Gamle havresorter hadde lange strå med dårlig stråkvalitet og var utsatt for legde. Moderne havresorter er selektert for kortere strå med mer stråstyrke og lite stråknekk, sykdomsresistens, lav skallprosent og spiretreghet (hindrer å gro i akset ved legde), samt protein- og fettinnhold i kornet.
Åpent, spredd og hengende småaks med kort stilk i en åpen topp (risle), ytteragne er lenger enn inneragne. Inneragne med snerp eller ikke. Havre er selvpollinerende, og danner derved homozygote rene linjer. Havre er polyploid med kromsomtall 14, 28 og 42 (heksaploid). Lagringsproteiner prolaminer i havrekornet kalles aveniner. Kornet er en karyopse.
Havrekorn (Avena sativa) hvor den glatte inneragna har vokst sammen med fruktveggen .
Havre har opprinnelse fra Asia, arter: A. strigosa, A. nuda, A. fatua, A. byzantina. . Avena sativa kommer fra vill havre (A. fatua), mens rød havre (A. byzantina) kommer fra vill rød havre (A. sterilis). Svarthavre (Avena strigosa, syn A. hispanica) har sin opprinnelse fra den Iberiske halvøy, dyrket mye i skotland, brukt til dyrefor, men har fått en renessanse som menneskemat. Havre brukes til dyrefor, havregryn, havremel, havrekli, havrebrød, havremelk, havreøl. Havregrøt til frokost, lettkokte havregryn. Hester kan fores med mindre mengder havre. Furfural kan lages fra avfall fra treskingen. Havre blir brukt som kornnek (kornband) til fugler om vinteren. Floghavre (Avena fatua) er et fryktet ugras i havreåkeren.
Havre (Avena sativa).
Havreåker.
Havresorter brukt i norsk landbruk: Tidlige: Averton, Akseli, Dovre, Gimse, Haga, Odal, Ringsaker, Ridabu. Seine: Belinda, Hurum, Poseidon, Vinger, Våler.
Ordtak: "Å bære havre til en død hest".
Sangen Jeg er havren (tekst Jeppe Aakjær (1866-1930) i Vejr og Vind og Folkesind (1916), melodi Aksel Agerby (1889-1942).
Jeg er Havren. Jeg har Bjælder paa,
mer en tyve tror jeg paa hvert Straa.
Bonden kalder dem for mine Fold.
Gud velsigne ham, den Bondeknold!
Jeg blev saaet, mens glade Lærker sang
over grønne Banker Dagen lang;
Humlen brumled dybt sin Melodi,
og et Rylefløjt gled ind deri.
osv.
Myrsnipe (da. ryle) (Calidira alpina) er en av de mange fuglene tilknyttet det mer opprinnelige mindre teknifiserte landbruket i Norge, og som nå er blitt sjeldne grunnet intensivt mekanisk jordbruk med utstrakt bruk av sprøytemidler. På samme måte som vipe (Vanellus vanellus), sanglerke (Alauda arvensis), storspove (Numenius arquata) og åkerrikse (Crex crex) har forsvunnet fra kulturlandskapet. Rachel Carson fikk skremmende rett med sin bok "Den tause våren". I min barndom på 1950-1960-tallet hos besteforeldre på gården Holen, Nes på romerike, kunne jeg høre de vemodige toner fra mange storspover, lerker jublet i sky, låvesvaler i stort antall med reir under låvetaket, taksvaler, tårnseilere under takstein på bua, og stæren vandret glinsende blåsvart langs åkerkanten. Nå på 2000-tallet er omtrent alle borte. Istedet er stubbåkrene om høsten inntatt av flokker med grågås og kortnebbgås.
Jeg husker også hvordan vi brente bål rundt havreåkeren om høsten, Nes på Romerike, når det vare fare for nattefrost. Det gjorde de også på gårdene omkring, og var det ikke vår egen bålrøyk som la seg over åkeren, så kunne naboens komme drivende.
Så ble selvbinderen tatt i bruk på havreåkeren, kornbandene med rødfarget selvbindergarn (tråd) ble hengt på hesjer til tørk. Lenger utpå høsten kom det et omreisende treskeverk som ble trillet inn på låven. Barn lekte i agnene etter treskingen, en var agnkonge.
Litteratur
Wikipedia