Korsblomstfamilien

Korsblomstfamilien (krossblomfamilien) (Brassicaceae), orden Brassicales, klad rosider, er ett- to- eller flerårige urter (sjelden dvergbusker) med radiærsymmetrisk blomst med fire korsstilte (diagonalstilte) gule eller hvite kronblad, alternerende med fire begerblad. Fruktbladet er sammensatt av to fruktblad. Vanligvis seks frie pollenblad, de to ytre er korte mens de fire indre er lange og står parvis.  Frukten er en skulpe. Bladene sitter spredt, alternerende og mangler akselblad (stipuler). Meget stor familie med mange slekter (>370) og arter (>4000). Mange er ettårige eller toårige er viktig innen landbruk og hagebruk. Inneholder sennepsoljeglykosider (glukosinolater).

Blomsten kan ha nektarier med nektar på blomsterbunnen.  Fruktknute med veggstilt plassering (parietal plassering (l. paries – vegg). Frukten er vanligvis en skulpe, men hos noen arter finnes en nøtt eller leddskulpe. Skulpen er en type kapsel delt i to rom atskilt av en hinneaktig langsgående skillevegg, hvor frøene er festet til en ytre ramme (replum). Skulpen åpnes fra spissen via to klapper (valva) som til slutt faller av. Klappene danner valvarleddet, mens den øvre del fra griffel og arr kalles sylarledd.  Blomsterstanden med insektpollinering er endestilt vanligvis uten høyblad (brakter) utviklet som halvskjerm videre til klase. Førbladene i gul- eller brunfargete frø inneholder fettrik opplagsnæring.  Flere arter korsblomster betraktes som ugras, og noen er svartelistet.

Vanlig dyrket kål (Brassica oleracea cv. capitata) også kalt hagekål eller hvitkål finnes i mange kultivarer (cv.) eller varieteter (var.): blomkål (var. botrytis), broccoli (var. italica), rosenkål (var. gemmmifera), grønnkål (var. sabellica (var. acephala)).

Raps (Brassica napus var. oleifera) brukt i produksjon av rapsolje. Erucasyre er en en-umettet omega-9-festtsyre og som finnes i rapsolje og sennepsolje. For rapsolje brukt som matolje er det selektert varieteter med lavt innhold av erukasyre (LEAR- low erucic acid rapeseed), siden erukasyre i større mengder kan gi uheldige helseeffekter. Nepe (Brassica napa var rapa) også kalt turnips har blad i rosett. Kålrot (Brassica napus var. napobrassica). Kålrot kalles også rutabaga (N-Amerika), neep (Skotland), turnip, swede, rotabagge, kålroe, kålrabi.

Hvit sennep (Sinapis alba) hvor frøene brukes til å lage gul eller hvit sennep. Svartsennep (Brassica nigra). Reddik (Raphanus sativus).  

På strender strandkål (Crambe maritima) med nøttfrukt bestående av to ledd (leddskulpe), det øverste (stylar) med ett frø omgitt av et ytre korklag, og når den brytes av blir den en nøtt, og spres med vann (vannspreder), det nederste leddet (valvar) festet til fruktstilken er uten frø . Bladene blågrå farge som skyldes spredning av lys i vokskrystaller på bladoverflaten. Strandreddik (Cecile maritima) med toleddet leddfrukt. Judaspenger (Lunaria annua) også kalt månefiol har elipseformete skulper med glinsende skillevegg og kan bli brukt i tørrbuketter. Vaid (Isatis tinctoria) er en fargeplante som gir fargen vaidblått (indigo), men i mindre mengder sammenlignet med Indigofera tinctoria i erteblomstfamilien. Gyllenlakk (Erysium cheirei syn. Cheiranthus cheiri) jfr. Henrik Wergelands dikt Til min Gyldenlak. Levkøy (slekt Matthiola) med mange duft- og fargerike hageplanter. Sløyfeblomst (Iberis) også kalt snøsløyfe. Silkedodre (Lobularia maritima syn. Alyssum maritimum ) som hageplante. Noen slekter: løkurt (Alliaria); veisennep (Sisymbrium); vårskrinneblom (Arabidopsis); russekål (Bunias); vinterkarse (Barbarea); grådodre (Alyssum); bergskrinneblom (Arabis); brønnkarse (Rorippa); engkarse (Cardamine); pepperrot (Amoracia); rublom (Draba); skjørbuksurt (Cochlearia); matkarse (Lepidium); oljedodre (Camelina); pengeurt (Thlaspi); vårepengeurt (Noccaea); mursennep (Diplotaxis); sennep (Sinapis); kål (Brassica); vindbukk (Rapistrum); salatsennep (Eruca); svinesennep (Erucastrum); ramkarse (Coronopus); sylblad (Subularia); kålurt (Conringia); gjetertaske (Capsella); kalkkarse (Hornungia); sandkarse (Teesdalia); dagfiol (Hesperis); finkefrø (Neslia); hvitdodre (Berteroa); steindodre (Aurinia); silkedodre (Lobularia); månefiol (Lunaria); tårnurt (Turritis); gull (Erysimum); vaid (Isatis); rosekarse (Braya); polarreddik (Eutrema); hundesennep (Descurainia); veisennep (Sisymbrium);

Tilbake til hovedside

Publisert 26. juni 2020 11:36 - Sist endret 27. juni 2020 14:13