Eik brukt i bygningskonstruksjoner, parkett og møbler, samt eikefat til lagring vin og brennevin.
Rakler på eik om våren.
Quercus petraea (vintereik) fra Köhlers Medizinal-Pflanzen. Wikimedia Commens
Quercus robur (sommereik) fra Johann Georg Sturm (1742–1793) Deutschlands Flora in Abbildungen. Wikimedia Commons.
Stamme fra gammelt hult eiketre, som kan være tilholdssted for mange spesialiserte insekter.
Korkeik
Korkeik (Quercus suber) med læraktige eviggrønne blad har sin opprinnelse fra middelhavsområdet i Sørvest-Europa og og Nord-Vest-Afrika . Korkeik blir brukt i produksjon av bark vor den ytre delen av korkhuden (peridemen) dannet fra korkkambiet høstes og flekkes fra trestammen ca. hvert tiende år uten å skade korkkambiet.De brunfargete strekene i korken er korkporene som er luftkanaler inn til innerbarken og margstråler i stammen.
Korkeik er nasjonaltre i Portugal og som er en av verdens storprodusenter av flaskekork.
Arter:kinesisk korkeik (Quercus variabilis), valonsk eik (Quercus macrolepis), tyrkisk eikk (Quercus cerris), makedonsk eik(Quercus trojana). Quercus × hispanica erhybrid mellom korkeik og tyrkisk eik
Planteanatomi eik
Bilde 1. Utsnitt av tverrsnitt fra ung kvist av eik (Querqus sp. ).
Bilde 2. Utsnitt av tverrsnitt fra ung kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj. Ytterbark, innerbark, overgang til xylem (vedvev).
Bilde 3. Utsnitt av tverrsnitt fra ung kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj. Xylem mot marg.
Bilde 4. Utsnitt av tverrsnitt fra eldre kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj.
Bilde 5. Utsnitt av tverrsnitt fra eldre kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj. Ringporet ved med store vedrør i vårved og trakeider i høstved.
Bilde 6. Tverrsnitt ung eikekvist (Quercus sp.).
Bilde 7. Tverrsnitt ung eikekvist (Quercus sp.). Rester av epidermis, periderm med korkpore (lenticell).
Bilde 8. Tverrsnitt ung eikekvist (Quercus sp.). Cortex med oksalatkrystaller, sklerenkym, floem, vaskulært kambium, xylem.
Diverse eik
Eikemeldugg (Erysipha alphitoides) med svarte kleistothecier. En sekksporesopp (ascomycet) med økende utbredelse.
Eikenøtt med kupula fra sommereik (Quercus robur) .
Eikenøtt med skålformet kupula fra sommereik.
Høstblad sommereik (Quercus robur). Cellene langs ledningsstrengene beholder klorofyll lengre enn de andre cellene i bladene, noe som er viktig for å opprettholde transportbanene når ressurser i bladet allokeres for lagring i greiner, stammer og røtter.
Hødtblad eik.
Visne blad fra eik en stund etter bladfelling hvor oksidasjon av fenoler gir brune farger. Eikeblad inneholder som resten av treet mye garvestoffer og bladene råtner derfor seint, sammenlignet for eksempel med blad fra osp.
Galleveps på eik
Flere arter gallveps er herbivore og lager galler på diverse deler av eik
Andricus inflator danner grønne sommergaller i eikeskuddet som etter hvert forvedes, samt kuleformete vintergaller på greiner av eik. Noen hunner er partogenesehunner.
Andricus curvator gir grønne sommergaller i bladstilken på eik. Vintergaller i greinknopper.
Marmorkulegalle (Andricus kollari).
Andricus quercuscorticis har sommergaller i bladhjørner og skudd på eik og vintergaller i form av en samling med kjegleformete barkgaller nederst på stamme, greiner (greingaller) eller rot (rotgaller). Fargen skifter fra rød til brun og den blir barkaktig under utviklingen. Gallevepsen gnager seg ut gjennom et hull i vintergallene.
Biorhiza pallida i familien Cynipidae gir rotgaller på eik. Reproduksjon via partogenese og agame hunner om sommeren og kjønnet formering vår og høst.
Linsegalleveps (Neuroterus quercus-baccarum) lager runde glassaktige druegaller på undersiden av blad og i rakler.
Stor eplegalleveps (Cynips quercusfolii) lager vintergaller på bladnervene på undersiden av eikeplan.
Liten eplegalleveps (Cynips divisa) med galler på ledningstrengene (bladnervene) på undersiden av eikeblad.
Cynips longiventris) med runde galler med hvite og røde striper på undersiden av eikeblad.
Neuroterus albipes lager hårete forkrøplet bladrand og små flate galler på undersiden av eikeblad.
Silkeknappgalleveps (Neuroterus numismalis) med små galler på bladundersiden med fordypning i sentrum.
Eikeepler og blekk
Store runde eikegaller (eplegaller) er utvekster på blader av eik som skyldes kjemiske stoffer som gallevepslarvene skiller ut og endrer celledelingen i bladet. Larvene lever beskyttet av gallen på cellevevet i bladet,. Ofte er gallene plassert i tilknytning til silvevet slik at larven kan utnytte den sukkerrike blandingen med aminosyrer og mineraler til sin egen vekst. Bladvepshunner legger egg i bladknopper. Larvene lever i gallene inntil metamorfosen. Fargen på gallene kan være røde, oransje, gule, grønne eller brune. En spesiell type eikegaller har blitt brukt til å lage blekk til skriving. Gallene inneholder garvestoffer som sammen med jernsulfat og viskøst gummi arabicum blir brukt i produksjonen av jerngalleblekk.
Eikeprosesjonsspinner
Eikeprosesjonsspinner (Thaumatopoea processionea) er familien tannspinnere (Notodontidae) har larver lever som forflytter seg i prosesjon på eikestammen. Larvene har lange grå som er giftige og gir hudirrasjoner, balnt annet fra proteinet thaumetopoein. Finnes I Sr- og Mellom-Europa ,ed brer seg nedover, nå observert i Danmark.
Natur og kultur
Den gamle Mester. Fra At hænge paa Juletræet. Nogle faaDigte (Jørgen Moe). Om eika på Krødsherad prestegård.
Det gamle eiketres siste drøm (Et juleeventyr). HC Andersen.: «I skogen, høyt oppe på åsen ved den åpne stranden, sto det et riktig gammelt eiketre. Det var akkurat 365 år gammelt, men for treet var den lange tiden ikke mer enn like mange døgn for oss mennesker.»
Hjul med eiker kjent fra det gamle Mesopotamia.
Kommunevåpen Øvre Eiker kommune på blå bakgrunn en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter.
Nedre Eirkers kommunevåpen på rød bunn tre gull eikeblad.
Den gamle Mester
Der stander en Eg paa Præstens Jord,
Hans Øie til dagligt Mærke;
Den løfter dig op over Dal og Fjord
Og strækker Grenene stærke.
Den bærer paa flere hundrede Aar,
Men frodig den løves Vaar for Vaar,
Hver rindende Morgenlue
Kun meer ærværdig at skue.
Den isnende Vinter Gang efter Gang
Har skredet over dens Krone,
Med sparsomt Daglys, med Nat saa lang,
Uden en Sangfugls Tone,
Naar Krattet tyngedes ved dens Fod
Af Sneens Vægt, saa det krumbøiet stod,
Da rakte den op sine Arme
Som midt i Sommerens Varme.
Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,
Og Stormstød rase fra Fjeldet:
Da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,
Selv maalfør Gran vorder fældet –
Men da min gamle, min kjære Eg
Staar ret og rank i den vilde Leg
Med knudrede Arm mod Veiret,
Og hidtil saa har den seiret.
Det volder to Ting: først har den sin Rod
Slaaet dybt i Klippernes Revne –
See deraf fanger den Magt og Mod
At staa i det barske Stevne.
Og dernæst op imod Lysets Glands
Den løfter stadig Kvistenes Krands,
Og drikker fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften.
Gud unde hver Præst, som kommer her,
At staa saa rolig og mægtig.
Mig unde han, gamle Mester kjær!
At see paa dig ret andægtig.
Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag
At løfte mod Himlen Dag for Dag
I Bønnen udbredte Hænder,
Saa Vinterdvalen dog ender!
Men glider og lider det frem mod Vaar
Langs Krøderens tause Strande,
Og Foraarsbudet i Vindstød gaar
Og pidsker de rørte Vande:
Saa lær mig at staa med sindigt Mod,
Som du i mangen en Vaarstorm stod,
Og splitte med Ordets Værge,
Hvad der vil fælde og hærge.
Bedagede Mester! o lær mig kun
At bore Rod i den Klippe,
Som giver den, ene trofaste Grund,
Og aldrigen Ham at slippe;
Og dernæst, som du med din Krones Top,
Daglig at hige og stunde op,
Og drikke fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften!
Jørgen Moe
Litteratur
Wikipedia