Løvskog kan deles i
1) Varmekjær løvskog (edelløvskog).
2) Vanlig løvskog med mindre varmekrevende og mer hardføre arter som bjerk, rogn, or og osp, samt fjelløvskog med fjellbjørk (fjellbjerkeskog). I busksjiktet kan det vokse hegg, leddved, krossved, osp, hagtorn, rogn, vier (vierkratt), selje og trollhegg.
3) Fjellbjørekskog
Løvskogen dominerer i kystnære strøk og er en fortsettelse av den nemorale sonen og sommergrønne løvskogene lenger syd i Europa. En fjellbjerkeskog og annen løvskog kan beskytte mot ras og erosjon, og virkning av store nedbørsmengder. Løvskog danner et økosystem og naturtype som har en viktig funksjon som leveområde, nisje og habitat for andre levende organismer, og bidrar til økt biodiversitet.
I tropiske strøk er det løvskogen som danner eviggrønn regnskog.
Løvfellende trær
Om våren i våraspektet før løvet springer ut gir nakne greiner og stammer mulighet for lys ned til en bunnvegetasjon bestående av vårblomstene blåveis, hvitveis, maigull, gullstjerne, gaukesyre, fioler, marianøkleblom, og liljekonvall som i stor grad fullfører livssyklus og setter frø før løvtaket stenger for lyset, bortsett fra i glenner.
Våraspektet med løvskogbunn dekket av hvitveis (Anemone nemorosa).
Spesielt i en bøkeskog gir løvverket en skyggefull skogbunn med få arter. Våren gir løvsprett med gulgrønt løv og vårfarger. Om sommeren i en løvskog er det en skyggetålende bunnvegetasjon med blant annet bregner, myske, sanikel, skogsnelle, tannrot, storklokke, firblad, kranskonvall, trollbær, skogfaks, myskegras, skogsvingel, moser og lav. Løvskog gir mindre surt strøfall sammenlignet med barskog, og derved en mer næringsrik jord med nitrifikasjon.
Skjellrot (Latraea squamaria) i snylterotfamilien har ikke klorofyll, men via haustorier suger opp fotosynteseprodukter fra løvtrær som hassel. Vanlig i løvskog i Bærum og planten vokser fram om våren, april til mai.
Skogbingel (Mercurialis perennis L.) i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae) blomstrer tidlig om våren april-mai i løvskog som etter hvert blir skyggefull. Særbu.
Blåveis er en indikatorart for kalkrikt jordsmonn i løvskogen.
Løvskogen feller løvet (bladene) om høsten og gir høstfarger.
Fjellbjørkeskog
Mot fjellet er det ofte et hardført borealt løvskogbelte med fjellbjerk (Betula pubescens ssp. tortuosa) som hovedarten, med dvergbjerk (Betula nana) øverst mot høyfjellet. I de hardføre løvskogene er bjerk et dominerende treslag med vanlig bjerk (Betula pubescens) og hengebjerk (Betula pendula). I feltsjiktet kan det vokse blåbær (Vaccinium myrtillus), grasartene blåtopp (Molinia caerulea) og engkvein (Festuca pratensis) og lite næringskrevende arter av starr (Carex sp.). Men også gullris, skogstjerne, skogmarimjelle, og sauesvingel.
I høystaudefjellbjørkeskog vokser seg næringskrevende høystaudearter som turt, tyrihjelm, skogstorknebb, ballblom og kvitsoleie.
Tyrihjelm (Aconitum septentrionale) i soleiefamilien vokser i vierkratt og høystaudeenger. Planten er giftig og inneholder giftstoffet aconitin. Tyvhumler (Bombus wurfleini) deltar ikke i pollinering, men biter i stedet et hull i tyrihjelmblomsten for å få tak i nektar fra nektarier
Svartorsumpskog
Er jorda varm, næringsrik og våt, for eksempel ved gjengroing av tjern kan det være svartorsumpskog med nitrofile arter (mjødurt (Filipendula ulmaria) og stornesle (Urtica dioica) i feltsjiktet. Or feller bladene om høsten mens de fremdeles er grønne, og har nitrogenfikserende knoller på røttene med aktinobakterier i slekten Frankia. I skogbunnen kan det vokse fuktighetskrevende soleiehov og myrkongle.
Varmekjær løvkog
Varmekjær løvskog vokser i mildt kystklima på kambrosiluriske jordarter med kalkrik jord brunjord. Varmekjære løvtrær er hassel, alm, lind, eik, bøk og spisslønn. I busksjiktet kan det vokse krossved, leddved og hegg. I våraspektet vokser det hvitveis, blå, lerkespore vårerteknapp, marianøkleblom, liljekonvall og gullstjerne.
Bytrær
Løvtrær blir brukt i byer som alleer (alleetrær) langs gater, avenyer og boulevarder (boulevardtrær), samt i parker for å skape mer biologisk liv, naturmangfold og bedre naturmiljø for menneskene som bor der, i motvekt til det urbane asfalt og brostein med mur- , teglsteinsbygninger, stål og betong. Bytrær må være tørketålende og tåle eksos. Bytrær reduserer støy, bedrer lokalklima og kan redusere luftforurensning.
Alleer kan ha kulturhistorisk verdi som kastanjene i Bygdøy alle,Oslo, eller lindalleen Unter den Linden i Berlin fra Branderburger Tor til Schlossplatz. Eksempler på bytrær er hestekastanje, lind, alm, bjerk, rognasal, poppel.
I mer sydlige strøk brukes skyggetrær som hybridplatan, også kalt londonplatan (Platanus x hispanica, en hybrid mellom orientplatan og amerikaplatan). Platan har blader som ligner spisslønn, men frukten er helt annerledes og kulerund. Platan kan også ha karakteristisk fargemosaikk i barken.
Platan som bytre.
Jacaranda (Jacaranda mimosifolia) i trompetblomstfamilien (Bignoniaceae) er et mye plantet bytre i sydlige strøk.
Rødeik (Quercus rubra), Ginkgo (Ginkgo biloba) er også brukt som bytre. Siden store mengder vann fordamper gjennom bladverket på løvtrærne gir de, i tillegg til skygge, også en mer fuktig å behagelig luft å puste i, i tillegg det visuelle med vakre løvtrær som kan roe sinnet hos det biofile mennesket.
FNs Internasjonale skogdag 21. mars.
I gamle dager og eldre tider ble ask og alm brukt som styvingstrær.som ga fôr til husdyr gjennom vinteren.
Vegetasjonsskygge
Vegetasjonsskygge er skygge laget av sollys filtrert gjennom flere lag med blader, mest effektivt gjennom bladverket i løvskog hvor flere sjikt med greiner og blader plassert i heldekkende bladmosaikk absorberer mesteparten av det synlige lyset. Det er klorofyll og karotenoider i kloroplastene i pallisadevevet og svampvevet som fanger opp lys i den røde og blå delen av lysspekteret, men klorofyll absorberer også noe grønt lys og innen sollyset har plassert flere lag med blader blir også mesteparten av det grønne lyset absorbert og skogbunnen blir dekket av vegetasjonsskygge ispedd noen lysflekker hvor lyset slipper gjennom vegetasjonshull hvor det ikke er blader. Ultrafiolett lys blir absorbert av flavonoider i det ytterste overflatelaget av bladene. Fotosystem 2 absorberer lys med bølgelengde 680 nanometer (nm) mest effektivt, blengde 700 nm i fotosystem 1 Det mørkerøte lyset med bølgelengder lenger enn ca. 710 nm slipper igjennom løvverket. Det betyr at forholdet mellom rødt og mørkerødt lys blir forskjellig over og under vegetasjonen, noe som plantene bruker til å registrere lysforholdene med pigmentene i fytokromsysemet. Det er lys absorbert av fytokrom som gjør at for eksempel at asketrær vokser rett opp uten sidegreiner.
Vegetasjonsskyggen gir et for oss behagelig skygge, men gir også et et godt kjølende mikroklima fra vanndampen som kommer ut av spalteåpningene i bladene. Denne vannstrømmen gjennom trær og vegetasjon har til funksjon å kjøle ned bladene og å frakte næringssalter fra jordsmonnet opp i stamme, greiner, skuddspisser og bladverk. I tillegg blir det produsert oksygen fra vann i fotosystem 2. Spesielt i solstek med høy temperatur er det behagelig i skogbunnen i en løvskog, hvor naturen i tillegg er godt for sinn og tanke. Barnåler hos gran og furu lager også tilsvarendevegetasjonsskygge. En forskjell er lukten av terpener og eteriske oljer fra barnålene i barskogen på solrike dager, og som også gjør den meget brennbar. Det fordamper også vann ut gjennom korkporene på greiner og trestamme slik at disse blir kaldere enn den omkringliggende luft.
I skogbunnen dominerer planter og mose som er tilpasset å vokse med lite lys. I storbyer bør det være parker og mange trær som lager vegetasjonsskygge under hetebølger og lager et bedre lokalklima.
Natur og kultur
Trær og kulturhistorie
På gårdsbruk står det på gårdstunet ofte et eller flere gamle løvtrær i form av tuntre, ofte koblet til mystikk og overtro.
Verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi.
Slindebjerka på Hydneshaugen. Eiketreet "Den gamle mester" ved Krødsherad prestgård, etter Jørgen Moes dikt, fredet i 1914.
Flogrogn som vokser som i en epifytt i greinkløfter på løvtrær, for eksempel bjerk, hvor trostefugl har spredd frø fra rognebær, og som man tidligere trodde var koblet til magiske krefter (se poesi
Litteratur
Wikipedia