Albedo

Albedo (l. albus - hvit) - Hvithet. Reflektert solstråling. Forholdet mellom innkommen lys (kortbølget elektromagnetisk stråling og reflektert langbølget varmestråling på en overflate. Andelen innkommet kortbølget solstråling som blir reflektert fra jordoverflaten. Siden refleksjonen fra en overflate avhenger av fargen på objektene, samt av vinkel for innkommen stråling vil Jordens albedo variere med breddegrad, årstid og type overflate.

Snø, is og sand har høyere albedo enn et vegetasjonsdekke. Økt vekst av trær og busker reduserer størrelsen på snødekket flate om vinteren, gir redusert albedo, kt absorbsjon av kortbølget solstråling og økt utsendelse av langbølget varmestråling. Økt tregrense og skoggrense minsker albedo. Overbeiting i tørre områder blottlegger jord og øker albeod

Planting av skog på områder som ikke er tidligere skogbevokst med formål å binde karbondioksid (CO2 ) i organisk materiale vil redusere albedo sammenlignet med en heldekkende overflate med snø om vinteren. Således kan den positive effekten av CO2-bindingen bli redusert grunnet økt mengde absorbert solstråling, med tilsvarende høy utsendelse av langbølget varmestråling. Albedo for snø varierer mye fra nysnø (albedo ca. 0.9) til snøsmelting med albedo ca. 0.4. Skog har generelt lav albedo. Løvfellende trær og bartrær har forskjellig albedo om vinteren. Vann reflekterer annerledes enn en fast flate. 

Grantrær inntar høyfjellet

En snødekket flate har høy albedo, men den minsker med økt vekst av trær.Fra Blefjell, Buskerud, med Åklinut i bakgrunnen. 

Når både tregrense og skoggrense øker med varmere klima, med mindre utmarksbeinet, samt økt nitrogengjødsling med nitrat dannet fra NOx som blir oksidert i atmosfæren,  så vil albedo fra høyfjellet om vinteren endre seg, sammenlignet med en hvit snøoverflate. Gran etablerer seg i fordypninger i terrenget, og skaper selv et lokalklima som gir mulighet for videre ekspansjon.

Albedo på innsiden av appelsinskall

Det indre hvitfarget laget fra skall på citrusfrukter (appelsin, sitron, grapefrukt etc) blir også kalt albedo, dvs. mesokarpen  i et hesperidium. Det ytre oransje eller gulfargete laget på skallet (eksokarp)  kalles flavedo (l. flavus - gul).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:05 - Sist endret 28. aug. 2020 17:19