Halvgrasfamilien

Halvgrasfamilien eller starrfamilien  (Cyperaceae) omfatter flerårige graslignende enfrøbladete planter med kompakt trekantet stengel med marg, uten leddknuter, ikke hul stengel. Bladene i tre rekker, og bladslirene er lukket. Tretallsblomster i aks med støtteblad (dekkskjell). Blomsterdekket mangler, eller redusert til børster, hår eller skjell. Mange av artene vokser på fuktige habitater eller i tilknytning til vann.

Blomstene er enkjønnet eller tokjønnet. Blomstene har vanligvis tre pollenblad. Fruktbladet med enrommet fruktknute og ett frøemne. Bare et av pollenkornene i tetraden utvikles, vindpollinering, og frukten er en nøttfrukt. Under evolusjonen skjer det en reduksjon og spesialisering av blomsterdekket. Antall frø per fruktknute reduseres. Åpne foregreinete blomsterstander blir mer tette og kompakte.

Omfatter slektene:

Starr (Carex) med enkjønnete nakne blomster i tette aks. Fruktknuten lukket i et flaske- eller krukkeformet hylster (fruktgjemme, utriculus). Mange arter og hybrider, som atskilles ved antall aks, om de er forskjellige og atskilte eller ikke, hann- og hunnblomstenes plassering, antall arr (2 eller 3), samt vekstform . Blomstene samlet i ett aks (Monostachyaemonoik (sambu) eller dioik (særbu).  Aksene like og flere hvor hannblomstene kan være øverst i akset (Akroarrhenae) eller nederst (Hyparrhenae). Mange ulike aks, nederst vanligvis hunnaks og øverst hannaks. Tre arr (Tristigmaticae) eller to arr (Distigmaticae)

Myrull (Eriophorum) som vokser på myrer i matter eller tuer. Blomsterdekket utformet som mange og lange hår. Vindspredning av frøene.

Sivaks (Scirpus) med tokjønnete blomster og seks børster.

Myrak (Rhynchospora)

Tust (Kobresia)

Kypergras (Cyperus) med artene:  Papyrus (Cyperus papyrus) hvor margen kutten i strimler som legges lagvis i press. Matkypergras (Cyperus esculentus) også kalt jordmandel. Små knoller med stivelse smaker mandel. Skjermkypergras (Cyperus alternifolius) som stueplante (paraplypapyrus), også som kultivar med variegering.

Tilbake til hovedside

Publisert 24. okt. 2019 12:56 - Sist endret 24. okt. 2019 13:22