Nøttefrukt med tosidig hinneformet vinge spres med vinden. Rakleskjell formet som den franske lilje eller rovfugl i flukt. Vindpollinering. Pollen med allergener (pollenallergener).
Frøspiringen har avhengig av værforholdene under frøutviklingen krav til lys for å spire, og bjerkefrø kan bli brukt til å demonstrere effekten av rødt og mørkerødt lys via fytokrom. Fra egen erfaring var det ikke alt bjerkefrø som responderte like godt på rødt- og mørkerødt lys.
Hengende hannrakle og opprett hunnrakle (negativ gravitropisme) hos bjerk.
Hengende hannrakler og opprett hunnrakler hos bjerk.
Etter tørkesommeren i Sør-Norge i 2018 var det meget rik blomstring av bjerk våren 2019. Grad av blomstring er ofte relatert til vekstsesongen året før. Så lenge som vann var tilgjengelig var veksten meget god, og det ble akkumulert mye biomasse og opplagsnæring. Dessuten ga tørt vær lite soppangrep på bladene, noe som også bidro til å forlenge vekstsesongen.
Høsten 2019 var det store mengder bjerkefrø.
Bjerkearter
Bjørk (bjerk) har stor formvariasjon og mange hybrider, og er et vanlig treslag i de hardføre nordlige løvskogene.
Vanlig bjørk (dunbjørk) (Betula pubescens) har ikke vorter på unge greiner, men kan istedet ha hår. Opprette greiner og kvister. Tåler fuktig jord.
Lavlandsbjerk (hengebjerk, vortebjørk) (Betula péndula Roth syn. B. verrucósa Ehrh.) med hvit never og mørke langsgående horisontale streker som er korkporer (lenticeller) og sørger for gassutveksling, nederst på stammen er barken sterkt oppsprukket. Hengebjerk er høyreist med hvit stamme med hengende hårløse kvister og greiner med harpiksvorter (Tynne kvister med vorteformet utskillelse av harpiks). Bredere vingekanter på frukten (vingenøtt) enn hos vanlig bjerk. Levende innerbark (floem) med kloroplaster og klorofyll. Hos noen former er bladene dypt fliket. Barken (never) inneholder et triterpen betulin som gjør at den brenner lett og blir brukt til opptenning i ovn eller bål. Betulin kan bli omdannet til betulinsyre hvor hydroksylgruppen ved femringen blir oksidert til en syregruppe.
Betulin er et sesquiterpen (pentasyklisk triterpen) som finnes i høye konsentrasjoner i barken hos bjerk.
Myrbjerk (dunbjerk) (Betula pubéscens syn B. odorata) med unge kvister uten harpiksutskillelse, barken mer glatt ikke så oppsprukket på eldre deler. I tidligere tider brukt til dyrefor, ”gobjerk”. Se vanlig bjørk nevnt over.
Ornäsbjerk var. Dalecarlica har blad med dype fliker, og er en varietettype hengebjørk (Betula pendula) funnet ved Lille Ornäs, Dalarna, Sverige, nasjonaltre.
Fjellbjerk (Betula tortuósa), en underart av vanlig bjerk, danner ofte skoggrense.
Fjellbjørk bevokst med lav. Den mekaniske effekten av snø og vind gir krokete, vridd og skjev vekst. Snømållav (Melanohalea olivacea) markerer snødybden på stedet, siden den ikke tåler å vokse under snøen.
Dvergbjørk (kjerringris) (Betula nana) er en lav krypende busk med små runde blad. Vokser vesentlig i fjellet. Mørkefargete hårete kvister. I min barndom kunne man se biler med dvergbjørk montert i fronten (grillen) for å vise at de hadde kjørt over fjellet. To underarter: vanlig dvergbjørk spp. nana og tundrabjørk ssp. tundrarum.
Bjørkemåler
Sommerfuglen bjerkemåler (Epirrita sp.) og dens larver kan gir stor skade på bjerk. Fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) har skadet bjerkeskogen i Nord-Norge. Christys bjørkemåler (Epirrita christyi) og kystbjørkemåler (Epirrita dilutata) er to andre arter man finner i Norge, ganske like av utseende.
Bjerkerustsopp
Bjerkerustsopp (Melampsoridium betulinum) gir gulfargete blad og prealdring av bladene tidlig på ettersommeren eller tidlig høst.
Kjuker
Knivkjuke (Piptoporus betulinus) er en kjuke gir brunråte på bjerk.
Kåte
Kåte på bjerkestamme. Skyldes sannsynligvis bakterien Agrobacterium.
Praktisk bruk av bjerk.
Bjørkeris og tynne kvisterøverst bundet sammen med vidje festet til et skaft brukt som sopelime. Splitting av jevnetykke seige bjerkekvister hvor man først fjernet barken og deretter vridd brukt som vidje. Bjerkeløv og små bjerketrær til pynt i St.Hans-feiring (Jonsok). Valbjørk til knivskaft og treskjærerarbeid. Bjerk mye brukt til vedfyring. Bjerkeaske brukt til å lage lut for å omdanne fett til såpe ved å bryte esterbindingen mellom fettsyrer og glycerol. Visper i matlaging ved om våren og sevjetid fjerne (flekke av) barken på unge stive kvister som deretter ble bundet sammen med bjørkevidjer eller mer moderne ståltråd. Gryteskrubb. Never flekket av om våren ble brukt til taktekking, never under torvtak. Never fra kvistfri stamme skjært i strimler brukt til fletting av konter (neverkont). Bjørkebark til garving av skinn. Bjerk med ”museører” om våren. Bjerkeris til barneoppdragelse tukting av barn i gamle dager. Bjerkeris i badstu. Om våren gir rottrykk (stammetrykk) saftstigning og sevje drypper fra avkuttede kvister eller snitt i barken og kan tappes. Innkokt sevje kalt treak, jfr. teriak (theriaca Andromachi). Fuglefotformete frø i rakler om vinteren. Bjerkeknopper som mat for orrfugl. Snaregard hvor bjerkekvister i rekker ble satt ned i snøen ledet ryper mot en snare ved snarefangst. Bjerkenever brukt som leggbeskyttelse (gamasjer) i snøen (jfr. birkebeinere).
Hengebjørk (Betula péndula) i januar ved Dæli gård, Bærum.
Bjerk i august ved Dæli gård, Bærum.
Bjerka i begynnelsen av oktober 2017.
Bjerka i begynnelsen av februar 2019.
Bjerk i midten av mai 2019
Nasjonalromantikken
Johan Christian Dahl (I. C. Dahl): Bjerk i storm.
Thomas Fearnley: Slindebirken (1851). Slindebirken stod på gravhaugen Hydneshaugen.
Johan Sebastian Welhaven:
Det fredede træ
Ved Sognefjorden paa Gaarden Slinde
der er den stolteste Birk at finde;
paa Hydneshough over Kiempens Ben
strækker den vidt sin kraftige Gren
og holdes i Ære
og kan sin alder mod Skyen bære.
I.C. Dahl: Vinterbilde Slindebirken.
En livsvår
Bjerken glitrer så frisk på fjeld,
den dufter i morgenduggen,
skønt let det hænder sig jonsokskveld
at den kvistes til pynt om gluggen
Henrik Ibsen: En livsvår.
Etter høsting av bjerkenever (neverflekking) får bjerka svarte ringer i barken, ikke særlig vakkert. Postkort fra 1907. Bjørkenever er de ytterste lagene av barken, Flak av bjerkenever, som er vanntett og råtner sakte, ble brukt til taktekking, til fletting av neverkonter, eller til å lage øskjer eller andre beholdere og bokser. Hvis never er fjernet uten å skade å innerbarken (bastlaget) blir det dannet et svartfarget arr med sårbark, ikke sværlig vakkert.
Novellen: Neverkont-Ola. Jacob Breda Bull i Folk fra dalen. Ansgar Forlag 1967 s. 132.
Reven lå under birkerot
Og ræven lå under birkerot ./.bortved lynget./. /Og haren hoppet på letten fot ./.over lynget././Det er vel noget til solskinsdag! / Det glittrer for, og det glittrer bag ./.over lynget./.
Bjørnstjerne Bjørnson, Synnøve Solbakken (857), mel. Halfdan Kjerulf