Mykotoksiner

Mykotoksiner (gr. mykes - sopp; toxikon - gift) - Soppgifter. Giftige stoffer laget av sopp som har infisert frø eller andre plantedeler og som gir sykdom hos mennesker som spiser soppinfisert plantemateriale. Giftstoffer produsert av bl.a. muggsopp f.eks. fra slektene Aspergillus (strålemugg), Penicillium (penselmugg), Fusarium og Paecilomyces. Problemet er størst i varmt og fuktig klima hvor muggsopp trives på levende, råtnende og lagret plantemateriale.

Forskjellige dyrearter verierer sterkt med hensyn på akutte og kroniske effekter av mykotoksiner. Mykotoksiner finnes i en rekke matvarer som er lagret fruktig: korn, frukt, tørket frukt, nøtter og krydder.

Aflatoksiner

Husdyr kan forgiftes av muggent fór og i 1960 oppstod det i England en sykdom blant kalkunkyllinger som det viste seg skyldtes aflatoksiner (furanokoumarinderivater) fra Aspergillus flavus som gir leverskader og kreft. Aflatoksiner får navn B1, B2, G1, G2 osv. avhengig av om de gir blå eller grønn fluorescens i UV-stråling på tynnsjiktkromatogrammene. Seinere er aflatoksiner funnet i flere matvarer bl.a. paranøtter.

Ochratoksin

Ochratoksin A er et pentaketid beslektet med isokoumarin koblet med fenylalanin, har blitt funnet i mais og andre kornslag, er akutt toksisk og lages av Aspergillus ochraceus, men også av andre arter Penicillium og Aspergillus. Finnes i en rekke matvarer, men også i fuktskadet hus. 

Luteoskyrin

Penicillium islandicum fra muggen "gulnet ris" lager luteoskyrin og oligopeptidet islanditoksin (islandicin) og har gitt forgiftninger bl.a. i Japan. 

Patulin

Penicillium expansum som vokser på muggen frukt og bær, bl.a. epler lager et furopyran kalt patulin.Patulin er et mykotoksin og polyketid lakton med antibiotiske egenskapr produsert av arter som Penicillium, Aspergillus og Byssochlamys). Råtne epler kan gi høyt innhold av patulin i eplejuice, eplesider og eplemos, men finnes også i mugne bær og korn.

Patulin

Trichothecener

Trichothecener type A-D er en stor gruppe  (>150) epoksyseskiterpener som blir laget av mange soppslekter som Fusarium, Stachybotrys, Myrothecium, Trichoderma, Trichothecium, Cephalosporium og Verticimonosporium. En av sekskarbonringene som inneholder et oksygen er omgitt av to karbonringer. Proteinsyntesen blokkeres på ribosomene. Mest kjent er muggsoppgiften vomitoksin (deoksynivalenol, DON) og zearalenon dannet fra soppen Fusarium som angriper alle kornslagene i fuktig og varmt vær. Deoksynivalenol hemmer proteinsyntesen og kan gi helseskader hos mennesker og gris som spiser soppinfiserte kornprodukter. Stachybotrys chartarum kan leve innendørs i fuktskadete trematerialer og kan lage satratoksin-H.

Citrinin

Mykotoksin isolert fra Penicillium citrinum, seinere funnet i mange arter Penicillium og Aspergillus

Fumonisiner

Mykotoksiner fra Fusarium. Fumonisin B1 er den vanligste og gir skader på nyrer og lever, laget blant annet av Fusarium verticillioides som vokser på mais og andre kornslag. Fumonisin B1 hemmer blant annet enzymet ceramid syntase og påvirker metabolismen av sfingolipider. Fumonisiner har kjemisk likhetstrekk med sphinganin i sfingolipider. Fusariumarter kan også lage trikothecener bl.a. zearalenon (F2-toksin) som virker som et mykoøstrogen.

Meldrøye

Sammenhengen mellom sykdommen St.Anthonius ild (ergotisme) og sklerotiene til Claviceps purpurea som finnes i frø hos gras bl.a. rug, førte frem til oppdagelsen av peptidalkaloider (ergotalkaloider) bestående av lysergsyre bundet til et peptid f.eks. ergotamin.

Andre soppgifter

Vårmorkel (Gyromitra esculenta) inneholder giftstoffet N-metyl-N-formylhydrazon (gyromitrin).

Fluesopp (Amanita-arter f.eks. grønn, rød og hvit fluesopp) inneholder giftige sykliske peptider. alfa-amanitin er et bisyklisk oktapeptid som blokkerer proteinsyntese ved å hemme RNA polymerase II. Lang latenstid uten giftvirkning av et mykotoksin kan gi uhelbredelige lever- og nyrenekroser, kramper og åndenød. A. virosa inneholder virotoxin, et monosyklisk heptapeptid. Giftvirkningen av Amanita muscaria og panterfluesopp (Amanita pantherina) skyldes også toksiske og hallusinogene 3-hydroksyisoxazolderivater som ibotensyre og muscimol.

Rød fluesopp

Rød fluesopp (Amanita muscaria).

Rød fluesopp

Rød fluesopp (Amanita muscaria).

Hallusinogen virkning av Psilocybe-arter skyldes indolderivatene psilocybin og psilocin. Amatoxin finnes i Galerina marginata og Lepiota helveola.

Flere slørsopp har giftvirkning som skader nyrene med lang latenstid før uhelbredelig effekt viser seg f.eks. spiss giftslørsopp (Cortinarius orellanus) som inneholder orellanin, en bipyridylforbindelse som virker som et katioradikal og produserer superoksidanionradikaler.

Blekksopp (Coprinus atramentarius) inneholder coprin (N-(1-hydroksysyklopropyl)-glutamin) som ved spalting gir 1-aminosyklopropanol som hemmer aldehyd dehydrogenase i vår kropp og gir derved en sterk antabuseffekt ved inntak av alkohol.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:37 - Sist endret 3. aug. 2021 12:19