Bjerk

Tre eller i slekten Bétula L. i bjerkefamilien (Betulaceae). Bjerk, bjørk, birk. Blomstring ved løvsprett. Hengende hannrakle og opprett negativt gravitropisk hunnrakle. En rakle er små blomster mellom rakleskjell (satt sammen av forblad og støtteblad) på en felles akse. Nøttefrukt med tosidig hinneformet vinge spres med vinden. Rakleskjell formet som den franske lilje eller rovfugl i flukt.Vindpollinering. Pollen med allergener (pollenallergener).

Frøspiringen har avhengig av værforholdene under frøutviklingen krav til lys for å spire, og bjerkefrø kan bli brukt til å demonstrere effekten av rødt og mørkerødt lys via fytokrom. Fra egen erfaring var det ikke alt bjerkefrø som responderte like godt på rødt- og mørkerødt lys.

Bjerkerakler

Hengende hannrakle og opprett hunnrakle (negativ gravitropisme) hos bjerk.

Bjerkerakler

Hengende hannrakler og opprett hunnrakler hos bjerk.

Etter tørkesommeren i Sør-Norge i 2018 var det meget rik blomstring av bjerk våren 2019. Grad av blomstring er ofte relatert til vekstsesongen året før. Så lenge som vann var tilgjengelig var veksten meget god, og det ble akkumulert mye biomasse og opplagsnæring. Dessuten ga tørt vær lite soppangrep på bladene, noe som også bidro til å forlenge vekstsesongen.

Bjerkefrø i veikanten

Høsten 2019 var det store mengder bjerkefrø.

Bjerkearter

Bjørk (bjerk) har stor formvariasjon og mange hybrider, og er et vanlig treslag i de hardføre nordlige løvskogene.

Lavlandsbjerk (hengebjerk) (Betula péndula Roth syn. B. verrucósa Ehrh.) med hvit never og mørke langsgående horisontale streker som er korkporer (lenticeller) og sørger for gassutveksling, nederst på stammen er barken sterkt oppsprukket. Hengebjerk er høyreist med hvit stamme med hengende hårløse kvister med harpiksvorter (Tynne kvister med vorteformet utskillelse av harpiks). Bredere vingekanter på frukten (vingenøtt) enn hos vanlig bjerk. Levende innerbark (floem) med kloroplaster og klorofyll.  Hos noen former er bladene dypt fliket. Barken (never) inneholder et triterpen betulin som gjør at den brenner lett og blir brukt til opptenning i ovn eller bål. Betulin kan bli omdannet til betulinsyre hvor hydroksylgruppen ved femringen blir oksidert til en syregruppe.

Betulin

Betulin er et sesquiterpen (pentasyklisk triterpen) som finnes i høye konsentrasjoner i barken hos bjerk.

Myrbjerk (dunbjerk) (Betula pubéscens syn B. odorata) med unge kvister uten harpiksutskillelse, barken mer glatt ikke så oppsprukket på eldre deler. I tidligere tider brukt til dyrefor, ”gobjerk”.

Fjellbjerk (Betula tortuósa), en underart av vanlig bjerk,  danner ofte skoggrense.

Fjellbjerk bevokst med lav

Fjellbjørk bevokst med lav. Den mekaniske effekten av snø og vind gir krokete, vridd og skjev vekst. Snømållav (Melanohalea olivacea) markerer snødybden på stedet, siden den ikke tåler å vokse under snøen.

Dvergbjørk (kjerringris) (Betula nana) er en lav krypende busk med små runde blad, som vesentlig vokser i fjellet. I min barndom kunne man se biler med dvergbjørk montert i fronten (grillen) for å vise at de hadde kjørt over fjellet.

Bjørkemåler

Sommerfuglen bjerkemåler  (Epirrita sp.) og dens larver kan gir stor skade på bjerk. Fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) har skadet bjerkeskogen i Nord-Norge. Christys bjørkemåler (Epirrita christyi) og kystbjørkemåler (Epirrita dilutata) er to andre arter man finner i Norge, ganske like av utseende.

Bjerkerustsopp

Bjerkerustsopp (Melampsoridium betulinum) gir gulfargete blad og prealdring av bladene tidlig på ettersommeren eller tidlig høst.

Knivkjuke

Knivkjuke (Piptoporus betulinus) er en kjuke gir brunråte på bjerk.

Kåte på bjerkestamme

Kåte på bjerkestamme. Skyldes sannsynligvis bakterien Agrobacterium.

Praktisk bruk av bjerk.

Bjørkeris og tynne kvister brukt til å lage sopelime. Bjerkeløv og små bjerketrær til pynt i St.Hans-feiring (Jonsok).  Valbjørk til knivskaft og treskjærerarbeid. Bjerk mye brukt til vedfyring. Bjerkeaske brukt til å lage lut for å omdanne fett til såpe ved å bryte esterbindingen mellom fettsyrer og glycerol. Visper i matlaging ved om våren og sevjetid  fjerne  (flekke av) barken på unge stive kvister som deretter ble bundet sammen med bjørkevidjer eller mer moderne ståltråd.  Gryteskrubb. Never flekket av om våren ble brukt til taktekking, never under torvtak. Never fra kvistfri stamme skjært i strimler brukt til fletting av konter. Bjørkebark til garving av skinn. Bjerk med ”museører” om våren. Bjerkeris til barneoppdragelse tukting av barn i gamle dager. Bjerkeris i badstu. Om våren gir rottrykk (stammetrykk) saftstigning og sevje drypper fra avkuttede kvister eller snitt i barken og kan tappes. Innkokt sevje kalt treak, jfr. teriak (theriaca Andromachi). Fuglefotformete frø i rakler om vinteren. Bjerkeknopper som mat for orrfugl.

Bjerk om vinteren

Hengebjørk (Betula péndula)  i januar ved Dæli gård, Bærum.

Bjerk i august

Bjerk i august ved Dæli gård, Bærum.

Bjerk i oktober

Bjerka i begynnelsen av oktober 2017.

Bjerk Dalbo vinteren 2018 til 2019

Bjerka i begynnelsen av februar 2019.

Bjerk mai 2019

Bjerk i midten av mai 2019

Nasjonalromantikken

Johan Christian Dahl (I. C. Dahl): Bjerk i storm.

Thomas Fearnley: Slindebirken (1851). Slindebirken stod på gravhaugen Hydneshaugen.

Johan Sebastian Welhaven:

 Det fredede træ:

Ved Sognefjorden paa Gaarden Slinde

der er den stolteste Birk at finde;

paa Hydneshough over Kiempens Ben

strækker den vidt sin kraftige Gren

og holdes i Ære

og kan sin alder mod Skyen bære.

 

I.C. Dahl: Vinterbilde Slindebirken.

 

Bjerken glitrer så frisk på fjeld,

den dufter i morgenduggen,

skønt let det hænder sig jonsokskveld

at den kvistes til pynt om gluggen

Henrik Ibsen: En livsvår.

Postkort bjerkenever

Etter høsting av bjerkenever (neverflekking) får bjerka svarte ringer i barken, ikke særlig vakkert. Postkort fra 1907. Bjørkenever er de ytterste lagene av barken, Flak av bjerkenever, som er vanntett og råtner sakte,  ble brukt til taktekking, til fletting av neverkonter, eller til å lage øskjer eller andre beholdere og bokser.  

Novellen: Neverkont-Ola. Jacob Breda Bull i  Folk fra dalen. Ansgar Forlag 1967 s. 132.

Tilbake til hovedsiden

Publisert 11. juni 2015 07:49 - Sist endret 23. sep. 2019 10:23