I ultrafiolett stråling av huden hos mennesker, UV-B mest aktivt, omdannes fotokjemisk 7-dehydrokolesterol → vitamin D3 (kolekalsiferol). 7-dehydrokolesterol inngår i det siste trinnet i biosyntesen av kolesterol, men blir også brukt som forkomponent i biosyntesen av vitamin D og finnes naturlig i huden og blir i fotoreaksjonen omdannet til previtamin D3 og deretter vitamin D3 (kolekalsiferol). D-vitaminbindende proteiner frakter vitamin D med blodomløpet rundt i kroppen.
Videre biosyntesevei er: vitamin D3 (kolekalsiferol) → 25-hydroksykolekalsiferol → 1α-25-dihydroksykalsitriol (kalsitriol).
Torskelever blir bruktsom utgangsmateriale for tran som kosttilskudd og hvor gifitige dioksiner er fjernet fra fiskeoljen. Vitamin D i fisken har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet
Kolesterol og vitamin D
Kolesterol (gr. chole – galle stereos – fast) er et sterol som finnes i alle dyr. Kolesterol stabiliserer membraner, inngår som en viktig del av hjernen og ryggmargen og blir brukt som utgangsmateriale for å alge kjønnohormoner i gonadene (progesteron, testosteron (androgener) og estradiol (østrogener). Kolesterol blir brukt til å lage gallesyrer i fordøyelsen og som utgangsmateriale for vitamin D. Alle dyreceller produserer kolesterol og hos virveldyr lager lever spesielt mye kolesterol. I hjernen er det astrocytter som lager kolesterol brukt i hjernecellene. Det er to alternative biosynteseveier for kolesterol Vua squalen og lanosterol Bloch-biosynteseveien og Kandutsch-Russell biosynteseveien med mange enzymkatalyserte trinn. Bakterier og arkebakterier lager ikke kolesterol. Det blir en litt for enkel historie når man bare diskuterer kolesterol i maten, når kroppen selv produserer kolesterol.
Kalsitriol, et vitamin-D hormon
Kalsitriol er et vitamin-D hormon og deltar i regulering av konsentrasjonen av kalsium (Ca2+) i blod og beinvev. Langvarig mangel på kalsitriol gir rakitt (engelsk syke) med svak og dårlig beinstruktur. Kalsitriol samvirker med paratyroidhormon.
Vitamin D3 i pattedyr
En av funksjonene til vitamin D er å regulere nivået av kalsium (Ca2+) i kroppen hos pattedyr. Vitamin D virker som en form for hormon ved å regulere kalsiumopptak fra tarmen, samt mengden kalsium i nyrer og beinvev. Vitamin D3 blir laget fotokjemisk i huden ved UV-B stråling av provitamin D3 (7-dehydrokolesterol), og dette er hovedkilden for vitamin D. Ultrafiolett lys gir brudd i ring B ved karbonatom C9-C10 i provitamin D3. Vitamin D3 diffunderer over i blodbanene og fraktes med et vitamin D-bindende protein til lever og nyrer. Vitamin D3 absorbert fra tynntarmen blir fraktet til lever via kylomikroner. I lever blir vitamin D3 hydroksylert ved karbon C25, og videre hydroksylering av C1-alfa skjer i nyrene. Resultatet er det aktive vitamin D i form av 1,25-dihydroksy-vitamin D (kalsitriol).
Synetetisk D-vitamin blir laget fra lanolin isolert fra saueull. Vitamin D2 (ergokalsiferol) ligner kjemisk på vitamin D3, men har en annen sidegruppe på D-ringen. Vitamin D2 kan blir laget ved UV-bestråling av ergosterol i gjær. Vitamin D2 blir i noen tilfeller tilsatt melk, kefir og smør,
Mangel på vitamin D påvirker dannelse av bein i skjelettet, og kan i vitaminmangelsykdommen raktitt (engelsk syke). Peter Möller utviklet i 1854 en metode for å lage medisin fra fra torskelever. Tran inneholder de fettløselige vitaminene D og A, samt umettede fettsyrer. Desverre har mennesket produsert en rekke fettløselig miljøgifter (dioksiner, polyklorerte bifenyler o.a.), sukk !!!, og disse må fjernen fra tranen før den kan brukes.
Vitamin D2 i sopp og gjær
Vitamin D2 blir laget i sopp og gjær fra provitamin D2 (ergosterol). Vitamin D2 har en karbon-karbon dobbeltbinding C22=C23 og en metylgruppe bundet til karbonatom C24. Planter med soppendofytter kan inneholde vitamin D2.
Steroler i planter
Steroler blir laget via mevalonsyreveien fra isopentenyl-difosfat (IPP) og isomeren dimetylallyldifosfat (DMAPP). Først dannes farnesyl pyrofosfat
2 IPP + 1 DMAPP → farnesyl pyrofosfat (FPP).
To molekyler farnesyl pyrofosfat blir omdannet til squalen
2 farnesyl pyrofosfat → squalen
Det skjer en syklisering av squalen via 2,3-oksidosqualen (OS). I dyr og sopp blir 2,3-oksidosqualen omdannet til lanosterol katalysert i lanosterol syntase. Planter omdannes 2,3-oksidosqualen til sykloartenol katalysert av sykloartenol syntase. Plantesteroler har en karbon-karbon dobbeltbinding ved C5=C6 i B-ringen (Δ5-steroler), men det finnes også Δ7-steroler og Δ5,7-steroler.
Ved karbonatom C17 i steroler er det en sidekjede. Karbomatom C3 har en hydroksylgruppe som kan inngå i esterbinding med fettsyrer eller fenolsyrer og danne sterylestere. Sterolestere finnes i cytoplasma.
Hydroksylgruppen på C3 kan også feste karbohydrater og man får sterylglykosider.
Karbonatom C24 kan ha forskjellig grad av alkylering. Uten alkylering som i 24-desmetylsterol (kolesterol), eller metylert eventuelt etylert. Det finnes mer enn 250 forskjellige steroler i planter, men de vanligste er sitosterol, stigmasterol, campesterol og isofukosterol.
Man kan finne kolesterol i planter, spesielt i søtvierfamilien (Solanaceae) som inneholder glykoalkaloider. Generelt er innholdet av kolesterol i planter mindre enn 1% av totalinnholdet av steroler.
Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider.
D-vitaminskandale og dyrefôr
I begynnelsen av februar 2025 ble det oppdaget at Feileskjøpet Agri hadde tilsatt for store mengder vitamin D til dyrefôret il verpehøner og griser at det kunne medføre D-vitaminforgiftning. Nesten 700 tonn med egg måtte destrueres, ca. 700 griser ble ble avlivet forgiftet. 60000 høner blir gasset ihjel. Konditorer har ikke fått beskjed om eggene kan ha blitt brukt i kakeproduksjon. I ett egg ble det funnet 300 µg D-vitamin.Her er det mange ubesvarte spørsmål.
Anbefalt dagsbehov for vitamin D er rt10 mikrogram for barn og voksne, for eldre >75 år 20 mikrogram (µg). D-vitamin er et fettløselig vitamin og felles for dem (vitamin A ,D og E) er at for høye konsentrasjoner virker giftig, forskjellig fra de vannløselige vitaminene (vitamin B, C) hvor overskuddet blir utskilt via urin og avføring.
Høne- og grisefôr inneholder ifølge produsenten hvete, mais, soyamel, erter, havre, kalksteinsmel, vegetabilsk fett, maisgluten, sukkerrørmelasse, lusernemel (erteplanter) og salt. Tilsatt essensielle aminosyrer, vitaminer og mineraler. Karotenoider (ra mais gir gul farge på egeplommen. Kalksteinsmel gir kalsium til oppbygging av skjelettet. Melasse er restprodukt i produksjon av sukrose fra sukkerrør eller sukkerroer. Gluten er et av lagringsproteinene i korn.
Litteratur
Wikipedia