Vanlige bønner (Phaseolus vulgaris)
Vanlige bønner ( Phaseolus vulgaris), eng. kidney bean, french bean, forekommer i en rekke varieteter og former. Hele belgen kan spises eller bare frøene, men som mange arter i erteblomstfamilien med store proteinrike frø kan disse inneholde tungt fordøyelige stoffer (oligosakkarider), protease hemmere, lektiner, og giftige ikke-protein aminosyrer . Bønner er derfor lettest fordøyelig etter koking eller bløtlegging (utvanning, kast skyllevannet og erstatt det med nytt friskt vann) kombinert med annen varmebehandling, på lignende måte som for erter. Oligosakkarider (raffinose, stachyose) blir ikke tatt opp i tynntarmen (mangler enzymet galaktosiadse som bryter ned oligosakkaridene til sukkermonomere) og kommer derfor fram til bakteriene og mikrobiomet i tykktarmen. Oligosakkaridene fungerer som nyttig og harmløse næring for tykktarmsfloraen, men gir sosial ulempe som flatulens (promp) og gassproduksjon fra respirasjon (CO2 , dihydrogen (H2), og metan (CH4) ), samt lukt (H2S) av svovelforbindelser fra nedbrytning av svovelaminosyrer Hvitfargete bønner (eng. navy bean, haricot, haricot bean white pea bean) . Svartfargete bønner (black turtle bean). Hos noen kan plukking av bønner gi allergisk hudreaksjon.
Voksbønner (Phaseolus vulgaris).
Bønner (Phaseolus vulgaris) hvor feste til frøstrengen gir et arr (hilum). Tørre bønner er tungt fordøyelig, bør ligge et døgn i kaldt vann, kast vannet, og varmebehandle deretter bønnene ved koking eller steking.
Bønnefrø (Phaseolus vulgaris) som viser placenta hvor frøet er festet til morplanten (lyst ovalt felt omgitt av et brunfarget område). Over denne er det et lite merke som viser mikropylen.
Bønnefrø (Phaseolus vulgaris) fra belger.
Hvis ikke bønneplantene får for mye nitrogengjødsel vil det på røttene utvikles knoller med nitrogenfikserende bakterier i slekten Rhizobium.
Soyabønne (Glycine max)
Soyabønne eller soya (Glycine max), eng. soybean, er en ettårig urt med trekoblete blad og små hvite eller purpurfargete blomster. Hårete belger samlet i klynger på 3-10. Følsom for frost, og har opprinnelse fra Sørvest-Asia.
Meget viktig erteplante i kommersiell sammenheng som gir frøolje, fytokjemikalier og protein. Inngår i kraftfor i husdyrbruk. Tørre bønner kan inneholde opptil 50% protein. Kan brukes til soyamelk og soyasaus. Frøene presses for olje. Proteinfibre kan spinnes til filamenter og være kjøtterstatning ("kunstig kjøtt"). Soyasaus som er modne. bønner som fermenteres og saltes. Soyabønner fermentert med soppen Aspergillus oryzae brukt til saus eller til en kakelignende tempe i Indonesia. Bønnespirer spirt i mørke spises. Tofu er tørkete utvannete bønner knust i vann som kokes. Okara lages etter at soyamelken er helt av (ostaktig).
Bondebønner eller Valsk bønne) (Vicia faba)
Bondebønner, eng. broad bean, er en ettårig opprett urt med 4-ribbet stengel. Hvite blomster med mørke felter akselstilt i samling. Klatretråder. Store flate belger. Gammel kulturplante. Favabønner inngår i matretten falafel. Favisme er en arvlig sykdom (mangler glukose-6-fosfat dehydrogenase) som gir hemolyttisk anemi hvis man spiser mye bondebønner. Favisme skyldes muligens alkaloidglykosidet vicin i favabønner. Resulterer i Lysering av de røde blodlegemene (hemolyttisk anemi) med hemoglobin som slipper ut i blodet, og kan også gi nyreskader. Glukose-6-fosfat dehydrogenase, det første enzymet i oksidativ pentosevei produserer reduksjonskraften NADPH som er viktig i avgiftning av reaktive oksygenforbindelser. Arven er kjønnsbundet til X-kromosomet, rammer spselt menn i Middelhavsområdet, samt kvinner med mutasjon i begge X-kromosomene. Mennesker som mangler glukose-6-fosfat dehydrogenase er også mindre utsatt for malariaparasitten Plasmodium facliparum, men tåler også dårlig sulfapreparater og antimalariamiddelet primakin.
Mungbønner (Vigna radiata)
Mungbønner (Vigna radiata, syn.Phaseolus aureus syn. Vigna aureus), eng. mungbean, green gram, golden gram. Purpurgule blomster. Belg med opptil 15 frø. Også brukt til bønneskudd.
Vignabønner (Vigna unguiculatae)
Vignabønner (Vigna unguiculatae) i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. cow pea, er en ettårig klatreplante med trekoblete blad. Blomstene kan være hvite, rosa, gule, purpurfargete. Det er mange forskjellige kultivarer og sorter er Catjang (V. catjang); commen cowpea (V. sinensis); asparagus cowpea (V. sesquipedalis) med lange belger. Klatrende varieteter i Sørøst-Asia hvor belgene kokes. I Afrika korte planter hvor frøene brukes. Svartøyete erter har svart farge rundt hilum.
Adzukibønner (Phaseolus angularis)
Adzukibønner (Phaseolus angularis), eng. adzuki bean, er en buskaktig ettårig plante med opprinnelse fra Japan.
Limabønner (Phaseolus lunatus)
Limabønner (Phaseolus lunatus), eng. lima bean, butter pean, Madagascar bean, er en flerårig eller ettårig bønneplante med store frø, opprinnelse fra Mellom-Amerika. Inneholder giftig blåsyreglykosider phaseolunatin, linamarin (cyanogene glykosider), hvor hvite frø minst giftige, fargete frø mest giftig.
Yambønne (Pachyrhizus erosus)
Yambønne (Pachyrhizus erosus), eng.yam bean, jicama, med sorter som P. tuberosus; Sphenostylis stenocarpa. Rotknollene og frø spises, men de inneholder rotenon.
Tekst fra Kulturplanter
Litteratur
Wikipedia