Bredden på årringene er avhengig av vekstforholdene. Mye lys, god næring og temperatur gir brede årringer på sommerveden
Sommerved med tykkere mørkefargete cellevegger med mye lignin, kalles gåre. På endetverrsnittet fra gamle laftestokker blir gåre stående igjen mens den mykere vårveden mellom sommerved blir brutt ned. Brede gårer gir hard ved
Årringer har 0.1 – 1 mm bredde på saktevokst furu på myr.
Hos bjerk er det liten farging av cellene og de er omtrent like store gjennom hele vekstsesongen slik at telling av årringer blir noe vanskeligere. I trær som vokser i tropiske strøk hvor det ikke er noen veksling i betingelser som påvirker veksten har ikke årringer. Istammen på ei furu som vokser på eller i kanten av ei næringsfattig myr ligger årringene meget tett.
Årringer i tverrsnitt av stamme gran (Picea abies). En årring tilsvarer ett års virksomhet i det vaskulære kambiet. Årringer finnes bare hos planter som har en årlig hvileperiode.
Årringgrense mellom vårved og sommerved. Hos bartrær er det bare trakeider.
Årringgrense hos grein av lind
Årringer hos dyr
Årringvekst hos skjell eller øresteiner (otolitter) hos fisk hvor veksten stopper opp i vinterhalvåret. Årringmønster finnes på skallene til muslinger, koraller og i kalkskallene til rur, samt i beina i skjelettet til pattedyr. En sesongavhengig vekst. Man kan også finne vekstringer i tennene hos noen pattedyr og i horn hos kveg.. Paleontologer kan studere vekst av årringer og vekstmønster i fossile bein fra dinosaurer. Vekstringene hos muslinger og i fiskeskjell og otolitter hos fisk blir brukt til aldersbestemmelse. . I studiet av vekstmønsteret i muslingskall har man funnet at hos noen arter kan de bli mer enn 50 år gamle.
Litteratur
Wikipedia