Astrocytter
Astrocytter (gr. aster – stjerne; kytos – hul), astroglia) har stjerneformete cytoplasmautvekster som inneholder velutviklet cytoskjelett ed mikrofilamenter. Astrocytter dekker overflaten til nerveceller og blodkar og deltar i omsetningen av den ekstracellulære hjernevæsken. Endotel med tette koblinger danner blod-hjernebarriæren som beskytter hjernen mot toksiske stoffer og regulerer transporten fra/til hjernen og ryggmargen. Astrocytter skiller ut stoffer som gir gapkoblinger mellom endotelceller i blodårene.
Mikroglia
Mikroglia (gr. mikros – må; glia – lim) er immunceller som kan forflytte seg og utføre fagocytose. De deltar i betennelsesreaksjoner, fjerner fremmedstoffer og reparerer skadete nerveceller.
Oligodendrocytter
Oligodendrocytter (gr. oligos – få; dendron- tre) (oligodendroglia) danner et isolerende lag med cytoplasmautvekster omgitt av plasmamembran og plassert rundt aksoner. De deltar i dannelsen av myelinskjeden.
Ependymceller
Ependymceller (gr. ependyma – ytterdrakt, ytterkledning) dekker ventrikkelhulrommene i hjernen og virvelkanalen. De danner det sekretoriske cellevevet koroid pleksus (plexus, chorioideus, choroid plexus) som skiller ut cerebrospinalvæske (hjerneryggmarsvæske). Ependymcellene har lange utvekster og cilier som deltar i sirkulering av cerebrospinalvæsken. Koroid pleksus virker også som en barriære som skiller blod fra cerebrospinalvæsken. Koroid plexus skiller også ut vekstfaktorer som opprettholder populasjonen av stamceller i subventrikulær sone. Ependymcellene i choroid plexus skiller hos mennesker ut opptil en halv liver cerebrospinalvæske i døgnet. Cerebrospinalvæsken virker ikke bare som en støtpute for hjerne og ryggstrengen, men fungerer som et filtreringssystem som fjerner metabolsk avfall fra sentralnervesystemet via mikrovilli som øker absorbsjonsoverflatene. På samme måte som store væskemengder passerer proksimale tubuli i nyrene er det mye væske som passerer gjennom ventrikelene hvor det skjer utveksling Den store cellekjernen i nervecellene med nukleolus og store mengder kornet endoplasmatisk retikulum viser at det pågår meget aktiv proteinsyntese. Dette skaper avfallsstoffer som må fjernes, muligens om natten i tilknytning til søvn.
Hjernen er omgitt av hjernehinner (meninger, gr. meningx - membran) bestående av tre membraner: dura mater (gr. dura – hard; mater – mor), araknoid mater (gr. arachnos – edderkopp) og pia mater (l. pia – skjør, tynn). Koroid plexus befinner seg i pia mater som står i nær kontakt med hjernebarken (cortex) og spinalnervene. I hjernen er det fire ventrikler (l. ventriculus – hult indre) to latereale ventrikler, en trede ventrikkel i diencephanol og den fjerde ventrikkel i bakhjernen, og er kontinuerlig med ryggmargskanalen. Fra de laterale ventriklene flyter cerebrospinalvæsken via høyre og venstre foramina Monro (interventrikulær foramen), skotsk anatom Alexander Monro). Fra tredje til fjerde ventrikkel flyter hjernevvæsken via Sylvius akvedukt (beskrevet av den engelske legen T Willis (1621-1675). Hjernevæske videre fra fjerde ventrikkel via subaraknoid hulrom via foramen Magendie (l. foramen – åpning, fransk lege FJ Magendie (1783-1855)) og aperturen foramen Luschka (tysk anatom Hubert von Luschka (1820-1875) ) , hvor væsken kan bli reabsorbert og drenert til venøse sinuser i hjernehinnene. Cerebrospinalveæsken ble oppdaget av E Swedenborg (1688-1772) og den sveitsiske legen A von Haller (1708-1777).
Inne i koroid plexus er det mikroglia, leukocytter, makrofager, dendrittceller som deltar i immunresponser via cytokiner og fjerner mikroorganismer og virus. Under embryogenesen blir koroid plexus dannes fra ektodermis og mesodermis og straks nerverøret er lukket kan man observere fjerde ventrikkel med koroid plexus i fosterhjernen, og deretter koroid plexus i laterale ventrikler og tredje ventrikkel. Tropomyosin og morfogenetisk protein deltar i dannelsen av koroid plexus.