Le Chateliers prinsipp

Le Chateliers prinsipp - Likevektsloven.  Et system i likevekt reagerer på en ytre påvirkning ved å lage en ny likevekt som motvirker den ytre påvirkning. For eksempel hvis et system utsettes for forandring i trykk, volum, konsentrasjon eller temperatur så vil likevekten forflyttes i den retning som motvirker forandringen. Navn etter den franske kjemikeren Henry Louis Le Chatelier (1850-1936).

Opprinnelig tenkte man seg loven brukt på kjemisk likevekt, men loven kan også anvendes innen økonomi, økologi og biologi. Innen biologi benytter man også begrepet homeostase og indre likevekt. Spesielt hos dyr hvor det opprettholdes et konstant indre miljø, begreper som ble innført av fysiologene Walter Bradford Cannon og Claude Bernard. Også innen økosystemer kan man observere hvordan likevekt opprettholdes. Fra fedmeepidemien ser man hvordan kroppen etter slanking har en egen evne til å vende tilbake til vekten som var i utgangspunktet. Le Chateliers prinsipp er et av de biologiske grunnprinsippene.

Gaiahypotesen, stabilitet og likevekt

Gaiahypotesen (Gaiateorien) ble foreslått av James Lowlock, med bidrag fra Lynn Margulis (kjent for endosymbioseteorien) på 1970-tallet. Da den ble framsatt møtte den stor skepsis og motstand. Hypotesen går ut på at levende organismer og det omgivende uorganiske miljøet på jordkloden danner et selvregulerende komplekst system som ved tilbakekoblingsreaksjoner opprettholder forholdene for biologisk liv på Jorden. Interaksjonen mellom organismene og det abiotiske miljø stabiliserer den globale temperaturen, opprettholder en konstant atmosfære med relativ stabil oksygenkonsentrasjon, regulerer skydannelse, samt gjør at saltinnholdet i havet ca. 3.4% holdes stabilt.

Daisyworld

"Prestekrageverden" ("Daisyworld") er en matematisk modell som viser hvordan energiutbytte mellom sollys og to populasjoner med hvite og svarte prestekrager kan gi en temperatur som gir vekst for begge sortene prestekrager. Hvite prestekrager reflekterer sollys og gir lavere temperatur, noe som gir konkurransefortrinn for svarte prestekrager som er mer effektive til å absorbere sollys og temperaturen stiger (albedo). Konkurranse mellom disse prestekragene avhenger av veksthastighet og temperatur, og den modellen viser at det er mulig fra dette systemet å få en temperaturstabilitet

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:32 - Sist endret 10. nov. 2018 12:39