Gras

Gras (gress) er enfrøbladete planter i grasfamilien (Poaceae), og som dominerer på savanner, beitmark, grasmark, eng, veikanter, gressplen og golfbaner. Gras vokser via interkalære meristemer og tåler derved meget godt beiting eller klipping uten å ødelegge vekstpunktet. Gras er tørketålene og visner raskt ved tørke, men reetablerer raskt når vanntilgangen øker. Gras er også tilpasset kulde og snø, og har en lang vekstsesong. Grasslettene med beitegras ga mat til beitende hovdyr, som ved jakt kunne gi mat til mennesker, samt gras ga domestisering av kornslagene noe som har hatt svært stor betydning for utvikling av menneskesamfunn. Evolusjon av gras skjedde forholdsvis seint i evolusjonen av planteriket. Gras binder jorda og reduserer erosjon. 

Savannene i Afrika gir grunnlag for store bestander av pattedyr med næringsvandringer. Oppdyrking av prærien i Amerika ga i starten ga erosjon, støve og sandstormer i stor skala, Jfr. Steinbecks "Vredens druer".

Blomstene finnes samlet i småaks. Gras har en grasblomst tilpasset vindpollinering, og inneragna virker som støtteblad for blomsten. Grasblomsten i småaks har fra ytterst til innerst nedre ytteragne, øvre ytteragne, nedre inneragne og øvre inneragne, pollenblad,  ulmelegemer (lodiculae) og fruktblad. Småakset har bare to ytteragner (nedre, og øvre), men antall inneragner er avhengig av hvor mange blomster det er i småakset. Ved å telle antall inneragner så finner man hvor mange blomster det er i småakset. Kvein har ein blomst i småakset, rødsvingel to osv. Frukten er en karyopse (skallfrukt).  Stengelen, kalt strå, er rund og hul, bortsett fra ved nodiene (kompakte leddknuter med interkalære meristemer). Bladslirene danner stengelen. Mange gras er viktige matplanter (kornslagene) for mennesker, og beitplanter (forgras) for husdyr. Pollen fra gras kan gi allergisk reaksjon (høysnue).

Aksgras har blomstene samlet i en tett sittende, kortstilket, og eller mer glissen kjevle. Kjevlen er myk og tett hos engereverumpe (Alopecurus pratensis) hvor inneragna har et mykt snerp, mens timotei (Phleum pratense) har en stri tett kjevle hvor inneragna har to stive hår.

Oppå Lauvåsen veks det jordbær
 fine jordbær, raue jordbær
hele væla er bære jordbær,
finn et strå og træ dom på...

Alf Prøysen Vise for gærne jinter

Engreverumpe

Engreverumpe (Alupecurus pratensis) i blomstring med hengende pollensekker.

Kveke (Elytrigia repens) med jordstengler har et glissent aks med spredte småaks med flatsiden vendt mot strået, mens raisgras har småakskanten vendt inn mot strået (Lolium perenne).

Toppgras har blomstene samlet i en løsere topp.

En blomst i småakset

Noen arter kvein (Agrostis): Inneragne uten snerp. Rørkvein (Calamagrostis): Snerp på inneragne og lange hår ved basis av inneragne. Huskeregel: "Kvein har ein"

To blomster  småakset:

Sølvbunke (Deschampsia caespitosa): Stive, breie og svært rue blad. Smyle (Deschampsia flexuosa) : Smale sammenrullete runde helt glatte blad.

Flere blomster i småakset:

Hundegras (Dactylis glomerata) : Dusker med småaks på lange stilker.

Småaks i åpen topp:

Rapp (Poa): agner med spiss rygg uten snerp (huskeregel: rapp-krapp), kjølformet inneragne.

Svingel (Festuca): agner med rund rygg, uten eller med snerp, inneragne med rund rygg.

Graslignende planter

Halvgras

Graslignende arter (starr, myrull og sivaks) som hører med til halvgrasfamilien. I motsetning til gras er stengelen ikke hul, og den har ikke leddknuter. Stengelen eller strået er vanligvis trekantet, men kan være rundt.

Starrfamilien (Cyperaceae)

Starr (Carex) i starr- eller halvgrasfamilien har enkjønnete separate hann- og hunblomster. Blomstene kan være plassert i ulike aks, hannakset øverst, og hunnaksene nedenfor. Hos starr kan også hann- og hunblomstene være plassert sammen i et felles aks, men hannblomstene er plassert nærmest spissen. Blomsten mangler blomsterdekke, eller er i form av hår, og bak dekkskjell tre pollenblad, fruktgjemmet (frukthylster) nebbformet fra 2-3 fruktblad med utstikkende arr fra spissen. Frukten er en smånøtt.

Både myrull (Eriophorum) og sivaks (Scirpus) har tokjønnete blomster i tette aks, men blomsterdekket er sterkt redusert og finnes i form av mange tynne hår hos myrull, eller en til seks børster hos sivaks.

Sivfamilien (Juncaceae)

Siv i sivfamilien har runde strå, men som ikke er hule. Blomstene følger oppbyggingen 3 + 3 med 6 pollenblad. Blomstene er plassert enkeltvis eller tett sammen i en gruppe. Siv (Juncus) har runde og glattee blad, mens frytler har flate blad med hår langs kanten som hos frytle (Luzula). Hårfrytle (Luzula pilosa) har vintergrønne blad om blomstrer tidlig om våren. Frøene med elaiosom og frøspredning med myrmekori.

Tilbake til hovedside

Publisert 25. okt. 2018 13:19 - Sist endret 9. nov. 2019 13:24