Allel

Allel (gr. allelon - en av to) - Allelomorf,  genutgave eller variant av et gen. Et allel er en alternativ form av et gen på en gitt posisjon på et kromosom som har en eller flere mulige alternative utgaver til gener som har identisk og samme plassering på homologe kromosomer, på samme locus , men med forskjellig DNA-sekvens. To eller flere gener kan sies å være alleler eller allelomorfe,

Det kan være mange alleler for et gen i en populasjon, men et diploid individ er bærer av bare to av allelene for et gen, ett allel på hver av to homologe kromosomer. I hvilken grad hvem av de to allelene for et lokus som blir uttrykt i fenotypen er avhengig om allelet er dominant eller recessivt, og om allelet er  homozygot eller heterozygot  i organismen. Det kan også være ufullstendig dominans, eller kodominans hvor begge allelene uttrykes. En heterozygot kan ha to forskjellige fenotyper.  Hos mennesker med kjønnskromosomer XX hos kvinner og XY hos menn, så vil en kvinne ha to alleler for gener på X-kromosomet, mens en menn har bare ett allel, noe som har betydning for kjønnsbundet arv.  

I polyploide planter er det mulighet for multiple alleler (flere enn to). Et allel koder for et enzym eller protein som vises som et kvalitativt eller kvantitativt produkt som er forskjellig fra produkter av andre alleler fra samme gen.

Forholdet mellom de forskjellige allelene for et genlokus i en populasjon kan endre seg over tid, og gi forskjell i allelfrekvens.

Fenotypen er det fysiske uttrykket og ytre karakter av de arvbare egenskapene i genotypen. Noen alleler kan påvirke flere fenotypeegenskaper og er pleiotrope.  Mendels erter , allelsegregasjon,  monohybrid og dihybrid krysning er eksempel på fordeling av alleler i F1- og F2-generasjonen. Populasjonen og allelfrekvensen endrer seg ved at forkskjeller i reproduksjon og overlevelse av genotypen. 

ABnull blodgruppene (AB0) er et resultat av multiple alleler. De første forsøk med blodoverføring (blodtranfusjon) endte ofte dårlig. Karl Landsteiner blandet blodceller og blodserum fra forskjellige individer og oppdaget av noen kombinasjoner ga klumping av blodcellene, mens andre var kompatible og gikk godt overens. 

De forskjellige blodtypene skyldes forskjellige kombinasjoner av alleler:

A: IAIA eller IA I0

B: IBIB eller IBI0

AB: IAIB

0: I0I0

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:06 - Sist endret 28. juni 2023 16:25