Frøemne

Frøemne - Den delen av fruktbladet i en blomst som inneholder en embryosekk og som etter befruktning blir til et frø. Frøemner er omgitt av fruktblad(er) (karpell(er)). Hos de dekkfrøete (angiospermene) ligger frøemnet i en lukket beholder dannet av ett eller flere sammenvokste fruktblad. Hos de nakenfrøete (gymnospermene) ligger frøemnet åpent på et fruktblad e.g. kongleskjell i en hunnkongle, med en cellularisert hunnlig gametofytt som har en eggcelle i et arkegonium.

Oppbygningen av frøemnet med den hunnlige gametofytten og hvordan befruktningen skjer gir inndeling i to fylogenetiske grupper planter: de dekkfrøete angiospermene (Angiospermae) og de nakenfrøete gymnospermene (Gymnospermae). Livssyklus hos planter skifter mellom haploid og diploid fase. En haploid fase gametofyttfase som lager gameter og en diploid sporofytt med skudd- og rotsystem og som lager sporer.  

Den hannlige gametofytten hos angiospermene er minsket i størrelse sammenlignet med gymnospermene. Hos angiospermene skjer pollineringen med to spermceller raskt etter at et pollenkorn har landet på arret og det vokser ut en pollenslange gjennom transmisjonsvevet og videre gjennom mikropylen. De dekkfrøete har dobbel befruktning hvor eggcellen og sentralcellen (med en eller to polkjerner) blir befruktet av hver sin spermcelle fra pollenslangen.  Hos gymnospermene (de nakenfrøete) kan befruktningen skje opptil et år etter pollineringen. Kort tid mellom pollinering og befruktning hos angiospermene gjør at frøene blir produsert raskere enn hos gymnospermene.

Nakenfrøete

Hos gymnospermene består den hunnlige gametofytten av mange celler plassert ved basis av kongleskjell Den hunnlige gametofytten lager fra ett til fem arkegonier hver med en eggcelle. Den flercellete endospermen er haploid og gir avhengig av art opphav til polyembroni, men bare ett utvikles fullstendig Den hunnlige gametofytten gir næring til embryo etter befruktningen. Hos gymnospermene er endospermen haploid. Hos Ephedra i Gnetales blir det laget tvillingzygoter, en tokjernet eggcelle kan lage to embryoer.

Dekkfrøete

Blomsten er det reproduktive organet hos blomsterplantene. Rask artsdannelse hos angiospermene gjorde at de kunne innta flere økologiske nisjer.

Den hannlige gametofytten er pollenkornet utvikler seg inne i pollenknapper, mens den hunnlige gametofytten (embryosekken) utvikler seg inne i et frøemne som gir opphav til et frø etter dobbel befruktning.

Hos angiospermene er den hunnlige gametofytten innleiret i et frøemne (ovul) i en fruktknute (ovarium) som utvikler seg til en frukt. Antall frøemner i en fruktknute varier med art. Embryo og endosperm er dannet i to atskilte prosesser i en dobbel befruktning. Straks frøemnet hos dekkfrøete  i en lukket fruktknute er befruktet kan vevet i fruktknuten utvikle seg til en frukt.   Ploidiantallet i endospermen varierer artsavhengig av hvor mange polkjerner det er i sentralcellen. To polkjerner gir triploid endosperm. En polkjerne danner diploid endosperm.  Antall synergider og antipoder i embryosekken avhenger av art. Avhengig av art kan endospermen mangle slik som hos arter i Podostemonaceae hvor embryo utvikler seg uten endosperm. Endospermen kan være kortlevet som i orkidéfamilien (Orchidaceae). Endoserpmen er varig i det ferdigutviklete frøet hos kornslagene. Hos erter og bønner blir næringen i endospermenr sugd opp av frøbladene i embryo og lagret i disse.

Frøemnet kan plasseres (placentasjon) på placenta på forskjellige måter i fruktknuten: 1) Parietal (veggstående, l. paries - vegg); 2) aksial (sentral vinkelstående, l. axis - akse); 3) fri sentral og 4) basal.

Papaver frøemne

Bilde 1. Frøemner i fruktknuten hos valmue (Papaver sp.).

Frøemne papaver

Bilde 2. Frøemner i fruktknuten hos valmue (Papaver sp.). Frøemneprimordier blir dannet på en stilkformet funikulus (frøstreng).

Frøemne valmue

Bilde 3. Frøemne i fruktknuten hos valmue (Papaver sp.).

Hos angiospermene befinner frøemner (ovuler) seg i fruktknuten (ovariet). Etteller flere fruktblad danner gynøsiet, den hunnlige delen av blomsten. Frøemne utvikler seg fra en placenta i fruktknuten. Det placentale cellevevet har forskjellig plassering i fruktknuten (fritt sentralt, parietalt, basalt, marginalt, aksialt). Ved basis har frøemneprimordiene en stilkformet funikulus. I den distale enden ved mikropylen blir det laget nucellus-vev og i sentralområdet en chalaza som danner integumenter. Megsporemorcellen som ligger i nucellus er en stor celle med stor cellekjerne og tett cytoplasma. Funikulus bøyer seg og får frøemne til å bøye seg slik at mikropylen kommer nærmest mulig det transmitterende vevet i griffelen som pollenslangen vokser igjennom. Fusjonerte fruktblad har på kanten av hver av dem en langsgående fusjonssone, replum som forener de to fruktbladene i en skulpe med atskilt septum hos korsblomstfamilien (Brassicaceae). Frøemne blir til frø og fruktknuten til frukt.

Mikropylens plassering i et frøemne

Mikropylen kan ha forskjellig plassering. Ortotrop (gr. orthos - rett; trope - vende) hvor mikropylen vender rett opp. Hemitrop (gr. hemi- halv; trope - vende) vendt halvt rundt. Anatrop (gr. anatrope - snudd, invertert, omvendt) med mikropyle og hilum plassert nær hverandre med chalaza i motsatt ende. Kampylotrop (gr. kampylos - krum, kurvet) hvor frøemnet er krummet hvor mikropylen peker ned mot placenta. Amfitrop (gr. ampni - begge) invertert frøemne

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:20 - Sist endret 3. mai 2022 10:20