Angiosperm

Angiosperm (gr. angion - dekke, gjemme f.eks. vase, krukke; sperma-frø) - Angiospermer. Anthophyta.  Blomsterplante. Dekkfrøet plante. Blomsterplanter hvor frøet utvikles inne i et frøemne. Frøemne ligger innenfor fruktbladene og frøet ligger i en frukt. Monofyletisk gruppe planter basert på blomstens struktur og oppbygning, dobbel befruktning (to spermceller i pollenslangen fra pollenkorn befrukter henholdsvis eggcelle og sentralkjerner i en embryosekk i fruktknuten), samt frukt i lukket struktur. Deles i to hovedklasser: de enfrøbladete plantene(monokotyledoner, Monocotyledoneae) og de ekte tofrøbladete plantene (eudikotyledoner, Eudicotyledoneae).

Noen formuttrykk hos enfrøbladete og ekte tofrøbladete planter

Egenskap Monokotyledoner Eudikotyledoner
Antall frøblad 1 2
Blomsterblad antall 3 eller multiplum av 3 4 eller 5, eller multiplum av disse
Rot Knipperot, adventivrot Pelerot
Bladnervatur Parallelle Greinet nettverk
Ledningsstrenger i stengel Spredt over hele tverrsnittet Danner en ring i ytterkant
Ledningsstreng i rot Har marg Har ikke marg
Antall åpninger i pollenkorn 1 (monokolpat) 3 (trikolpat)

http://calphotos.berkeley.edu

De Urdekkfrøete er parafylteisk gruppe  med mange evolusjonært primitive karaktertrekk. Hos de mer primitive artene er det mange frie blomsterdeler som ikke er sammenvokst.  begynnelsen er det ikke forskjell på den morfologiske utformingen av begerblad og kronblad.  Etter hvert skjer det sammenvoksinger bl.a. av kronblad. Radiærsymmetriske blomster er mer primitivt enn bilateral symmetri, og det skjer reduksjon i antall symmetriplan man kan legge igjennom blomsten. Mange blomster blir adaptert til pollinering via spesielle dyregrupper (insekter, flaggermus, fugler, pattedyr). Tretallsblomster er vanlig hos de enfrøbladete og femtallsblomster hos de tofrøbladete. Antall spireåpninger i pollenkornet er et av de mange karaktertrekk som blir benyttet til å skille de forskjellige grupper i tillegg til anatomien til ledningsvevet (ledningsstrengene), rotmorfologi og antall frøblad.

Blomsterplantene (de dekkfrøete) blir klassifisert i

Klad eurosider I (Eurosidae I) (fabider, Fabidae)

orden Celastrales

orden Cucurbitales

orden Fabales

orden Fagales

orden Malpighiales

orden Oxalidales

orden Rosales

Klad eurosider II (Eurosidae II) (malvider, Malvidae)

orden Brassicales

orden Malvales

orden Sapindales

Klad rosider (Rosidae)

orden Crossosmatales

orden Geraniales

orden Myrtales

Klad vinplanter (Vitidae)

orden Vitales

Klad euasterider I (Euasteridae I)

orden Garryales

orden Gentianales

orden Lamiales

orden Solanales

Klad euasterider II (Eusteridae II)

orden Apiales

orden Aquifoliales

orden Asterales

orden Dipsacales

Klad asterider (Asteridae)

orden Cornales

orden Ericales

Klad kommelinider (Commelinidae)

orden Arecales

orden Commelinales

orden Poales

orden Zingiberales

Klad basale ekte tofrøbladete (Eudicotyledonae)

orden Buxales

orden Proteales

orden Ranunculales

orden Trochodendrales

Klad kjerne ekte tofrøbladete (Eudicotyledonae)

orden Gunnerales

orden Caryophyllales

orden Santalales

orden Saxifragales

Klad enfrøbladete (Monocotyledonae)

orden Acorales

orden Alismatales

orden Asparagales

orden Dioscoreales

orden Lileales

orden Pandanales

Klad magnolider (Magnoliidae)

orden Canellales

orden Laurales

orden Magnoliales

orden Piperales

 

Nedenfor er det nevnt tre andre grupper planter, som ikke hører med til angiospermene:

Gymnospermene (de nakenfrøete)

Gymnospermene blir klassifisert i

Divisjon bartrær (Pinophyta, Coniferophyta), divisjon gnetofytter (Gnetophyta), cycadofytter/konglepalermer (Cycadophyta), ginkgofytter (Ginkgophyta), samt utdødde gymnospermer i Pteridospermae.

Bregner og kråkefotplanter

Kråkefotplanter i divisjonen Lycophyta og bregner i divisjonen Pteridophyta (Moniliophyta)

Moser

Mosene blir klassifisert i divisjonene moser (Bryophyta), levermoser (Hepatophyta) og nålkapselmoser (Anthocerophyta).

Publisert 4. feb. 2011 10:07 - Sist endret 8. des. 2016 11:28