Deles i to hovedklasser: de enfrøbladete plantene (monokotyledoner, Monocotyledoneae) og de ekte tofrøbladete plantene (eudikotyledoner, Eudicotyledoneae).
Noen formuttrykk hos enfrøbladete og ekte tofrøbladete planter
Egenskap | Monokotyledoner | Eudikotyledoner |
---|---|---|
Antall frøblad | 1 | 2 |
Blomsterblad antall | 3 eller multiplum av 3 | 4 eller 5, eller multiplum av disse |
Rot | Knipperot, adventivrot | Pelerot |
Bladnervatur | Parallelle | Greinet nettverk |
Ledningsstrenger i stengel | Spredt over hele tverrsnittet | Danner en ring i ytterkant |
Ledningsstreng i rot | Har marg | Har ikke marg |
Antall åpninger i pollenkorn | 1 (monokolpat) | 3 (trikolpat) |
Angiospermene fikk sin oppblomstring 160 til 150 millioner år fvt. med to radiasjoner 130 til 90 millioner år fvt. Makroevolusjonære hendelser som klimaendringer og platetektonikk bidrar til hastighet for artsdannelse og ekstinksjon endrer seg. De Urdekkfrøete er parafylteisk gruppe med mange evolusjonært primitive karaktertrekk. Hos de mer primitive artene er det mange frie blomsterdeler som ikke er sammenvokst. begynnelsen er det ikke forskjell på den morfologiske utformingen av begerblad og kronblad. Etter hvert skjer det sammenvoksinger bl.a. av kronblad. Radiærsymmetriske blomster er mer primitivt enn bilateral symmetri, og det skjer reduksjon i antall symmetriplan man kan legge igjennom blomsten. Mange blomster blir adaptert til pollinering via spesielle dyregrupper (insekter, flaggermus, fugler, pattedyr). Tretallsblomster er vanlig hos de enfrøbladete og femtallsblomster hos de tofrøbladete. Antall spireåpninger i pollenkornet er et av de mange karaktertrekk som blir benyttet til å skille de forskjellige grupper i tillegg til anatomien til ledningsvevet (ledningsstrengene), rotmorfologi og antall frøblad.
Blomsterplantene (de dekkfrøete) blir klassifisert i i blant annet klad Rosider, Asterider, enfrøbladete, Magnolider, Rosider er en monofyletisk gruppe med femtallsblomster med dobbelt blomsterdekke med begerblad og ikke sammenvokste kronblad. Asterider er en monofyletisk gruppe med mer evolusjonært utviklete blomster med sammevokst kronblad (helkronete), antall blomsterblad inkludert pollenblad og fruktblad er reduserte i antall, blomstene kan være bisymmetriske og finnes i forskjellige typer blomsterstander
Ekte tofrøbladete
Monofyletisk gruppe vanligvis femtallsblomster med dobbelt blomsterdekke og pollenkorn med tre spireåpninger (trikolpate).
Enfrøbladete (Monocotyledonae)
Monofyletisk gruppe planter med blomsterblad ordnet i tretallskranser, blad mer ledningsstrenger liggende parallelt i bladet (parallellnervatur) med manualformete spalteåpninger liggende i rekker, vekst fra interkalært meristem, har ikke sekundær tykkelsesvekst (palmer har primær tykkelsesvekst), knipperot, frø spirer med ett frøblad, og det andre frøbladet er utviklet som et oppsugingsorgan. Utgjør ca. 25% av angiospermartene.
Evolusjon blomst angiospermene
Blomsten hos angiospermene (dekkfrøete) har utviklet fra de opprinnelige og evolusjonært mer primitive urdekkfrøete (basale angiospermer) med mange og ubestemt antall blomsterblad i hver krets, oftest spiralstilte, utviklet til femtallsblomster hos de tofrøbladete og tretallsblomster hos de enfrøbladete. Det har skjedd en overgang og utvikling fra radiærsymmetri med mange symmetriplan til bilateral symmetri med ett symmetriplan gjennom blomsten. De opprinnelige basale angiospermene hadde frie blomsterblad, men under evolusjonen har det skjedd flere sammenvoksinger, for eksempel asteridene som er helkronete med kronblad som har vokst sammen. Mye av blomstersymmetrien har skjedd i koevolusjon med pollinerende insekter. Det har også skjedd en utvikling fra enkelt blomsterdekke hvor det ikke er noen synlig forskjell på begerblad og kronblad og kalles tepaler (periant), til dobbelt blomsterdekke med grønnfargete begerblad og fargete kronblad. I pollen hos eudikotyledoner er det tre spireåpninger i pollenkornet (trikolpate), hvor en poreåpning eller fure i pollenkornet er mer opprinnelig.
Frukten er dannet fra fruktblad som antas å være homologe med sammenvokste megasporofyll med frøemner hos de nakenfrøete (gymnospermene). Hos de nåværende er det sammenvoksinger fra ett fruktblad (monokarpi) til flere bruktblad, fri fruktblad (apkarpi) eller sammenvokste (synkarpi), hvor antall arrfliker vanligvis er lik antall fruktblad. I et synkarpt gynøsium er det et transmisjonsvev (compitum, kompitum) som pollenslangene kan vokse gjennom. Atskilte fruktblad uten sammenvoksing er vanligst hos de basale angiospermene. Frukten er vanligvis en follikel (l. folliculus – liten sekk) en kapselfrukt med åpning bare på den ene siden.
Basale angiospermer (urangiospermer)
Den største gruppen innen basale angiospermer er magnolidene, ANITA basale angiospermer med orden Amborellaaceae med en eviggrønn art Amborelle trichopoda med enkjønnete blomster (dioik), uten vedrørselementer i vedvevet og som vokser på Ny-Kaledonia, nøkkerosefamilien (Nymphaeacae ), stjerneanisfamilien (Illiciaca), Trimeniaceae, Astrobaileyaceae med blomsterformel (P∞S∞F∞), Cabombaceae, Hydatellaceae, samt Ceratophyllaceae og Choranthaceae.
ANA-gruppen av de basale er parafyletiske, og er den første divergeringen av angiospermene (APGIII). ANA-gruppen har sin biogeografiske utbredelse i SØ-Asia og NØ-Australia og kan deretter ha spredd seg til andre deler av verden
Basale angiospermer har tokjønnete blomster, er dikogame hvor protogyni er vanligst og mest opprinnelige hvor de hunnlige delene av blomsten utvikles før de hannlige. Biotiske biller, fluer, trips samt de abiotiske vind og vann er de vanligste pollinatorene. De basale angiospermene har laminare (l. lamina –plate) plate- eller bladlignende pollenblad uten tydelig pollensekker og pollenfilament, Under evolusjonen blir det utviklet lineære pollenblad med pollenfilament (pollentråd) og pollensekker. Nektar er mindre vanlig forekommende hos de basale angiospermene, men baserer seg i stedet på luktstoffer og termogenese. På den nedre og indre delen av tepaler er det utviklet systemer som belønner biotiske pollinatorer via duftkjertler, osmoforer, nektarier. Den samme funksjonen kan være lokalisert til indre staminodier. I nøkkerosefamilien (Nymphaceae), magnoliafamilien (Magnoliaceae), og annonafamilien (Annonaceae) er det arter med meget store blomster, gigablomster, som blir pollinert av biller og fluer, og belønning kan også skje via termogenese (endogen varmeproduksjon). Basale angiospermer har mest trakeider i vedvevet, og færre vedrørselementer.
Klad eurosider I (Eurosidae I) (fabider, Fabidae)
orden Celastrales
orden Cucurbitales
orden Fabales
orden Fagales
orden Malpighiales
orden Oxalidales
orden Rosales
Klad eurosider II (Eurosidae II) (malvider, Malvidae)
orden Brassicales
orden Malvales
orden Sapindales
Klad rosider (Rosidae)
orden Crossosmatales
orden Geraniales
orden Myrtales
Klad vinplanter (Vitidae)
orden Vitales
Klad euasterider I (Euasteridae I)
orden Garryales
orden Gentianales
orden Lamiales
orden Solanales
Klad euasterider II (Eusteridae II)
orden Apiales
orden Aquifoliales
orden Asterales
orden Dipsacales
Klad asterider (Asteridae)
orden Cornales
orden Ericales
Klad kommelinider (Commelinidae)
orden Arecales
orden Commelinales
orden Poales
orden Zingiberales
Klad basale ekte tofrøbladete (Eudicotyledonae)
orden Buxales
orden Proteales
orden Ranunculales
orden Trochodendrales
Klad kjerne ekte tofrøbladete (Eudicotyledonae)
orden Gunnerales
orden Caryophyllales
orden Santalales
orden Saxifragales
Klad enfrøbladete (Monocotyledonae)
orden Acorales
orden Alismatales
orden Asparagales
orden Dioscoreales
orden Lileales
orden Pandanales
Klad magnolider (Magnoliidae)
orden Canellales
orden Laurales
orden Magnoliales
orden Piperales
Nedenfor er det nevnt tre andre grupper planter, som ikke hører med til angiospermene:
Gymnospermene (de nakenfrøete)
Gymnospermene blir klassifisert i
Divisjon bartrær (Pinophyta, Coniferophyta), divisjon gnetofytter (Gnetophyta), cycadofytter/konglepalermer (Cycadophyta), ginkgofytter (Ginkgophyta), samt utdødde gymnospermer i Pteridospermae.
Bregner og kråkefotplanter
Kråkefotplanter i divisjonen Lycophyta og bregner i divisjonen Pteridophyta (Moniliophyta)
Moser
Mosene blir klassifisert i divisjonene moser (Bryophyta), levermoser (Hepatophyta) og nålkapselmoser (Anthocerophyta).