Feces

Feces (l. faeces - avføring) er ufordøyd mat (ekskrementer, slagg) utskilt fra fordøyelseskanalen hos dyr, bærsj, bæsj, fesces, fekalier, fekaler, avøring, møkk, ruker.  Innholdet i avføringen er forskjellig hos plantespisere (herbivore), omnivore (altetere) og kjøttspisere (karnivore). Avføringen er mer eller mindre fast avhengig av vanninnholdet. Koprofage (copros - feces, phagein - spise)  dyr spiser egen avføring.  

Rester av mat som ikke blir fordøyd i mage-tarmsystemet blir utskilt fra kroppen. Avføringen inneholder bakterier, ufordøyd materiale  som cellulose, hemicellulose, lignin, beinrester, kalsiumfosfat, jern, cellerester fra tarmen, indol, skatol osv. Avøring kan ha ille lukt blant annet fra svovelholdige merkaptaner. Avføring kan inneholde patogene bakterier og virus, men også egg og spredningsstadier fra tarmparasitter. 

Rovfugler skiller ut ufordøyde matrester i form av bein og pels fra smågnagere via gulpeboller. 

Elefantmøkk, kuruker på beiteland danner et eget økosystem for insekter (møkkbiller, gjødselbiller (Aphoidiinae)) og andre nedbrytere. Gjødselbiller fra slekten Onthophagus i familien skarabider (Scarabaeoidae) graver ned møkka ved å lage tunneller under den (tunnelgravere), men færre husdyr på beite gjør at artene blir utrydningsturet, men er en artsrike i Afrika. Møkktrillebiller som skarabeen (Scarabaeus sacer) ble betraktet som hellig i det gamle Egypt, guden Kephri. Møkka fra plantespisende flermagete pattedyr (drøvtyggere)  har annet innehold enn fra enmagete plantespisere som som hest, sebra og hare.  Avføring fra smågnagere kan inneholde sykdomsfremkallende virus. 

Koprofage dyr

Haredyr (Lagomorpha) er eksemple på koprofage dyr som spiser sin egen avføring (autokoprofagi) direkte fra anus, slik at maten passerer fordøylsessystemet to ganger. Allokoprofage dyr spiser andres avføring slik som koprofage insekter slik som Scathophaga stercoraria og Sepsis cynipsea.

Feces og form

Kuruker («kukaker») fra kyr på sommerbeite gjennomgår over tid en suksesjon med forskjellige grupper dyr, sopp og bakterier, ofte spesialisert til de forskjellige aldersstadiene til kurukene. Dyr som ikke går i dvale har forskjellig sommer- og vinterdiett. Hos elg (Alces alces) er det forskjellig form og utseende på avføringen avhengig av årstid. Om sommeren er elgbæsjen bløt og rukeaktig, men om høst, vinter og vår blir de runde og avlange. Grunnen til de er forskjellige er typen mat dyra spiser og behov for vann. Om sommeren står unge bladskudd fra rogn og vier, samt urter og gras på menyen. Om vinteren spiser elgen furubar, kvister og greinknopper som inneholder mindre vann og er mer tungt fordøyelig. Maten blir eltet og knadd i tarmen, ført fremover via rytmiske muskelbevegelser i tarmveggen (peristaltikk, gr. peri – omkring; stellein – trekke inn), og vannet blir absorbert i tykktarmen. Om vinteren er det mangel på vann. Vannet blir sugd opp fra tarminnholdet og avføringen blir mer hard og kuleformet. Hos hare er avføringen kuleformet. Om høsten i blåbærtida endres både form og farge på feces fra bærspisende fugler og og andre dyr.

Fekaltransplantasjon

Mikrobiomet (mikrobiota) i tarmen har stor betydning for helsetilstanden i mange-tarmsystemet, og forstyrrelser av dette kan gi sykdom. Fecestransplantasjon er en medisinsk behandling for noen typer tarmsykdom hos mennesker.. Et av remediene man kan anvende er fekaltransplantasjon for å etablere et nytt mikrobiom. 

Noen ganger kan man observere at hunder spiser hundeekskrementer, noe som kan ha med mikrobiomet å gjøre, eller via ekstra tilførsel av vitamin K og vitamin B12 produsert av bakterier i tykktarmen Lignende spising av avøring har blitt observert hos hamster, elefanter, flodhest, kjempepanda, koala, siden mikrobiomet i tarmen har fundamental betydning for omsetning av plantekost.

Kloakk og kloakkrensing

Fekaler fra mennesker gir forurensning fra dårlig renset kloakk (avløpsvann) kan overføre smitte fra virus, bakterier og parasitter. Dessuten inneholder feces mye nitrogen og fosfor som gir vekst av alger og bidrar til eutrofiering av vann, vassdrag og hav. I kloakkrensingen blir det brukt mekaniske, kjemiske og biologiske rensemetoder. I avanserte kloakkrenseanlegg fjerner man nitrogen via denitrifikasjon og fosfor blir felt ut. Imidlertid er det mange typer tungmetaller, medisinrester og giftstoffer som havner i kloakken sammen med avføringen og gjør at det næringsrike kloakkslammet fra kloakkrenseanlegget ikke kan brukes som dyrkningsjord for mat eller på eng og beite. Kloakkslammet kan imidlertid brukes til å lage ferdigplener, grøntarealer og dekke av fyllinger. Slammet gir et betydelig luktproblem hvis det ikke er ordentlig behandlet. Kompostering av slammet, ofte blandet med avfall fra skog- og hagebruk og tilførsel av luft gir høy temperatur som øker den hygieniske standarden på slammet.  VEAS (Vestfjorden avløpsselskap) er et interkommunalt stort renseanlegg som tar imot kloakk fra de befolkningstette områdene i Oslo, Bærum og Asker. Avløpsslammet fjernes fra avløpsvannet, tørkes, tilsettes brent eller lesket kalk (CaO) og gir bort gratis til landbruket. Anaerobt slam kan brukes i biogassanlegg til å produsere metan via metanogenese.  I megabyer produseres det enorme mengder kloakk som gir store utfordringer for sammfunn og omgivelser.

Hos mennesket er det vanligvis en aversjon mot lukt, form og farge på avføring, og dette kan ha en evolusjonær forklaring. Parasitter, bakterier og virus kan bli spredd med feces og det gir en selektiv fordel ved å ha en aversjon mot avføring. Det moderne mennesket har ofte lite kunnskap om utedoer,  «gå ned i hockey» i skjul for andre,  og liker ikke å tenke på sine fekaler som slagget fra de fine og gode måltidene, med kostbart drikke.  Det ligger en flauhet når slagget skal fjernes fra kroppen. Man kan også observere lignende flauhet hos hunder og katter. 

Feces og DNA-analyse

Feces fra rovdyrene bjørn, ulv, jerv og gaupe blir brukt til å undersøke slektskap, bestandsstørrelser, type diett og forskjell mellom sommer- og vinterdiett.

Tilbake til hovedside

Publisert 5. jan. 2020 13:14 - Sist endret 18. sep. 2021 10:40