Mendels erter

Gul (d) eller grønn (r) frøfarge (1);

Fiolett (d) eller hvit (r) blomsterfarge (1);

Glatt (d)eller sammensnørt (r) belg (4);

Aksialt (d) eller terminalt (r) plasserte blomster (4);

Korte (r) eller lange (d) stengler (4);

Grønne (d) eller gule (r) belger (5);

Rynkete (r) eller runde (d) erter (7).

Tidligere trodde man at disse egenskapene var lokalisert på forskjellige kromosomer. Genene for frøfarge og blomsterfarge sitter begge på kromosom 1, men langt fra hverandre. Det er lenking mellom plantehøyde og form på belgen.Mendels krysningsforsøk med erter (Pisum sativum) ble gjenoppdaget uavhengig av hverandre av Hugo de Vries, Carl Correns og Erich von Tschermak i år 1900 (genetikkens historie).

Ertebelger.

Erteblomst delt på langs.

Fargen på erteblomsten (antocyaniner) var en av de genetiske egenskapene Mendel studerte.

Runde versus rynkete erter

Den frøformen rynkete erter (r) skyldes genet SBE1 (stivelses greiningsenzym 1) som har fått  en 0.8 kb insersjon. Når allelet for dette genet som deltar i greiningen av stivelse ikke virker optimalt blir det laget mindre stivelse, og det hoper seg opp sukrose i ertene. Den høye sukkerkonsentrasjonen gir osmotiske effekter og trekker til seg vann i cellene som gir høyt turgortrykk. Når frøene tørker forsvinner vannet, cellene skrumper inn og frøene får en rynket form, sammenlignet med runde erter (R). Genet R hører med i lenkegruppe V. Hvert kromosom inneholder mange gener og en lenkegruppe er gener på et kromosom som nedarves som en gruppe ved celledeling. En lenkegruppe kan forklare hvorfor noen kjernelokaliserte arveegenskaper ikke følger Mendels lover for uavhengig sortering. Et lokus (l. locus – sted; fl.t. loci) er plasseringen til et gen på DNA-sekvensen til et kromosom.

R-locuset har en rekke pleitrope effekter. I tillegg til økt innhold av disakkaridet sukrose, og monosakkaridene glukose og fruktose med økt vanninnhold har frøene høyere innhold av lipider, redusert mengde av frølagringsproteinet legumin.

Rynkete erter har høyt innhold av sukrose. Sukrose gir stort turgortrykk og saftspente celler og erter i belgen, men når ertene tørker inn får de et skrumpete utseende. 

Lang versus kort stengellengde

Stengellengde høy (LE) og dverg (le) hvor det for dvergsortene har skjedd en enkeltbasesubstitusjon G→A i genet GA₃ oksidase som koder for et enzym i biosynteseveien for plantehormonet GA₁, trinnet GA₂₀ → GA₁. GA₁ er et gibberellin som deltar av strekning av celler og lengdevekst. Redusert evne til å produsere gibberellin gir korte erteplanter. Genet LE hører med til lenkegruppe III.

Gul versus grønn frøfarge

Genet stay green har en 6 kb insersjon som gjør at klorofyll ikke blir nedbrutt og ertene forblir således grønne, i motsetnig til gule erter hvor klorofyll blir nedbrutt under modningsprosessen, Genet stay grenn er i lenkegruppe I.

Hvite versus purpurfargete blomster

Purpurfargen skyldes anthocyaniner. Hvite blomster skyldes en mutasjon i et av de enzymatiske trinnene for biosyntesen av anthocyaniner, chalkon syntase. Genet GP koder for en transkripsjonsfaktor av typen b-HLH (basisk-heliks-løkke-transkripsjonsfaktor) hører med i lenkegruppe V.  Hvite blomster gir også fargeløst frøskall

Belgform flat versus sammentrykt

Genet V er i lenkegruppe III

Blomsterplassering aksialt versus terminalt

Genet FA i lenkegruppe IV.

Referanse

Wikipedia

Tilbake til hovedside