Lever

Leveren (hepar) er en stor rødbrun kjertel med flere funksjoner hos virveldyr,  deltar i fordøyelse av mat og har en sentral funksjon i å omsette, regulere og fordele næringsstoffer (fett, karbohydrater og ketonlegemer) i kroppen fraktet via blodstrømmen. Den omsetter overskudd av nitrogen fra protein og nukleinsyrer til urea og skiller ut gallefargestoffer. Leveren lager steroidhormoner og gallesyrer fra kolesterol, deltar i immunforsvaret, og har en sentral funksjon i omsetning  og avgiftning av metabolitter og fremmedstoffer. Leveren lager blodkoaguleringsfaktorer og plasmaprotein (albumin).

Lever og metabolismekontroll

Lever lager fordøyelsesvæsken galle som deltar i emulgering, nedbrytning, biosyntese (lipogenese) og omsetning av fett. Levercellene produserer galle (gallesyrer, gallessalter, elektrolytter, kolesterol, fosfolipider (lecitin (fosfatidylkolin)), gallepigmenter. Gallesyrene omdannes til gallesalter og kan bindes til aminosyrer, spesielt sovelaminosyren taurin) som via gallekapillarer samles i større galleganger, og deretter munner ut i en stor gallegang (ductus choledohus). Galleblæren er et lite grønt, pungformet muskelorgan på underside av lever som lagrer galle, eller gallen går over i tolvfingertarmen (duodenum) for direkte bruk. Det er en nær sammenheng mellom metabolismen i muskler og lever (corisyklus, omsetning av glykogen, glukose-alaninsyklus).  Peptider og fett i maten induserer dannelse og frigjøring av hormonet kolecystokinin som starter sammentrekning av galleblæren med utskillelse av gallevæske, samt stimulerer utskillelse av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen (pankreas). Utførselgangene fra galleblære og bukspyttkjertel møtes og ender ut i tolvfingertarmen.

Lever mottar blod fra portvenen (vena porta, portåren) som fører næringen fra magetarmsystemet (magesekk (ventrikkel), tolvfingertarm, tynnatrm) over til lever. Leveren mottar i tillegg oksygenrikt blod fra arterien arteria hepatica.

Cellene i lever er av to hovedtyper: Kupfferceller og  hepatocytter. Levercellene hepatocytter som utgjør flesteparten ligger tett inntil hverandre ut mot blodårehulrom kalt sinusoider. Sinusoidene er større enn vanlige blodkapillarårer, har lite utviklet endotel noe som gir tett kontakt mellom transportsystem og leverceller. Sinusoidene samles i mindre vener.

Kolesterol blir laget i leveren via mevalonat, squalen og lanosterol. Kolesterol inngår i membraner i cellene i lever, men mesteparten av kolesterol blir fraktet ut av leveren i form av vannløselige kolesterylestere, samt gallesyrer og gallesalter som fraktes til galleblæren. Noe kolesterol blir i kjønnskjertler omdannet til testosteron og østrogen,  samt brukt til å  adrenokortikale hormoner som aldosteron og kortisol. Lever virker både eksokrint og endokrint. 

Vitamin D tatt i tarmsystemet blir fraktet i form av kylomikroner til lever hvor det skjer en aktivering og hydroksylering ved karbonatom C25. Lever fungerer som lager for fettløselige vitaminer (vitamin A, vitamin E, vitamin D, og vitamin K). 

 Lever hos menneske  ligger under mellomgulvet, mesteparten på høyre side av kroppen, består av to lapper (lober), høyre og venstre, dekket av et viskeralt peritoneum som gir den en glatt overflate. Lever har en viss evne til selvreparasjon etter skade. Aminosyrer, karbohydrater og triacylglycerider som blir tatt om av tynntarmen i fordøyelsen av mat blir via blodet fraktet til lever. Levercellene har glukoneogenese og kan lage ketonlegemer.

Hepatocyttene deltar i katabolisme av aminosyrer (aminosyreoksidasjon).

Leveren deltar i lagring av glykogen styring av glukosekonsentrasjonen (homeostase) i kroppen. Glukose blir via glukosetransportøren GLUT2 fraktet over fra blodet til hepatocyttene, hvor det blir omdannet til glukose-6-fosfat  katalysert av glukokinase. Fra glukose-6-fosfat er det mange alternative omsetningsveier i heptocyttene.

Kupfferceller og medfødt immunforsvar

Kupffercellene, beskrevet av Karl Wilhelm von Kupffer (1876) virker som fagocyttter og deltar i forsvar mot patogener som kommer via fordøyelsessystemet Kupffercellene fjerner også ikke-virksomme røde blodceller (erytrocytter) og er en del av det medfødte immunsystemet. Kupffercellene er stjerneformete celler som utgjør mesteparten av makrofagene i cellevevet i kroppen, og holder til i hulrommene i leversinusene. Der kommer i kontakt med virus og bakterier fra tarmen, og bakterielle endotoksiner. Kupffercellene kan lage signalstoffer (cytokiner, prostaglandiner) som aktiverer immunsystemet, samt reaktive nitrogen- og oksygenforbindelser (nitrogenmonoksid (NO), reaktive oksygenforbindelser (ROS)) som blir brukt som angrepsmolekyler i immunforsvaret.  

Lever hos vertebratene

Leveren hos de forskjellige virveldyrene (vertebratene) er forskjellig utformet. For eksempel har torsk en fettrik lever, mens laksefisk lagrer mest fett i tilknytning til musklene. Lever hos fugl har mindre bindevev enn lever hos pattedyr, men er større i forhold til kroppsstørrelsen. Fugl har to galleganger som fører inn til tolvfingertarmen like etter tyggemagen. 

Selv om lever kan betraktes som et avfallsorgan, men inneholder også fettvitaminer og glykogen, er lever og leverprodukter (leverpostei) blitt betraktet som næringsrik mat (gåselever, lever fra kalv, gris, okse, kylling, torskelever). Fugl har meget stor evne til å lage fett i lever, sammenlignet med vanlig fettvev, jfr, gåselever. Imidlertid er de som pattedyr avhengig av essensielle umettede fettsyrer som linolsyre og linolensyre som de får via maten.

Leversvikt

Lever har en meget sentral funksjon i kroppen og når den skades gir det store konsekvenser. Den omsetter alkohol, lagrer fett og glykogen, og kan bli ødelagt av giftstoffer med biologisk opprinnelse (inkludert urtemedisin) eller legemidler. Hepatitt er leverbetennelse og kan ha forskjellige årsaker, blant annet  hepatitttvirus. Gulfarge fra bilirubin i huden gir kløe. Bilirubin er et er et gulfarget pigment fra nedbrytning av hem i hemoglobin og blir gjort vannløselig i lever.  I tynntarmen blir bilirubin omdannet via mikrobiomet til sterkobilinogen (fekalt urobilinogen) videre oksidert til sterkobilin et gallepigment, et tetrapyroll fra nedbrytning av hem som gir brun farge på feces. Bilirubin blir utskilt via galle eller urin. Blåmerker i huden blir etter hvert gule av bilirubin.

Tilbake til hovedside

Publisert 16. juni 2020 11:15 - Sist endret 17. juni 2020 10:03