium maculatum - skarntyde, giftkjeks (coniin, Sokrates´ giftbeger). Cicuta virosa - selsnepe (giftig cicutoxin (polyacetylen)); Oenanthe crocata (giftig oenanthotoxin (polyacetylen); Apium graveolens - selleri (var. dulce kalles stangselleri og bladstilkene som er oppsvulmet ved basis spises, var. rapaceum gir knollselleri med oppsvulmet rot); Chaerophyllum bulbosum; Pastinaca sativa -pastinakk (gulfarget pelerot, xanthotoksin (furanocoumarin som virker som molluscosid); Eryngium -strandbeger; Ammi visnaga (furanochromoner, khellin, visnagin, khellol, khellinol, pyranocoumariner (visnadin, samidin); Sium sisarum - sukkerrot (sukkerholdig rot). Angelica; Aralia; Bupleurum; Chaerophyllum; Eryngium; Ferula; Heracleum; Hydrocotyle; Lomatium; Pimpinella; Sanicula; Schefflera.

Pittosporaceae

Pittosporum tobira - pittosporum (prydbusk i middelhavsområdet).

Orden Dipsacales

Omfatter familiene Adoxaceae, Caprifoliaceae, Dipsacaceae, Diervillaceae, Linnaeaceae og Valerianiaceae.

Dipsacaceae (kardeborrefamilien)

Urter med motsatte blad. 2 fruktblad. Nøtt.Dipsacus - kardeborre; Scabiosa - skabiosa.

Caprifoliaceae (kaprifolfamilien) (eng. Honeysuckle family)

Vedplanter med motsatte blad. Zygomorfe 5-tallsblomster. 2-5 fruktblad. Iroider. Sambucus nigra -svarthyll (flores sambuci, rutin (flavonoid), sambunigrin (cyanogent glykosid); Weigelia floribunda - klokkebusk; Kolkwitzia amabilis - klokkeris; Viburnum opulus - krossved (giftig, sterile skiltblomster, inneholder coumariner (scopoletin)); Viburnum tinus - laurbærkrossved (eviggrønn busk); Symphoricarpus racemosus -snøbær; Lonicera caprifolium - ekte kaprifol (god lukt av blomster); Lonicera etrusca - etruskisk kaprifolium (pollineres av nattsvermere, best lukt om natten, klatrende lian).

Valerianaceae (vendelrotfamilien)

Urter med motsatte hele blad. 3 fruktblad. Nøtt. Iroider. Valeriana edulis; Valeriana officinalis - legevendelrot (radix valerianae, isovalerianasyrebornylester, mono- og sesquiterpener); Valeriana wallichii; Valerianella locusta; Centranthus ruber - rød sporeblomst (hageplante); Fedia cornucapiae - algiersalat (hageplante).

Orden Asterales

Omfatter familiene Asteraceae, Campanulaceae, Calyceraceae, Goodeniaceae, Menyanthaceae, og Stylidiaceae. Opplagsnæring som inulin. Inneholder ellaginsyre.

Asteraceae (= Compositae, korgplantefamilien)

Ved siden av orkideene den største av plantefamiliene. Blomster i kurv dannet av en kurvbunn med skiveblomster nærmest sentrum og randblomster ytterst, omgitt av høyblad (kurvsvøpblad/kurvdekke). Fem begerblad mangler eller er omdannet. Fem kronblad er vokst sammen til et rør (rørkrone) eller kan ha en tunge og danner tungeformete eller leppeformete blomster. Fem pollenblad sammenvokst til et rør. To sammenvokste fruktblad, og frukten er en akene/cypsyla/nøttefrukt hvor begeret inngår i spredningsorgan.  Prestekrager har tungeformete blomster i kanten (tungekroner) og rørkroner innerst. Tunbalderbrå og reinfann har rørkroner. Løvetann har tungekroner. Begerblad kan danne fnokker eller spisse agner. Kan inneholde melkesaft. Inneholder polyacetylener, sesquiterpenlactoner, flavonoider, alkaloider, inulin og fruktaner. Frukten er en achene.  Achillea millefolium - ryllik (herba millefolii, sesquiterpen lactoner (achillin, achillifolin, millefin, dihydroparthenolid og balchanolid og azulener. ); Arnica montana - solblom (flores arnicae. Inneholder sesquiterpenlactoner (helenalin og dihydrohelenalin) som kan være giftige og allergifremkallende); Artemisia absinthium - malurt (herba absinthii, absinthin, absintholid (sesquiterpenlactoner)); Artemisia abrotanum (herba abrotani); Artemisia dracunculus - estragon (methylchavicol); Artemisia cina (flores cinae, santonin (sesquiterpenlacton); Artemisia vulgaris - burot (herba artemisiae); Artemisia annua (artemisinin); Calendula officinalis - ringblomst (flores calendulae); Carthamus tinctorius - fargetistel (flores carthami, safflowerolje; carthamin (rødt fargestoff)); Centaruea cyanus (flores cyani); Chamaemelum nobile (fores athemidis); Chrysanthemum cinerariifolium= roseum - rosekrage, pyretrumplanten (flores pyrethri, pyrethrum, pyrethriner f.eks. cinerin virker som insekticid); Chrysantheumum vulgare - reinfann (flores tanaceti); Chrysantheum parthenium (Har vært brukt i folkemedisin); Cichorium intybis - sikori (radix cichorri, roten brukt til kaffeerstatning. Inneholder bitre sesquiterpenlaktoner (lactucin, lactucopikrin), cichoriin (et coumaringlukosid), malton (et pyron), taraxasterin (et triterpen) og inuliner (fruktaner). Bitterhet skyldes sesquiterpenlactoner);, cv. foliosum har spiselige blad); Cichorium endivia - endivie (krusete, rosettformede blad brukes til salat); Cnicus benedictus (herba cardui benedicti. Inneholder et bitterstoff diterpenlacton (cnicin). Har vært brukt i folkemedisin); Cynara scolymus - artisjokk (navn fra arabisk ardischauki som betyr jordtorne. Umodent blomsterhode spises hvor braktene er oppsvulmet. Inneholder karbohydrater, ester av caffeinsyre, 5-caffeoylquininsyre (klorogensyre). Bitterheten av bladene skyldes sesquiterpen lactoner (cynaropicrin), inneholder også flavonoider (luteolin, apigenin)); Echinacea angustifolia (echinacin); Echineacea purpurea = Rudbeckia purpurea - solhatt (Har vært brukt i folkemedosin. Røttene inneholder essensielle oljer, pyrrolizidin alkaloider, caffein syre, klorogensyre, dicaffeoylquininsyre. Inneholder også et antibakterielt stoff (echinacosid (et caffeinsyreglykosid. Sårhelende effekt kan skyldes et polysakkarid (echinacin B)); Eupatorium cannabinum; Eupatorium rugosum (giftig); Eupatorium perfoliatum (boneset brukt i folkemedisin. Inneholder et triterpensaponin (eupatorin); Grindelia robusta (herba grindeliae, grindeliasyre); Helianthus annuus - solsikke (solsikkeolje har høyt innhold av linolsyre); Helianthus tuberosus - jordskokk (inulin (fruktan)); Gelichrysum arenarium; Inula helenium - alantrot (radix helenii, alantolacton, inulin (fruktan)); Lactuca sativa - salat (Linné ga den navnet fra navnet lac-melk, som henspeiler på den hvite melkesaften. Veksten av salathode skyldes at endeknoppen hemmes analogt som veksten av kålhode. Kan begynne å  blomstre hvis den høstes for seint og bladene får en bitter smak. Har utviklet seg fra L. serriola som vokser i middelhavsområdet); Matricaria chamomilla=Chamomilla recutita - kamilleblom (Har vært brukt i folkemedisin. Flyktig olje inneholder chamazulen og (-)-αbisbalol), flores chamomillae, oleum chamomillae); Petasites (petasin); Scorzonera hispanica; Silybum marianum (fructus cardui mariae, silymarin flavonoider (quercetin, taxifolin), silybin, lignaner (kondensering av fenylpropan-enheter)); Solidago - gullris (herba solidaginis, herba virggaureae); Tagetes (fotosensitiserende thiophener f.eks. α-terthienyl (trithiophen)); Tanacetum vulgare (flores tanaceti); Taraxacum officinale (radix traxaci cum herba, røttene inneholder mye inulin, spesielt om høsten, og om våren er de rike på fruktose, bitterheten skyldes sesquiterpenlactoner som germacranolid og eudesmanolid, inneholder også triterpen pentacykliske alkoholer som taraxasterol og pseudotaraxasterol); Taraxacum kok-saghyz - russisk løvetann (gummi); Tussilago farfara - hestehov (folia farfarae. Har vært brukt i folkemedisin. Kreftfremkallende pyrrolizidinalkaloider (senkirkin og tussilagin) som også gir leverskader); Parthenium hysterophorus (parthenin (mitosehemmer); Parthenium argentatum -guayule (gummiplante, røttene skiller ut cinnamat som er giftig for planten (autotoksisk); Senecio vulgaris (pyrrolizidinalkaloider); Senecio jacobaea (estere av retronecin, senecionin som gir leverskader); Senecios auredus (Har vært brukt i folkemedisin. Inneholder giftlige pyrrolizidinalkaloider (senecionin, otosenin, florosenin og floridanin); Stevia rebaudiana (søte blad); Crepis alpina (crepynsyre (fettsyre med trippelbinding)); Crepis palaestina (vernolsyre (fettsyreperoksid)); Scorzonera hispanica - skorsonerrot (spiselig rot); Solidago - gullris; Heliopsis - soløye; Helenium - solbrud; Coreopsis - kransøye; Arctium lappa (Burdock eller Lappa fra tørkede røtter har blitt brukt i folkemedisin). Baccharis; Bidens; Centaurea; Cousinia; Gnaphalium; Jurinea; Mikania; Saussurea; Vernonia;

Campanulaceae (klokkefamilien) (eng. Bellflower/lobelia family)

35 slekter med 100 arter. Urter Radiærsymmetriske oversittende samkronete klokkeformede 5-talls blomster. Kapsel med 2-5 rom åpner seg i huller. Kan inneholde inulin og polyacetylener. Mangler iridoider. Har melkesaft. Frukten kapsel eller bær. Pollenblad formet som et rør som skyves utenfor arrflikene. Lobelia inflata (herba lobeliae. Uregelmessig blomst); Campanula; Jasione; Phyteuma; Centropogon; Codonopsis; Siphocampylus; Wahlenbergia.

Lobeliaceae (lobeliafamilien)

Urter eller vedplanter med lateks. Zygomorfe blomster. 2 fruktblad. Kapsel. Chelidonsyre (alkaloid). Lobelia inflata (Herba lobeliae, lobelin (alkaloid)); Lobelia dortmanna - botnegras (i oligotrofe sjøer).

Menyanthaceae (bukkebladfamilien)

Vann- og sumpplanter.  Kapsel. Menyanthes trifoliata - bukkeblad (folia trifolli fibrini, folia menyanthidis, menyanthin (bitterstoff)); Nymphoides peltata - sjøblad

Orden Tamaricales

Tamaricaceae

Ved- eller lyngplanter med små spredte blad. 5 begerblad og fruktblad, 10 pollenblad og 3 fruktblad. Kapsel. Frø med hår. Tamarix - tamarisk (busk med skjell- og nåleformede blad, Middelhavsområdet).

Litteraturliste:

Judd, W.S., Campbell, C.S., Kellogg, A.S. & Stevens, P.F.: Plant Systematics. A phylogenetic approach. Sinauer Associates Inc. 1999.

Rost, T.L., Barbour, M.G., Stocking, C. R. & Murphy, T.M.: Plant Biology. Wadsworth Publishing Company 1998.

Simpson, M.G.: Plant Systematics. Elsevier Academic Press 2006.

Takhtajan, A.: Diversity and classification of flowering plants. Columbia University Press. 1977.

Teksten er hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 28. jan. 2019 13:48 - Sist endret 18. juni 2019 15:20