Homeostase

Homeostase (gr. homeos - lik; stasis - stående) - Opprettholde stabilt indre fysiologisk miljø i en organisme. Steady-state likevekt i en organisme, populasjon eller økosystem. Opprettholdelse av likevekt mellom organisme og miljø.

Den franske fysiologen Claude Bernard (1813-1878) viste at dyr forsøker å opprettholde et konstant indre miljø (milieu intérieur). Seinere introduserte den amerikanske fysiologen Walter Bradford Cannon (1871-1945) begrepet homeostase for å beskrive denne fysiologiske indre likevekten. Hos mennesker er det et stabilt indre miljø i form av kroppstemperatur, elektrolyttbalanse, CO2 og pH i blodet. Minner om Le Chateliers prinsipp innen kjemi.

For eksempel selv om det ytre miljø rundt en celle kan variere mye, er pH og ionekonsentrasjoner inne i cellene relativt konstant. Protonpumper er elektrogene og antall protoner som kan pumpes ut av en celle begrenses av membranpotensialet som utvikler seg, og er kontrollert av aktiv protonpumping. Turgortrykk gir kraft som er nødvendig for vekst slik at cellen må ha en osmotisk homeostase.

Homeostase hos dyr

Den franske fysiologen Claude Bernard (1813-1878) viste at dyr forsøker å opprettholde et konstant indre miljø (milieu intérieur). Seinere introduserte den amerikanske fysiologen Walter Bradford Cannon (1871-1945) begrepet homeostase for å beskrive denne fysiologiske indre likevekten.

   Cellene danner organer og organer danner organsystemer. Kroppen hos virveldyrene (vertebratene) er dekket av et integument (hud, hår, kjertler, klør) som skal regulere vanntap, beskytte mot mekanisk skade og inntrengere og sørge for gassutveksling. Et skjelett av bein, brusk, bindevev og ligamenter danner stillas, støtte og mekanisk grunnlag for bevegelse. Skjellettmuskler gir kroppsbevegelse og glatt muskelatur gir indre kroppsbevegelser. Dyr er energiforbrukende dissipative strukturer som krever tilførsel av energi i form av mat omsatt i et fordøyelsessystem med munn, svelg, mage, tynntarm, tykktarm, lever, pankreas (bukspyttkjertel) og anus.  For å kunne frigi energien i maten trengs oksygen i respirasjon og  gassutveksling, CO2 utskilles og dette skjer via luftrør og lunger, mens hjerte, blodkar og blod sørger for kroppssirkulasjon. Nyrer, urinveier og  urinblære sørger for ekskresjon og osmotisk balanse. Et endokrint system med skjoldbruskkjertel, pankreas, binyrer og hypofyse regulerer kroppsaktiviteter. Lymfekjertler, lymfekar, lymfe, hvite blodceller, brissel (thymus), milt gir beskyttelse og forsvar mot sykdom og fjerner uønskede celler. Reproduksjonen sikres med testikler, eggstokker, livmor og kjønnsrør. Kroppen hos et menneske består av ca. 1014 celler som samvirker i et hele. Det er gapkoblinger i plasmamembranen dannet av proteiner som gir cytoplasmatisk kontakt mellom cellene. Noen steder som i blod-hjernebarriæren er det  trange koblinger mellom plasmamembranene for å hindre transport av uønskede stoffer fra blodet og inn i hjernen. Ytre signaler (lys- og lydbølger, luktstoffer, smaksstoffer, berøring)  fra sensoriske reseptorer overføres via nerveceller til sentralnervesystemet.   Det indre likevektspunktet kan endre seg via akklimatisering hvor dyret tilpasser seg endringer i det ytre miljø.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:25 - Sist endret 14. jan. 2019 10:13