Gamle havresorter (landsorter) hadde lange strå med dårlig stråkvalitet og var utsatt for legde. Moderne havresorter er selektert for kortere strå med mer stråstyrke og lite stråknekk, sykdomsresistens, lav skallprosent og spiretreghet (hindrer å gro i akset ved legde), samt protein- og fettinnhold i kornet.
Åpent, spredd og hengende småaks med kort stilk i en åpen topp (risle), ytteragne er lenger enn inneragne. Inneragne med snerp eller ikke. Havre er selvpollinerende, og danner derved homozygote rene linjer. Havre er polyploid med kromsomtall 14, 28 og 42 (heksaploid). Lagringsproteiner prolaminer i havrekornet kalles aveniner. Kornet er en karyopse.
Havrekorn (Avena sativa) hvor den glatte inneragna har vokst sammen med fruktveggen .
Havre har opprinnelse fra Asia, arter: A. strigosa, A. nuda, A. fatua, A. byzantina. . Avena sativa kommer fra vill havre (A. fatua), mens rød havre (A. byzantina) kommer fra vill rød havre (A. sterilis). Svarthavre (Avena strigosa, syn A. hispanica) har sin opprinnelse fra den Iberiske halvøy, dyrket mye i skotland, brukt til dyrefor, men har fått en renessanse som menneskemat. Havre brukes til dyrefor, havregryn, havremel, havrekli, havrebrød, havremelk, havreøl. Havregrøt til frokost, lettkokte havregryn. Hester kan fores med mindre mengder havre. Furfural kan lages fra avfall fra treskingen. Havre blir brukt som kornnek (kornband) til frøspisende fugler om vinteren. Floghavre (Avena fatua) er et fryktet ugras i havreåkeren.
Havre (Avena sativa).
Havreåker.
Havresorter brukt i norsk landbruk: Tidlige: Averton, Akseli, Dovre, Gimse, Haga, Odal, Ringsaker, Ridabu. Seine sorter: Belinda, Hurum, Poseidon, Vinger, Våler.
Egenskaper ved valg av såkorn er strålengde, stråstyrke, innhold av protein og fett, kornvekt, skallprosent konkurransestyrke mot ugras, samt DON-tall. Veksttid 110-114 dager. Såmengde 450-550 planter per m2, tilsvarer ca. 20 kg åkorn per dekar (daa) med spireprosent 90%. Gjødsling 9-12 kg N per dekar (daa).
Svarthavre
Svartgavre (Avena strigosa) ble dyrket i middelhavsområdet i bronsealderen og den blåsvarte farge skyldes antocyaniner i aleuronlaget. Anvendt i havregrøt.
Svarthavre (Avena strigosa) fra Flora Danica. Wikimedia Commons
Natur og kultur
Ordtak: "Å bære havre til en død hest".
Krybbetiting hvor en test biter i treverket i en fôrkrybbe hvor det blir gitt havre som fôr og hvor flere hester kan konkurrere om å få mest av maten og kan bite hverandre. Brukt i overført betydning om rivalisering og konkurranse mellom mennesker når mat og ressurser er oppbrukt og mann må konkurrere med andre om restene.
Jeg er havren
tekst Jeppe Aakjær (1866-1930) i Vejr og Vind og Folkesind (1916), melodi Aksel Agerby (1889-1942).
Jeg er havren. Jeg har bjeller på,
mer enn tyve, tror jeg på hvert strå.
Bonden kaller dem for mine fold.
Gud velsigne ham, den bondeknoll.
Jeg ble sådd mens glade lerker sang
over grønne banker dagen lang;
humlen brumlet dypt sin melodi,
og et rulefløyt gled inn deri.
Vipen fløy om brak og pløyemann
og slo kryss for både plag og spann.
Kryss slo bonden også over meg
for å gi meg helse med på vei.
Mens i dugg jeg grodde fot for fot,
grodde samgen sammen med min rot;
den som utdmyk legger øret til,
hører lerkens triller i mitt spill.
Jeg blev sået, mens glade lærker sang
over grønne banker dagen lang.
Humlen brumled' dybt sin melodi,
og et rylefløjt gled ind deri.
Søndenvinden, o, han har mig kær,
derfor kan han aldrig la' mig vær',
smyger sig med hvisken til mig ind
nu ved højre, nu ved venstre kind.
Jeg får solens sidste lange blink,
før den dukker ned bag gullig brink,
og når aftenklokken ringer fred,
står 'eg på min tå og ringler med.
Jeg skal ringle barnet til dets seng,
ringle tågen op af sump og eng,
ringle freden over hjemmet ind,
ringle bønnen frem i fromme sind.
Jeg er havren. Mine bjælder går
over lyse vange år for år,
ringler om, hvor sang og kærve gror
herligt sammen på den danske jord.
Myrsnipe (da. ryle) (Calidira alpina) er en av de mange fuglene tilknyttet det mer opprinnelige mindre teknifiserte landbruket i Norge, og som nå er blitt sjeldne grunnet intensivt mekanisk jordbruk med utstrakt bruk av sprøytemidler. På samme måte som vipe (Vanellus vanellus), sanglerke (Alauda arvensis), storspove (Numenius arquata) og åkerrikse (Crex crex) har forsvunnet fra kulturlandskapet. Rachel Carson fikk skremmende rett med sin bok "Den tause våren". I min barndom på 1950-1960-tallet hos besteforeldre på gården Holen, Nes på romerike, kunne jeg høre de vemodige toner fra mange storspover, lerker jublet i sky, låvesvaler i stort antall med reir under låvetaket, taksvaler, tårnseilere under takstein på bua, og stæren vandret glinsende blåsvart langs åkerkanten. Nå på 2000-tallet er omtrent alle borte. Istedet er stubbåkrene om høsten inntatt av flokker med grågås og kortnebbgås.
Jeg husker også hvordan vi brente bål rundt havreåkeren om høsten, Nes på Romerike, når det vare fare for nattefrost. Det gjorde de også på gårdene omkring, og var det ikke vår egen bålrøyk som la seg over åkeren, så kunne naboens komme drivende.
Så ble selvbinderen tatt i bruk på havreåkeren, kornbandene med rødfarget selvbindergarn (tråd) ble hengt på hesjer til tørk. Lenger utpå høsten kom det et omreisende treskeverk som ble trillet inn på låven. Barn lekte i agnene etter treskingen, en var agnkonge.
Litteratur
Wikipedia