Marggaller forårsakes av insekter som lever i margen på kvist og greiner. Galleepler er rundt epleformete galler. Galleproduserende insekter, nematoder eller sopp produserer vekststoffer som stimulerer celledeling i plantene, sannsynligvis via auxin- og cytokininlignende stoffer.Endofyttiske insekter lager galler på planter og minerer på blad. Eggene blir lagt i plantevevet, og galledannende insekter får planten til å lage en beskyttende struktur hvor larven vokser og utvikler seg.
Gallveps
Gallveps (Cynipidae), (galleveps) i orden Hymenoptera har vepsetalje, og larvene utvikles i galler på blad eller busker, bl.a. på eik (eikeepler, eikepoteter). Små svarte eller brune insekter som ligner på maur med eller uten vinger, Hunnen legger egg på planter sammen med litt kjertelvæske som gjør at planten danner sommergaller. Larven som lever i gallen danner puppe seint på våren. Om sommeren er det kjønnete generasjoner, men kan også formeres via partogenese. Befruktede hunner legger egg på planter som utvikler vintergaller som gir overvintring.
Andricus inflator danner grønne sommergaller i eikeskuddet som etterhverr forvedes, samt kuleformete vintergaller på greiner av eik. Noen hunner er partogenesehunner.
Rosegallveps (Diplolepis rosae) danner røde lange trådaktive utvekster på roser.
Gallmygg
Gallmygg (gallemygg) (familie gallmygg Cecidomyiidae i orden tovinger (Diptera)) er pølseformete insekter med mange artsspesifikke ringer med kitin. Lager galler på blad eller knopper, eller gir innrulling av bladkant.Lengde 0.4-5 mm. Har lange tynne bein. Følehorn utformet som perlesnor. Larvene mangler tydelig hode og fargen er gul, hvit eller rødaktig. Larven induserer vekst av gallen som den lever inne i. Kan overvintre i gallen og forpupper seg om våren.
Bladgaller på lind (Tilia cordata) forårsaket av stor lindgallmygg (Physemocecis hartigi). .
Dasineura populeti på osp (Populus tremula) gir innrulling av hårete bladkant. Larven er hvitKan ha flere generasjoner per år. Forpupper seg på bakken. Harmandia globuli gir runde galler på ospeblad.
Ospegallemygg (Hermandiola tremulae) med rødfargete galler på ospeblad (Populus tremulae).
Gallmidd
Gallmidd (gallemidd) er små (< 0.3 mm) edderkoppdyr (Arachnida) i orden midd (Acari) med pølseformet kropp og stikkende og sugende munn, og som danner galler på blad av levende planter. Gallemidd har to par bein ved hodet og kjønnsorganger bak bakerste bein. De mangler øyne. Formeringen kan være kjønnet eller via partogenese (jomfrufødsel), sistnevnte ofte ved formering om sommeren. Fra egget utvikles to stadier nymfer og videre til voksent (adult) individ. Det finnes også frittlevende midd på blader, men som ikke lager galler. Gallene kan være runde, pung- eller horn-formet. Filtmidd danner flekker med hårfilt på bladene. Epidermiscellene utvikles til en tatt ansamling med hårceller med forskjellig form og farge. Noen gir innrulling av blad. Bjerkeknoppgallmidd finnes på bjerk eller hassel.
Filtmidd
Filtmidd danner hår- og filtaktige flekker på blader, og finnes på de fleste løvtrær, frukttrær, bærbusker, krekling og bringebær. Bjerkefiltmidd (Eryophyes longisetosus ). Slekter: Eriophyes, Phytoptus, Acallitus, Aceria, Phyllocoptus.
Filtmidd på rogn (Sorbus aucuparia).
Bjerkefiltmidd ( Eryophyes longisetosus ).
Bjerkefiltmidd ( Eryophyes longisetosus ).
Sopp
Hagtornrust (G. clavariiforme) er en sopp som vertsveksler mellom hagtorn (Crataegus sp) og einer (Juniperus communis). Hos einer som inneholder overvintrende teleutosporer så spirer disse og danner oransjefargete horn- og geleaktige utvekster om våren, og som produserer basidiesporer som spres til hagtorn hvor det dannes aecidiesporer. Rognrust (Gymnosporangium cornuta) som vertsveksler mellom rogn og einer har bare geleklumper på einer, ikke horn.
Nematoder
Nematoder er rundormer som lever i jord og vann, og noen arter lever som endoparasitter på planterøtter. Når egg fra nematoder klekkes vil juvenile nematoder via kjemisk kommunikasjon bevege seg mot planterøtter, penetrerer epidermis og beveger seg til ledningsvevet hvor de suger næring. Det er to hovedgrupper nematoder som parasitterer planter:
1) Cystenematoder hvor det blir dannet endogent flerkjernet syncytium
2) Rotknutenematoder som lager store celler og knuter på røttene.