Eik

Eik (Quércus) er et stort tre i bøkefamilien (Fagáceae) med oppsprukket bark.Avlange lappete blad. Høyt innhold av tanniner (garvestoffer) i blad og stamme som gjør det tungt nedbrytbart, og godt egnet som tømmer i skip. Sommereik (Quércus róbur) har meget kort bladstilk,  eller sittende blad,  med hjerrteformet avrundet bladgrunn med ører. Nøtter festet til lang stilk. Nøttene har kupula. Vintereik (Quércus petraéa) har blad med bladstilk, og kileformet bladgrunn uten ører. Nøtter på stilk som er kortere eller like lang som bladstilken. Bladene blir sittende på over vinteren hos vintereik.

Eik brukt i bygningskonstruksjoner, parkett og møbler, samt eikefat til lagring vin og brennevin.

Hannrakler hos eik om våren

Rakler på eik om våren.

Hult gammelt eiketre

Stamme fra gammelt hult eiketre, som kan være tilholdssted for mange spesialiserte insekter.

Planteanatomi eik

Ung eikekvist

Bilde 1. Utsnitt av tverrsnitt fra ung kvist av eik (Querqus sp. ).

Tverrsnitt ung eikekvist

Bilde 2. Utsnitt av tverrsnitt fra ung kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj. Ytterbark, innerbark, overgang til xylem (vedvev).

Ung eikekvist

Bilde 3. Utsnitt av tverrsnitt fra ung kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj. Xylem mot marg.

Eldre eikekvist

Bilde 4. Utsnitt av tverrsnitt fra eldre kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj.

Eik ringporet ved

Bilde 5. Utsnitt av tverrsnitt fra eldre kvist av eik (Querqus sp. ). Detalj. Ringporet ved med store vedrør i vårved og trakeider i høstved.

Eik tverrsnitt ung kvist

Bilde 6. Tverrsnitt ung eikekvist (Quercus sp.).

Eik tverrsnitt ung grein

Bilde 7. Tverrsnitt ung eikekvist (Quercus sp.). Rester av epidermis, periderm med korkpore (lenticell).

Tverrsnitt ung grein eik

Bilde 8. Tverrsnitt ung eikekvist (Quercus sp.). Cortex med oksalatkrystaller, sklerenkym, floem, vaskulært kambium, xylem.

Eikemeldugg

Eikemeldugg (Erysipha alphitoides) med svarte kleistothecier. En sekksporesopp (ascomycet) med økende utbredelse.

Eikenøtt

Eikenøtt med kupula fra sommereik (Quercus robur) .

Eikenøtt med kupula

Eikenøtt med skålformet kupula fra sommereik.

Høstblad eik

Høstblad sommereik (Quercus robur). Cellene langs ledningsstrengene beholder klorofyll lengre enn de andre cellene i bladene, noe som er viktig for å opprettholde transportbanene når ressurser i bladet allokeres for lagring i greiner, stammer og røtter.

Visne eikeblad

Visne blad fra eik en stund etter bladfelling hvor oksidasjon av fenoler gir brune farger. Eikeblad inneholder som resten av treet mye garvestoffer og bladene råtner derfor seint, sammenlignet for eksempel med blad fra osp.

Galleveps på eik

Flere arter gallveps er herbivore og lager galler på diverse deler av eik

Andricus inflator danner grønne sommergaller i eikeskuddet som etter hvert forvedes, samt kuleformete vintergaller på greiner av eik. Noen hunner er partogenesehunner.

Andricus curvator gir grønne sommergaller i bladstilken på eik. Vintergaller i greinknopper.

Marmorkulegalle (Andricus kollari).

Andricus quercuscorticis har sommergaller i bladhjørner og skudd på eik og vintergaller i form av en samling med kjegleformete barkgaller nederst på stamme, greiner (greingaller) eller rot (rotgaller). Fargen skifter fra rød til brun og den blir barkaktig under utviklingen. Gallevepsen gnager seg ut gjennom et hull i vintergallene.

Biorhiza pallida i familien Cynipidae gir rotgaller på eik. Reproduksjon via partogenese og agame hunner om sommeren og kjønnet formering vår og høst.  

Linsegalleveps (Neuroterus quercus-baccarum) lager runde glassaktige druegaller på undersiden av blad og i rakler.

Stor eplegalleveps (Cynips quercusfolii)  lager vintergaller på bladnervene på undersiden av eikeplan.

Liten eplegalleveps (Cynips divisa) med galler på ledningstrengene (bladnervene) på undersiden av eikeblad.

Cynips longiventris) med runde galler med hvite og røde striper på undersiden av eikeblad.

Neuroterus albipes lager hårete forkrøplet bladrand og små flate galler på undersiden av eikeblad.

Silkeknappgalleveps (Neuroterus numismalis) med små galler på bladundersiden med fordypning i sentrum.

Eikeepler og blekk

Store runde eikegaller (eplegaller) er utvekster på blader av eik som skyldes kjemiske stoffer som gallevepslarvene skiller ut og endrer celledelingen i bladet. Larvene lever beskyttet av gallen på cellevevet i bladet,. Ofte er gallene plassert i tilknytning til silvevet slik at larven kan utnytte den sukkerrike blandingen med aminosyrer og mineraler til sin egen vekst. Bladvepshunner legger egg i bladknopper. Larvene lever i gallene inntil metamorfosen. Fargen på gallene kan være røde, oransje, gule, grønne eller brune. En spesiell type eikegaller har blitt brukt til å lage blekk til skriving. Gallene inneholder garvestoffer som sammen med jernsulfat og viskøst gummi arabicum blir brukt i produksjonen av jerngalleblekk.

Kultur

Den gamle Mester. Fra At hænge paa Juletræet. Nogle faaDigte (Jørgen Moe). Om eika på Krødsherad prestegård.

Det gamle eiketres siste drøm (Et juleeventyr).  HC Andersen.: «I skogen, høyt oppe på åsen ved den åpne stranden, sto det et riktig gammelt eiketre. Det var akkurat 365 år gammelt, men for treet var den lange tiden ikke mer enn like mange døgn for oss mennesker

Tilbake til hovedside

Publisert 26. apr. 2016 09:37 - Sist endret 24. juni 2021 10:19