Hvete

Hvete (Triticum aestivum syn. T. vulgare, eng. wheat) er et viktig cereal og kornslag i  grasfamilien (Poaceae), tribus Triticeae. Opprinnelse fra området mellom Eufrat og Tigris. Frukten hos kornslagene er en karyopse

 

Sittende småaks. Inner- og ytteragne like. Kornet har en dyp fure. Selvpollinering. Brødhvete er heksaploid (2n=42). Sortene grupper avhengig av kromosomtall. Einkornhvete (ettkornhvete) (T. monococcum) er diploid med 7 par kromosomer. Til gruppen med 14 kromosomer hører: Emmerhvete (tokornhvete) (T. dicoccum); durumhvete (T. durum) er en hardhvete (tetraploid (2n=28); persisk hvete (T. persicum), poulard/rivet hvete (T. turgidum); og polsk hvete (T. polonicum). Til gruppen heksaploid hvete med 21 kromosomer hører vanlig hvete T. aestivum; spelt (T. spelta); shothvete eller Indisk hvete (T. sphaerococcum); machahvete (T. macha); og vavilovhvete (T. vavilovi).  Spelt, et kornslag klarer seg med mindre nitrogen, men er vanskeligere å treske, er et attraktivt kornslag for organikere. Kamut er en egyptisk hvete som ligner på durumhvete og går under flere navn bl.a. Triticum turanicum.

Bruk og historie

Et av de eldste kornslaget man kjenner til. Tetraploid durrumhvete brukes mye til semuljemel og pastaprodukter som macaroni og spaghetti. Vanlig hvete til brødbaking.  Einkornhvete har med to A-genomer AA. Tetraploid hvte har utviklet seg fra vill emmerhvete (T. dicoccum) som inneholder to A-genomer fra einkornhvete og to B-genomer fra graset Aegilops speltoides syn. T. tauschii. Heksaploid hvete har oppstått ved kryssing av tetraploid hvete med vill diploid Aegilops squarrosa med to D genomer. Heksploid hvete får genomet AABBDD. Hvete kan tåle lav temperatur, men trenger lang vekstsesong. Hvete har tradisjonelt vært delt i to hovedtyper hard (triticum) med mer flintaktig vitrøs karakter og bløt (siligo) er mer melen. Harde varieteter inneholder mer protein >12.5 % protein og mye gluten, men det er litt uklart i hva forskjellen består i. Bløt hvete inneholder lite protein (<10%). Hvete inneholder mye gluten som gjør deigen klebrig og elastisk. Det elastiske nettverket klarer å holde på karbokdioksid fra gjæringen og gjør bakeverket luft og lett. Gliadin gir bløthet.  Tysk Weissbier lages hvete og bygg. Høsthvete sås om høsten. Hvete krysset med rug har gitt Triticale. Hvete var tidligere mye utsatt for angrep av rustsopp (Puccinia graminis) som vertsveksler med berberis.

Triticale

Triticale er en hybrid og kryssing mellom tetraploid hvete og diploid rug som etter kromosomdobling gir heksaploid Triticale (Triticosecale).

Hvetekorn anatomi

Hvetekorn farget mikroskopisnitt viser embryo

Farget mikroskopisnitt fra et hvetekorn (Triticum aestivum) som øverst til venstre viser embryo (hvetekimen (groe), rosafarget) med øverst koleoptilen som dekker det første bladet og nederst koleorhiza som dekker det rotapikale meristemet og beskytter henholdsvis skudd- og rotanlegg. I overgangen til opplagsnæringen er det et oppsugingslag, skutellum. Opplagsnæringen er lagret i endosperm (frøhvite)  består av døde celler med cellevegger som omgir stivelseskorn. Hvetekim som man kjøper i butikken er embryoer (kim) fra hvete som er fjernet fra frøhviten. Frøhviten gir vanlig hvetemel. Hvetekim sammen med aleuronlaget (hvetekli) inneholder proteiner, vitaminer,fett, mineraler og kostfiber,  mens frøhviten inneholder mest stivelse og andre karbohydrater (betaglukaner i celleveggene i frøhviten).  Hvetekli er de ytterste lagene (skallet) på hvetekornet mestående av frøvegg, fruktvegg og aleuronlag. 

Farget mikroskopisnitt fra hvetekorn

Farget mikroskopisnitt av et hvetekorn (Triticum aestivum). Detalj som viser til venstre den øvre del av embryo (hvetekimen) med koleoptile. Øverst rester fra fruktvegg og frøskall som er sammenvokst (tynn rose strek). Under den et lag med aleuronlagceller (levende celler). Til høyre er frøhvite med opplagsnæring. 

Farget mikroskopisnitt hvetekorn

Farget mikroskopisnitt av hvetekorn (Triticum aestivum). Inn mot frøhviten (endosperm) med stivelseskorn er det et lag med litt langstrakte celler som er et oppsugingslag (skutellum) som deltar i oppsuging og frakt av opplagsnæringen i endospermen til den unge frøplanten (kimplanten) når kornet spirer. Skutellum tilsvarer det andre frøbladet hos de tofrøbladete.

Farget mikroskopisnitt fra hvetekorn.

Farge mikroskopisnitt av et hvetekorn (Triticum aestivum). I en karyopse er fruktveggen og frøveggen mer eller mindre sammenvokst og utviklet, vist øverst. Deretter følger det ytre levende cellelaget rundt kornet, kalt aleuronlaget, ligger som et cellealg utenfor frøhviten (endospermen), vist nederst på bildet. Hos hvete er aleuronlaget bare ett cellelag tykt. Hos bygg består aleuronlaget av to til tre cellelag.

Tilbake til hovedside

Publisert 14. feb. 2019 10:07 - Sist endret 14. mai 2020 10:35