Posttranslasjonsregulering

Etter et at et protein er syntetisert på ribosomene ved translasjon kan proteinet få endret strukturen. Endringen (modifiseringen) kan skje på en sidekjede til en aminosyre, eller på den C- eller N-terminale enden på proteinet.

Protein fosforylering

Protein fosforylering (katalysert av protein kinaser ) og defosforylering (katalysert av protein  fosfataser) er en reverserbar modifisering av proteiner som virker som en molekylær bryter i en kaskade av signaler i signaloverføringsveier, for eksempel mitogenaktiverte protein kinaser (MAPK)  og regulering av cellesyklus.

N-terminal proteinmodifisering

Endring av alfa-nitrogenet i den N-terminale aminosyren kan skje ved påhekting av acetyl-koenzym A i en N-acetylering katalysert av N-acetyltransferase,  eller fettsyreacetylering med  myristoyl-koenzym A (N-myristoylering).

N- og O-lenket glykosylering

N-lenket glykosylering ved å hekte på oligosakkarider på aminosyren asparagin. O-lenket glykosylering ved å hekte på oligosakkarider eller sukker på hydroksylgruppen til aminosyrene hydroksyprolin, serin eller threonin.

Endring av startaminosyren metionin

Proteinsyntesen starter med aminosyren metionin (cellekjernen) eller formyl-metionin i organeller (kloroplaster, mitokondrier). Metionin eller formyl-gruppen kan bli fjernet under modifiseringen av proteinet.


Andre modifiseringer og merkinger av proteiner er ubiquitinering for degradering i proteasomer (N-degronveien), nitrosylering, sumoylering, karbonylering, sulfhydryloksidering og svovelgruppene på cystein eller metionin. Påhekting av singalpeptider som en merkelapp for transport til kompartementer i cellene.

Tilbake til hovedside

Publisert 18. juni 2019 10:54 - Sist endret 18. juni 2019 10:54