Grasfamilien

Grasfamilien (Poaceae, syn. Graminae) tilhører enfrøbladete planter og omfatter gras og kornslagene (rug, hvete, bygg, havre, ris, mais, sorghum (durra), hirse). Hul rund sentral stengel (strå) med oppsvulmede kompakte leddknuter. Blad i to rekker, og med åpne rørformete bladslirer med splitt foran. Mellom slire og bladet er det en slirehinne, redusert oppfliset eller i form av hår. Grasblomsten er satt sammen av flere småaks. Lite utviklet blomsterdekke. Frukten er en karyopse.

Planten er bygget av repeterte fytomere som inneholder nodium, et hult internodium med blad på motsatte sider. Nederst og nærmest stengelen har bladet en bladskjede som omslutter stengelen, samt liguler og aurikler. Bladene har paralell nervatur med manuelformete spalteåpninger, og graset vokser fra interkalære meristemer. Blomsten (floret), småaks,  består av fra ytterst øvre ytteragne (glumae)  og nedre ytteragne, nedre inneragne (lemma, kan ha snerp) og øvre inneragne, to svamplegemer (lodiculae) som åpner blomsten, fruktblad med to fjærformete arr og  oftest 3 pollenblad med lange pollentråder (filamenter). Flere småaks kan være samlet i en- eller tosidig aks eller dusk (kjevle), stilkete småaks i topp, Vindpollinering. Frukt med ett frø (skallfrukt, karyopse). Fjellbunke, geitsvingel og fjellrapp er vivipare gras som vokser i fjellet.

 

Noen slekter:

Takrør (Phragmites); blåtopp (Molinia), timotei (Phleum); gulaks (Anthoxanthum); reverumpe (Alopecurus); kvein (Agrostis), rørkvein (Calamagrostis); bunke (Deschampsia); smyle (Avenella); hundegras(Dactylis); rapp (Poa); saltgras (Pucinella); raigras (Lolium); marehalm (Ammophila); svingel (Festuca); lodnegras (Holcus); rypebunke (Vahlodea); søtgras (Glyceria); hengeaks (Melica); finnskjegg (Nardus); lodnefaks (Bromus); skogfaks (Bromopsis); kveke (Elytrigia); hundekveke (Elymus); strandrug (Leymus); myskegras (Milium); knegras (Danthonia); dunhavre (Avenula); strandrør (Phalaris); marigras (Hierochloe); hjertegras (Briza); kamgras (Cynosurus);  havre (Avena); rug (Secale), hvete (Triticum); bygg (Hordeum); busthirse (Setaria); hirse (Panicum); durra (Sorghum); mais (Zea)

PACMAD klad

PACMAD klad er en av to hovedlinjer i Poaceae og omfatter underfamiliene med mange C4-planter:

Panicoideae (C3 og C4) > 3500 arter bl.a. sukkerrør, mais og sorghum

Arundinoideae (C3) >40 arter Phragmites australis (høyt gras i vann bl.a sudd) og Arundo donax

Chloridoideae (C3 og C4) > 1600 arter med teff (Eragrostis tef) og millet (Eleusine coracana)

Micrairoideae (C3 og C4) >190 arter

Aristidoideae (C3 og C4) > 300 arter

Danthonioideae (C3) >300 arter på den sydlige halvkule

BOP klad

BOP klad er den andre store hovedlinjen i Poaceae er søstergruppe til PACMAD-klad og omfatter underfamiliene med bare C3-planter

Bambusoideae med bambus

Oryzoideae syn. Erhartoideae >120 arter med ris  (Oryza)

Pooideae >4000 arter  med hvete, bygg, rug, havre og mange grasarter

Tilbake til hovedside

Publisert 20. sep. 2018 17:00 - Sist endret 5. mai 2021 13:24