Astrocytter

Astrocytt (gr.ástron – stjerne; kútos – hulrom, celle) er stjerneformete gliaceller med opprinnelse fra nevralkammen og som utgjør flesteparten av cellene i sentralnervesystemet i hjerne og ryggmarg.   Gliaceller, også kalt nevroglia elelr gliacytter sender ikke aksjonspotensialer og nerveimpulser slik som nervecellene med cellekropp, akson, synapser og dendritter. Astrocyttene som ligger omkring nervecellene har aktiv metabolisme og gir nervecelle æring, støtte, beskyttelse og oksygenhomeostase. Astrocyttene har forskjellige morfologi og kan produsere blant annet kalsiumavhengig glutamat (gliatransmittere), fjerne overskudd av nevrotransmittere eller delta i dannelse av synapser fra nervecellene. Bølger med endring i kalsiumkonsentrasjoner (Ca2+)  forflytter seg innen og mellom astrocyttene. Astrocyttene  stabiliserer og regulere blodhjernebarriræen, isolerer nervecellene fra hverandre og deltar i immunreaksjoner.

Astrocyttene lager kolesterol, sfingolipider og  apolipoprotein E deltar i transporten av kolesterol til andre gliaceller. Astrocellene deltar i metabolisme og omsetning av proteinene  tau og amyloid-beta via det glymfatiske system. Påvirker nevrobetennelser og oksidativt stress via reseptor for AGE (immunoglobuliner) for overføring av kjernefaktor kappa B (NF-kB)  signalveien. Astrocyttene kan medvirke i nevrodegenerative sykdommer.

Giaceller

I tillegg til astrocyttene omfatter gliacellene  oligodendrocytter, Schwannceller, radiale gliaceller, ependymceller og satellittceller. Enteriske gliaceller er tilknyttet det enteriske nerver i fordøyelsessystemet.

Schwanceller

Schwannceller som ager isolernde lag med mylin rundt aksoner i det perifere nervesystemet. I embryo blir schanncellene dannet i nevralkammen. Det finnes både myelinisernede  og ikke-myeliniserende Schannceller. Noen av dem dleltar i reparasjon av nerveceller. Ikke-myeliniserende Schwannceller I nevromuskylære koblinger er terminale Scwannceller og  Remak Schwannceller med navn ettertyske  embryologen Robert Remak 1815 –1865). Den tyske zoologen Theodor Schwann (1810–1882) som var med å grunnlegge celleteorien oppdaget de såkalte Schwannceller var  som ligger rundt nervecellene. Han påviste også fordøyelsesenzymet pepsin.

Litteratur

Harty BL, Monk KR. Unwrapping the unappreciated: recent progress in Remak Schwann cell biology. Curr Opin Neurobiol. 2017 Dec;47:131-137. doi: 10.1016/j.conb.2017.10.003.

Jessen KR, Mirsky R, Lloyd AC. Schwann Cells: Development and Role in Nerve Repair. Cold Spring Harb Perspect Biol. 2015 May 8;7(7):a020487. doi: 10.1101/cshperspect.a020487.

Rodríguez-Giraldo M, González-Reyes RE, Ramírez-Guerrero S, Bonilla-Trilleras CE, Guardo-Maya S, Nava-Mesa MO. Astrocytes as a Therapeutic Target in Alzheimer's Disease-Comprehensive Review and Recent Developments. Int J Mol Sci. 2022 Nov 7;23(21):13630. doi: 10.3390/ijms232113630.

Wikipedia

Tlbake til hovedside

Publisert 24. feb. 2025 13:34 - Sist endret 24. feb. 2025 13:39