Gen

Gen (gr. genos - fødsel, rase) - Mendels arvbare faktor. Nukleotidsekvens i et lokus på DNA eller RNA som er nødvendig for å lage et funksjonelt genprodukt i form av polypeptid (protein) eller RNA. Begrepet gen ble i 1909 innført av den danske genetikeren Wilhelm Johannsen.

Fysisk og funksjonell enhet for arv og utgjøres av en lineær sekvens av baser i DNA. Bærer av genetisk informasjon fra en generasjon til den neste. En sekvens av nukleotider i DNA som koder for et protein, transport-RNA (tRNA) eller ribosomalt RNA (rRNA), eller et protein som regulerer transkripsjonen av en gensekvens. Omfatter i tillegg til den kodende nukletidsekvensen også sekvenser som koder for start og stopp av transkripsjonen. Et gen kan finnes i forskjellige former (alleler). Gener som uttrykkes i omtrent alle celler kalles husholdningsgener, og disse mangler ofte nukleosomer. Genene er plassert på DNA i kromosomer, gonoforer eller plasmider. I en diploid organisme finnes halvpartene av genene som en kopi i haploid genom i kjønnscellene, som to kopier i somatiske celler og resten er plassert i flere kopier via genduplisering. Grupper av relaterte gener kan være koblet sammen i genfamilier. 
Cistron er et område av nukleotidsekvensen som koder for en polypeptidkjede. Hos bakteriene kalles en transkripsjonsenhet for et operon. En transkripsjonsenhet er et stykke av nukletidsekvensen som starter med et startkodon og stoppes av et stoppkodon og som transkriberes til et primært transkript. Hos bakteriene blir operonene polycistoriske, men hos eukaryotene vanligvis monocistronisk. Homo sapiens har ca. 21000 gener som koder for hele menneskekroppen.
Publisert 4. feb. 2011 10:22 - Sist endret 8. des. 2019 10:03