Ert

Frø (ert fl.t. erter, eng. pea) er spiselige frø fra arter i erteblomstfamilien dannet av to frøblad fylt med opplagsnæring og et embryo ligger mellom frøbladene.  Ert ( Pisum sativum)  er en ettårig klatrende urt i erteblomstfamilien (Fabaceae) som har frø i en belg.  Erter er kultivert i mer enn 5000 år

 

Sukkererter, margerter og pillerter (Pisum sativum)

Tørre eller umodne frø fra belger benyttes. Frøene til hageerter er gule, blågrønne, rynkete og har høyere sukkerinnhold. Field pea er rundt og grå. Belgen fra sukkerert kan spises mens den fremdeles er flat. Stiv membran på innsiden av belgen kommer fra endokarpen.

Åkerert (Pisum sativum subsp. arvense), også kalt østerriksk vinterert eller Kapucijnerer, har blomster med fioettfarget kjøl og fanen er hvit med et skjær av rosafiolett. Tørre erter er rødbrune.

Ferske grønne erter, eventuelt nedfrosset eller hermetiserte, e tørkete grønne eller gule erter. Tørre erter legges til svelling og skylling over natten før bruk og en klassiske matrett  er ertesuppe kokt på svineknoke.

Strigle ertebelger er å fjerne ryggsøm og buksøm fra ertebelger ved gripe tak med fingre eller redskap ved griffelspissen av belgen og trekke den trådaktige sømmen bakover mot begerbladfeste og. På den andre siden dra ut den trådeformete søøen ra begerbladfeste fram til griffelenden Etterpå kan sukkertertbelgene forvelles 1 min i kokende vann, deretter raskt avkjøles i kaldt vann, renne av og  fryses ned.  

Belger fra erter

Belger fra en sort sukkererter som er ekstra søte. I spissen av belgen er rester av griffelen. I den andre enden begerbladene. 

Erter (Pisum sativum)  i belg

Erter (Pisum sativum) i en belg. 

Når erter spirer lager den store mengder av aminosyren homoserin som er et mellomprodukt i aspartatfamilien av aminosyrer. Sorter: Field pea (P. sativum var. arvense); hageert garden pea (P. sativum var. hortense). Pillert er hageert med runde frø, sås tidlig, men med mindre god smak enn margerter med rynkete frø. Sukkerert - P. sativum var. saccharum med glattrunde gule frø. Erter inneholder oligosakkarider i raffinosefamilien, samt mye protein i form av lagringsproteinene legumin og vicilin.  

Mendels erter brukt av Gregor Mendel i krysningseksperimenter som ga arvelovene. 

Skadegjørere på erter

Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches) er en eggsporesopp (Oomycota), orden Saprolegniales, klad stramenopiler, som er et rotpatogen og planten visner. Sprer seg med zoosporer fra sporangier. 

Ertetrips (Kakothrips pisivorus), orden blæreføtter /trips ( Thysanoptera) familie Thripidae legger egg i blomstene og nymfene suger plantesaft fra blomster, belger og skudd.

Ertesnutebille (Sitona lineatus) lager halvmåneformete gnag på kanten av bladene. Kan også angripe andere arter i erteblomstfamilien. 

Ertebladlus (Acyrthosiphon pisum) suger plantesaft fra skudd og unge blader. Kan fungere som vektor for plantevirus.

Storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) er en sekksporesopp (Ascomycota)  som angriper mange matplanter, danner hvitfarget mycel synes spesielt etter blomstring, også på erter. Skulpene nødmodner Det hvite mycelet danner svartfargett sklerotier (hvileknoller) inne i stengel.

Gråskimmel (Botrytis cinerea) rekke sekkesporesopp (Ascomycota), klasse Leotiomycetes, orden småbeger  Helotiales).  familie Sclerotiniaceae  finnes på overflaten til mange planter hbot den danner et gråfargetbelegg med sporer. Overvintrer på vise blad i form av sklerotier (hvileknoll)  og mycel. Sklerotier spirer til mycel som danner konidier som sprer konidesporer. Gir alvorlig soppangrep på jordbær og vindruer.  

Kikerter (Cicer arietinum)

Kikert eller bukkert (Cicer arietinum) i e rteblomstfamilien (Fabaceae), eng. chick pea, gram pea. Frø i korte belger ett til tre frø. Frøene vinkelformete med varierende farge.

Dyrkes i tropisk Afrika. Inngår i matretten couscous. Ertene kan males til mel brukt til falafel. Kikerter inngår i matrettene hummus og chana masala. 

Linser (Lens esculenta)

Linser (Lens esculenta), eng. lentils, er hårete blekt grønne planter, med klatretråd, små hvite, rosa eller blå blomster. Små frø og belger, ett eller to linseformete frø per belg. Tørketålende plante. Sorter: L. esculenta var. macrosperma; L. esculenta var. microsperma.

Linser innholder opptil 25 % protein. Brune eller grå frø spises. I India lages linser med forskjellige farger til en purré kalt dhals. Linser allerede kjent fra Midtøsten 3000 f.kr. Ifølge Bibelhistorien solgte Esau sin fødselrett til Jakob for linser. Linser ble spist under den Romersk katolske fasten (lent).

Litteratur

Wikipeda

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:18 - Sist endret 8. okt. 2024 15:54