Vitamin A

Vitamin A (alle-trans-retinol) er et fettløselig vitamin. Det blir oksidert i metabolismen til retinoinsyre og retinal. Vitamin A deltar i syn, vekst og differensiering av celler, og i immunsystemet. Provitamin A (vitamin A1, β-karoten) er et karotenoid fra planter som kan bli omdannet til trans-retinol. I øyet hos virveldyr blir retinal bundet til et protein kalt opsin og danner fotoreseptoren rhodopsin.

Skifte i cis til trans konfigurasjon omkring en karbon-karbon dobbeltbinding i retinal er grunnlaget for å kunne se. 

11-cis-retinal ⇔alle-trans-retinal

Omsetningsvei β-karoten → retinol (vitamin A1) → retinoinsyre

Retinoinsyre virker som et vitamin-A hormon som deltar i differensiering av celler i øyet, i hud, epitelceller i luftveiene og immunceller. Store mengder vitamin-A virker giftig, og midler mot akne som inneholder retinoinsyre kan gi fosterskader hos gravide.

I cellekjernen er det protein reseptorer som binder retinoinsyre, og disse påvirker genregulering og virker som en form for transkripsjonsfaktorer. Det er tre hovedtyper retinoinsyrereseptorer i cellekjernen (retinoidreseptorerene RAR-alfa, RAR-beta og RAR-gamma). RAR sammen proteiner virker som et retinoidhormon.

Matkilder med vitamin A er egg, H-melk, smør, tran, og protovitamin A finnes i gule-oransjefarget plantematerialesom gulerøtter,søtpotet , mais, men også grønnfargete plantedeler som salat. Vitamin A kan lagres i kroppen i fettvev, vanligvis i esterbinding til fettsyren palmitinsyre. Større mengder vitamin A er helseskadelig, og når det gjelder provitamin A bør det inntas i form av plantermateriale og ikke piller. Det gjelder også piller med karotenoider brukt som "bruningsprodukt".

Tilbake til hovedside 

Publisert 6. mars 2020 13:00 - Sist endret 11. apr. 2020 11:36