Opprinnelse fra Vest-Asia. Brukes til rå frukt, juice og vin. Vin fra saften av druper. Druesaften fermenteres med Saccharomyces cerevisiae var. ellipsoideus. Vinen får farge etter fargen på skallet som hvit, rød, rosé. Hvitvin fra både hvite og røde druesorter. Brukes røde sorter fjernes skallet. Druene vokser i klaser. Beaujolai lages av variteten Petit Gamay. Druer spises i tørket form som rosiner. Rosiner lages fra druer som vokser i varmere klima og har høyere sukkerinnhold. I tverrsnitt av frukten perifere ledningsstrenger langs ytterkanten, frø i midten sammen med to sentrale ledningsstrenger.Søt vin hvor ikke alt sukkeret er fermentert. Spesielt søt vin lages i Ungarn i Tokay fra overmodne druer kalt Trockenbeeren. Rød farge kommer fra anthocyaniner i skinnet. Mange innholdsstoffer blant annet reservatrol. Brennevin kan lages fra rosiner (tørkete druer): Ouzo i Hellas, raki i Tyrkia, Mastica i Bulgaria. Arack i Syria. Zibil i Egypt. Blir melkeaktig når blandes med vann. Eddik lages ved aerob respirasjon med Acetobacter aceti som omdannes alkohol til eddiksyre. Kjent fra det gamle Egypt.Chardonnay og Riesling med hvite/grønne druer. Cabernet og Pineau Noir med røde druer. Svarte druer: pinot noire og gamay. Hvite sorter: pinot, pine og chardonnay.
Vinlus
Alle druer som ble dyrket før 1880 ble utryddet av rotlus, insektet Phylloxera. Druer er nå podet på amerikanske druer Vitis labrusca, V. vulpina og V. aestivum. Phylloexera eller vinlus (Daktulosphaira vitifoliae) er en dverbladlus (Phylloxeridae) med utbredelse i N-Amerika, men ble innført til Europa ca 1860. Amerikanske vindruer er resistente mot rotlus, og disse kan brukes som grunnstammer for poding med europeiske sorter. Amerikanske sorter er mer utsatt for jernmangel siden de ikke er like godt tilpasset kalkrik jord. Et av stadiene av rotlus lever i små galler på røttene hvor de kan forflytte seg mellom planter. Rotstadiet gir opphav til nymfer som utvikles til seksuelle former med vinger. Vinteregg overføres til bladene hvor en generasjon dannes galler på blad og stengler, kan spre seg mellom blader. Bladene faller ned på bakken og og en generasjon gir galler på røttene.
Myter
Bacchus og Ariadne. Maleri Tizian (Tiziano Vecello (c. 1487-1576) viser vinguden Bacchus som forelsker seg i Ariadne, datter av kong Minos på Kreta. Jfr. Minotaurus labyrint På hodet har Bacchus (Dionysos) har en krans av laurbær og vinløv på hodet. På bildet sees også menader, satyrer, leoparder, en kalvehode, en gjøende hund osv.