Havre

Havre (Avena sativa L.) i grasfamilien (Poaceae), tribus Paniceae, eng. oat,  det tredje viktigste kornslaget i Norge etter hvete og bygg. Havre er tilpasset vekst tempererte områder med kjølig klima, relativt mye regn og næringsfattig jord, og ble dyrket i større mengde tidligere. En grunn var at havre ble brukt som for til hester.  

Åpent, spredd og hengende småaks i en topp (risle).  Inneragne med snerp.Havre er selvpollinerende, og danner derved homozygote rene linjer. Den er polyploid med kromsomtall 14, 28 og 42 (heksaploid). Floghavre (Avena fatua) er et fryktet ugras i havreåkeren. Lagringsproteiner prolaminer i havrekornet kalles aveniner. Kornet er en karyopse. Havre blir brukt som kornnek (kornband) til fugler om vinteren. Opprinnelse fra Asia, arter: A. strigosa, A. nuda, A. fatua, A. byzantina. Avena sativa kommer fra vill havre (A. fatua), mens rød havre (A. byzantina) kommer fra vill rød havre (A. sterilis). Brukes til dyrefor og havregryn. Havregrøt til frokost. Hester kan fores med mindre mengder havre. Furfural kan lages fra avfall fra treskingen.

Havre

Havre (Avena sativa).

Havreåker

Havreåker

Havreåker.

Havreåker

Ordtak: "Å bære havre til en død hest".

Sangen Jeg er havren (tekst Jeppe Aakjær (1866-1930) i Vejr og Vind og Folkesind (1916), melodi Aksel Agerby (1889-1942).

Jeg er Havren. Jeg har Bjælder paa,

mer en tyve tror jeg paa hvert Straa.

Bonden kalder dem for mine Fold.

Gud velsigne ham, den Bondeknold!

 

Jeg blev saaet, mens glade Lærker sang

over grønne Banker Dagen lang;

Humlen brumled dybt sin Melodi,

og et Rylefløjt gled ind deri.

osv.

Myrsnipe (da. ryle) (Calidira alpina) er en av de mange fuglene tilknyttet det mer opprinnelige mindre teknifiserte landbruket i Norge, og som nå er blitt sjeldne grunnet intensivt mekanisk jordbruk med utstrakt bruk av sprøytemidler. På samme måte som vipe (Vanellus vanellus), sanglerke (Alauda arvensis), storspove (Numenius arquata) og åkerrikse (Crex crex) har forsvunnet fra kulturlandskapet. Rachel Carson fikk skremmende rett med sin bok "Den tause våren". I min barndom på 1950-1960-tallet hos besteforeldre på gården Holen, Nes på romerike, kunne jeg høre de vemodige toner fra mange storspover, lerker jublet i sky, låvesvaler i stort antall med reir under låvetaket, taksvaler, tårnseilere under takstein på bua, og stæren vandret glinsende blåsvart langs åkerkanten. Nå på 2000-tallet er omtrent alle borte. Jeg husker også hvordan vi brente bål rundt havreåkeren om høsten, Nes på Romerike, når det vare fare for nattefrost. Det gjorde de også på gårdene omkring, og var det ikke vår egen bålrøyk som la seg over åkeren, så kunne naboens komme drivende.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 13. juli 2017 14:11 - Sist endret 23. aug. 2019 13:12