Mykotoksiner

Mykotoksiner (gr. mykes - sopp; toxikon - gift) - Soppgifter. Giftige stoffer laget av sopp som har infisert frø eller andre plantedeler og som gir sykdom hos mennesker som spiser soppinfisert plantemateriale. Giftstoffer produsert av bl.a. muggsopp f.eks. fra slektene Aspergillus (strålemugg), Penicillium (penselmugg), Fusarium og Paecilomyces. Problemet er størst i varmt og fuktig klima hvor muggsopp trives på levende, råtnende og lagret plantemateriale.

Forskjellige dyrearter verierer sterkt med hensyn på akutte og kroniske effekter av mykotoksiner.

Aflatoksiner

Husdyr kan forgiftes av muggent fór og i 1960 oppstod det i England en sykdom blant kalkunkyllinger som det viste seg skyldtes aflatoxiner (furanocoumarinderivater) fra Aspergillus flavus som gir leverskader og kreft. Aflatoxiner får navn B1, B2, G1, G2 osv. avhengig av om de gir blå eller grønn fluorescens i UV-lys på tynnsjiktkromatogrammene. Seinere er aflatoksiner funnet i flere matvarer bl.a. paranøtter. Ochratoxin, et pentaketid beslektet med isocoumarin koblet med fenylalanin, har blitt funnet i mais og andre kornslag, er akutt toksisk, og lages av Aspergillus ochraceus.

Penicillium islandicum fra muggen "gulnet ris" lager luteoskyrin og oligopeptidet islanditoksin og har gitt forgiftninger bl.a. i Japan. Penicillium expansum som vokser på muggen frukt og bær, bl.a. epler lager et furopyran kalt patulin.

Patulin er et mykotoksin og polyketid lakton med antibiotiske egenskapr produsert av arter som Penicillium, Aspergillus og Byssochlamys). Råtne epler kan gi høyt innhold av patulin i eplejuice, eplesider og eplemos, men finnes også i mugne bær og korn.

Patulin

Trichothecener

Trichothecener type A-D er en stor gruppe epoksyseskiterpener som blir laget av mange soppslekter som Fusarium, Stachybotrys, Myrothecium, Trichoderma, Trichothecium, Cephalosporium og Verticimonosporium. Mest kjent er muggsoppgiften vomitoksin (deoksynivalenol, DON) og zearalenon dannet fra soppen Fusarium som angriper alle kornslagene i fuktig og varmt vær. Deoksynivalenol hemmer proteinsyntesen og kan gi helseskader hos mennesker og gris som spiser soppinfiserte kornprodukter.

Meldrøye

Sammenhengen mellom sykdommen St.Anthonius ild (ergotisme) og sklerotiene til Claviceps purpurea som finnes i frø hos gras bl.a. rug, førte frem til oppdagelsen av peptidalkaloider (ergotalkaloider) bestående av lysergsyre bundet til et peptid f.eks. ergotamin.

Andre soppgifter

Vårmorkel (Gyromitra esculenta) inneholder giftstoffet N-metyl-N-formylhydrazon (gyromitrin).

Fluesopp (Amanita-arter f.eks. grønn, rød og hvit fluesopp) inneholder giftige sykliske peptider. alfa-amanitin er et bisyklisk oktapeptid som blokkerer proteinsyntese ved å hemme RNA polymerase II. Lang latenstid uten giftvirkning av et mykotoksin kan gi uhelbredelige lever- og nyrenekroser, kramper og åndenød. A. virosa inneholder virotoxin, et monosyklisk heptapeptid. Giftvirkningen av Amanita muscaria og panterfluesopp (Amanita pantherina) skyldes også toksiske og hallusinogene 3-hydroksyisoxazolderivater som ibotensyre og muscimol.

Rød fluesopp

Rød fluesopp (Amanita muscaria).

Rød fluesopp

Rød fluesopp (Amanita muscaria).

Hallusinogen virkning av Psilocybe-arter skyldes indolderivatene psilocybin og psilocin. Amatoxin finnes i Galerina marginata og Lepiota helveola.

Flere slørsopp har giftvirkning som skader nyrene med lang latenstid før uhelbredelig effekt viser seg f.eks. spiss giftslørsopp (Cortinarius orellanus) som inneholder orellanin, en bipyridylforbindelse som virker som et katioradikal og produserer superoksidanionradikaler.

Blekksopp (Coprinus atramentarius) inneholder coprin (N-(1-hydroksysyklopropyl)-glutamin) som ved spalting gir 1-aminosyklopropanol som hemmer aldehyd dehydrogenase i vår kropp og gir derved en sterk antabuseffekt ved inntak av alkohol.

 

Publisert 4. feb. 2011 10:37 - Sist endret 14. mars 2018 15:46