Angiosperm

Angiosperm (gr. angion - dekke, gjemme f.eks. vase, krukke; sperma-frø) - Angiospermer, Angiospermene. Anthophyta.  Blomsterplanter > 280000 arter. De dekkfrøete plantene.  Blomsterplanter hvor frøet utvikles inne i et frøemne. Frøemne ligger innenfor fruktbladene og frøet ligger i  og utvikles i en lukket frukt. Monofyletisk gruppe planter basert på blomstens struktur og oppbygning, dobbel befruktning (to spermceller i pollenslangen fra pollenkorn befrukter henholdsvis eggcelle og sentralkjerner i en embryosekk i fruktknuten), samt frukt i lukket struktur.

Deles i to hovedklasser: de enfrøbladete plantene (monokotyledoner, Monocotyledoneae) og de ekte tofrøbladete plantene (eudikotyledoner, Eudicotyledoneae).

Noen formuttrykk hos enfrøbladete og ekte tofrøbladete planter

Egenskap Monokotyledoner Eudikotyledoner
Antall frøblad 1 2
Blomsterblad antall 3 eller multiplum av 3 4 eller 5, eller multiplum av disse
Rot Knipperot, adventivrot Pelerot
Bladnervatur Parallelle Greinet nettverk
Ledningsstrenger i stengel Spredt over hele tverrsnittet Danner en ring i ytterkant
Ledningsstreng i rot Har marg Har ikke marg
Antall åpninger i pollenkorn 1 (monokolpat) 3 (trikolpat)

Angiospermene fikk sin oppblomstring 160 til 150 millioner år fvt. med to radiasjoner 130 til 90 millioner år fvt. Makroevolusjonære hendelser som klimaendringer og platetektonikk bidrar til hastighet for artsdannelse og ekstinksjon endrer seg. De Urdekkfrøete er parafylteisk gruppe  med mange evolusjonært primitive karaktertrekk. Hos de mer primitive artene er det mange frie blomsterdeler som ikke er sammenvokst.  begynnelsen er det ikke forskjell på den morfologiske utformingen av begerblad og kronblad.  Etter hvert skjer det sammenvoksinger bl.a. av kronblad. Radiærsymmetriske blomster er mer primitivt enn bilateral symmetri, og det skjer reduksjon i antall symmetriplan man kan legge igjennom blomsten. Mange blomster blir adaptert til pollinering via spesielle dyregrupper (insekter, flaggermus, fugler, pattedyr). Tretallsblomster er vanlig hos de enfrøbladete og femtallsblomster hos de tofrøbladete. Antall spireåpninger i pollenkornet er et av de mange karaktertrekk som blir benyttet til å skille de forskjellige grupper i tillegg til anatomien til ledningsvevet (ledningsstrengene), rotmorfologi og antall frøblad.

Blomsterplantene (de dekkfrøete) blir klassifisert i i blant annet klad Rosider, Asterider, enfrøbladete, Magnolider, Rosider er en monofyletisk gruppe med femtallsblomster med dobbelt blomsterdekke med begerblad og ikke sammenvokste kronblad. Asterider er en monofyletisk gruppe med mer evolusjonært utviklete blomster med sammevokst kronblad (helkronete), antall blomsterblad inkludert pollenblad og fruktblad er reduserte i antall, blomstene kan være bisymmetriske og finnes i forskjellige typer blomsterstander

Ekte tofrøbladete

Monofyletisk gruppe vanligvis femtallsblomster med dobbelt blomsterdekke og pollenkorn med tre spireåpninger (trikolpate).

Enfrøbladete (Monocotyledonae)

Monofyletisk gruppe planter med blomsterblad ordnet i tretallskranser, blad mer ledningsstrenger liggende parallelt i bladet (parallellnervatur) med manualformete spalteåpninger liggende i rekker, vekst fra interkalært meristem, har ikke sekundær tykkelsesvekst (palmer har primær tykkelsesvekst), knipperot, frø spirer med ett frøblad, og det andre frøbladet er utviklet som et oppsugingsorgan. Utgjør ca. 25% av angiospermartene.

Evolusjon blomst angiospermene

Blomsten hos angiospermene (dekkfrøete) har utviklet fra de opprinnelige og evolusjonært mer primitive urdekkfrøete (basale angiospermer) med mange og ubestemt antall blomsterblad i hver krets, oftest spiralstilte, utviklet til femtallsblomster hos de tofrøbladete og tretallsblomster hos de enfrøbladete. Det har skjedd en overgang og utvikling fra radiærsymmetri med mange symmetriplan til bilateral symmetri med ett symmetriplan gjennom blomsten. De opprinnelige basale angiospermene hadde frie blomsterblad, men under evolusjonen har det skjedd flere sammenvoksinger, for eksempel asteridene som er helkronete med kronblad som har vokst sammen. Mye av blomstersymmetrien har skjedd i koevolusjon med pollinerende insekter. Det har også skjedd en utvikling fra enkelt blomsterdekke hvor det ikke er noen synlig forskjell på begerblad og kronblad og kalles tepaler (periant), til dobbelt blomsterdekke med grønnfargete begerblad og fargete kronblad. I pollen hos eudikotyledoner er det tre spireåpninger i pollenkornet (trikolpate), hvor en poreåpning  eller fure i pollenkornet er mer opprinnelig.

Frukten er dannet fra fruktblad som antas å være homologe med sammenvokste megasporofyll med frøemner hos de nakenfrøete (gymnospermene). Hos de nåværende er det sammenvoksinger fra ett fruktblad (monokarpi) til flere bruktblad, fri fruktblad (apkarpi) eller sammenvokste (synkarpi), hvor antall arrfliker vanligvis er lik antall fruktblad. I et synkarpt gynøsium er det et transmisjonsvev (compitum, kompitum) som pollenslangene kan vokse gjennom. Atskilte fruktblad uten sammenvoksing er vanligst hos de basale angiospermene. Frukten er vanligvis en follikel (l. folliculus – liten sekk) en kapselfrukt med åpning bare på den ene siden.

Basale angiospermer (urangiospermer)

Den største gruppen innen basale angiospermer er magnolidene, ANITA basale angiospermer med orden Amborellaaceae med en eviggrønn art Amborelle trichopoda med enkjønnete blomster (dioik), uten vedrørselementer i vedvevet og som vokser på Ny-Kaledonia, nøkkerosefamilien (Nymphaeacae ),  stjerneanisfamilien (Illiciaca), Trimeniaceae, Astrobaileyaceae med blomsterformel (P∞S∞F∞),  Cabombaceae, Hydatellaceae, samt Ceratophyllaceae og Choranthaceae.  

ANA-gruppen av de basale er parafyletiske, og er den første divergeringen av angiospermene (APGIII). ANA-gruppen har sin biogeografiske utbredelse i SØ-Asia og NØ-Australia og kan deretter ha spredd seg til andre deler av verden

Basale angiospermer har tokjønnete blomster, er dikogame hvor protogyni er vanligst og mest opprinnelige hvor de hunnlige delene av blomsten utvikles før de hannlige.  Biotiske biller, fluer, trips samt de abiotiske vind og vann er de vanligste pollinatorene. De basale angiospermene har laminare (l. lamina –plate) plate- eller bladlignende pollenblad uten tydelig pollensekker og pollenfilament, Under evolusjonen blir det utviklet lineære pollenblad med pollenfilament (pollentråd) og pollensekker.  Nektar er mindre vanlig forekommende hos de basale angiospermene, men baserer seg i stedet på luktstoffer og termogenese. På den nedre og indre delen av tepaler er det utviklet systemer som belønner biotiske pollinatorer  via duftkjertler, osmoforer, nektarier. Den samme funksjonen kan være lokalisert til indre staminodier. I nøkkerosefamilien (Nymphaceae), magnoliafamilien (Magnoliaceae), og annonafamilien (Annonaceae) er det arter med meget store blomster, gigablomster,  som blir pollinert av biller og fluer, og belønning kan også skje via termogenese (endogen varmeproduksjon). Basale angiospermer har mest trakeider i vedvevet, og færre vedrørselementer.

Klad eurosider I (Eurosidae I) (fabider, Fabidae)

orden Celastrales

orden Cucurbitales

orden Fabales

orden Fagales

orden Malpighiales

orden Oxalidales

orden Rosales

Klad eurosider II (Eurosidae II) (malvider, Malvidae)

orden Brassicales

orden Malvales

orden Sapindales

Klad rosider (Rosidae)

orden Crossosmatales

orden Geraniales

orden Myrtales

Klad vinplanter (Vitidae)

orden Vitales

Klad euasterider I (Euasteridae I)

orden Garryales

orden Gentianales

orden Lamiales

orden Solanales

Klad euasterider II (Eusteridae II)

orden Apiales

orden Aquifoliales

orden Asterales

orden Dipsacales

Klad asterider (Asteridae)

orden Cornales

orden Ericales

Klad kommelinider (Commelinidae)

orden Arecales

orden Commelinales

orden Poales

orden Zingiberales

Klad basale ekte tofrøbladete (Eudicotyledonae)

orden Buxales

orden Proteales

orden Ranunculales

orden Trochodendrales

Klad kjerne ekte tofrøbladete (Eudicotyledonae)

orden Gunnerales

orden Caryophyllales

orden Santalales

orden Saxifragales

Klad enfrøbladete (Monocotyledonae)

orden Acorales

orden Alismatales

orden Asparagales

orden Dioscoreales

orden Lileales

orden Pandanales

Klad magnolider (Magnoliidae)

orden Canellales

orden Laurales

orden Magnoliales

orden Piperales

 

Nedenfor er det nevnt tre andre grupper planter, som ikke hører med til angiospermene:

Gymnospermene (de nakenfrøete)

Gymnospermene blir klassifisert i

Divisjon bartrær (Pinophyta, Coniferophyta), divisjon gnetofytter (Gnetophyta), cycadofytter/konglepalermer (Cycadophyta), ginkgofytter (Ginkgophyta), samt utdødde gymnospermer i Pteridospermae.

Bregner og kråkefotplanter

Kråkefotplanter i divisjonen Lycophyta og bregner i divisjonen Pteridophyta (Moniliophyta)

Moser

Mosene blir klassifisert i divisjonene moser (Bryophyta), levermoser (Hepatophyta) og nålkapselmoser (Anthocerophyta).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:07 - Sist endret 14. feb. 2022 15:41