Magnolider systematikk planter

Superorden Magnoliidae omfatter ordenene Magnoliales, Laurales og Illiciales. Kan også omfatte Canellales og Piperales. Illiciaceae også førtt til Astrobaileyales. Oppkalt etter Pierre Magnol (1699-1715), direktør for den botaniske hagen i Montpellier.  I slektene Cabomba, Nymphaea, Shisandra og Illicium har man funnet primitiv diploid endosperm. (Nature 415 (2002) 522-526).

Orden Magnoliales

Omfatter familiene Annonaceae, Degeneriaceae, Himantandraceae, Magnoliaceae og Myristicaceae.

Degeneriaceae

1 slekt med 1 art. Degeneria vitiensis lever endemisk på Fiji. Primitivt fruktblad.

Magnoliaceae (magnoliafamilien) (eng. Magnolia Family)

Pierre Magnol 1638-1715)

7 slekter med 200 arter. Vedplanter med store blomster. Pollenkorn med en spalte (monokolpat). Pollenblad i stort antall ikke delt i tråd og knapp.  Lang kjegleformet blomsterbunn med spiralstilte blomsterblad (perianth dannet av tepaler). Frukten er en belgkapsel.  Endosperm med fett og protein, sarkotesta (kjøttfulllt frøskall) vanlig Endestilte store tokjønnete blomster. Prydbusker. B(3),K0[3],A6-4,G(4-6)undersittende.  Inneholder benzylisoquinolin alkaloider. Liriodendron tulipifera - tulipantre med store gule tulipanformete blomster; Magnolia (blomstrer på bar kvist); Magnlietia; Phachylarnax; Kmeria; Elmerrillia; Michelia.

Annonaceae (eng. Pawpaw/annona family)

128 slekter med 2300 arter. Trær, busker og klatreplanter, lianer. Tokjønnete radiale 3-tallige store blomster. Mange spiralstilte pollenblad med kort støvtråd. Fra 3 til mange spiralstilte fruktblad. Alternerende blad med kort bladstilk. Frukten et sammensatt bær. Frø kan ha arillus. Ruminat endosperm. Inneholder acetogenin (lange fettsyrer, opptil C38, med to tetrahydrofuranringer og en γ-lactonring). Frukten et aggregat av bær eller synkarp hvor bær fusjonerer med en kjøttfull reseptakelakse. P3+3+3,A4,G4 oversittende.  Annona cherimola - cherimoya (gir frukten cherimoya, sammensatt frukt av enkeltfrukter); Annona squamosa - søtannona (spiselig frukt); Annona reticulata - nettanona; Cananga odorata (ylang-ylang-olje som parfyme); DuguetiaAsimina triloba (frukt spises (paw-paw)); Deeringothamnus; Monodora - orkidetre; Xylopia aromatica (negerpepper). Guatteria; Uvaria; Polyalthia; Artabotrys; Rollinia.

Myristicaceae (muskatnøttfamilien)

19 slekter med 400 arter. Busker og trær. Små enkjønnete 3-tallsblomster. Ett fruktblad, gir kapsel med ett frø. Myristica fragrans - muskatnøtt-tre (muskatnøtt er frø omgitt av en oransje-gul arillus, semen myristicae. Furet overflate skyldes rester av nucellus. Muskatblomme er frøkappen. Dioik. Oleum myristicae aetheroleum. Macis=muskatblomme fra arillus. Arillus myristicae. Oleum myristicae =muskatsmør, inneholder fenylpropanderivater som myristicin, elemicin, α- og β-pinen, limonen, camphen, eugenol og safrol.

Himantandraceae

1 slekt med 2 arter. Tre. Galbulimima.

Eupomatiaceae

1 slekt med 2 arter. Busker. Eupomatia. Vokser på New Guinea og Ø-Australia. Beger - og kronblad sammenvokst til en hette.

Canellaceae

5 slekter med 16 arter. Trær og busker. Tokjønnete hypogyne blomster. Canella; Cinnamodendron; Cinnamosma; Pleodendron; Warburgia.

Orden Illiciales

Omfatter familiene Illiciaceae, Schizandraceae, og Winteraceae. Illiciaceae også plassert i orden Astrobaileyales.

Illiciaceae (stjerneanisfamilien) (eng. Star anise family)

1 slekt med 47 arter. Busker og små trær med eteriske oljekjertler. Små akselstilte tokjønnete aktinomorfe enkle blomster eller i grupper 2-3. Alternerende blad og blad i samling i skuddspissen. Mange pollenblad, og pollineres av biller. Tricolporat pollen. Anatropt frøemne. . Endospermen fettrik.  Frukten en stjernelignende samling av follikler (belgkapsler) med ett frø i hver. P4[7-33]A4[4-50],G4[5-21] oversittende.  Illicium verum (fructus anisi stellati inneholder anethol. Perikarp fra belgfruktene brukes til stjerneanisøl som ikke må forveksles med ekte anisøl fra Pimpinella anisum (Apiaceae). Illicium anisatum inneholder giftig anisatin og isoanisatin (sesquiterpenlactoner), og vært brukt til fiskegift og i medisinske riter.

Winteraceae (eng. Winter´s Bark family)

5 slekter. Trær og busker. Drimys  har bare trakeider, ikke vedrør. Stomata med voksplugg. Monokolpat pollen. Tasmannia; Bubbia. Drimys winteri hvor barken har blitt brukt medisinsk.

Shisandraceae

2 slekter med 49 arter. Schisandra chinensis (bærene har vært brukt i folkemedisin); Kadsura.

Orden Laurales

Omfatter familiene Amborellaceae; Chloranthaceae, Gomortegaceae, Hernandiaceae, Lauraceae, og Monimiaceae.

Lauraceae (laurbærfamilien) (eng. Laurel family)

50 slekter med 3000 arter. Pantropisk utbredelse. Eviggrønne enkle udelte blad i spiral og med aromatiske oljekjertler. 3-tallig liten omkringsittende blomst, vanligvis 6 tepaler. 3-12 pollenblad med staminodier. Pollenknappene åpnes med 2-4 klaffer som krøller seg opp fra basis. Ett fruktblad med ett frøemne. Frukten er en drupe eller bær med ett frø. Stort embryo med opplagsnæring i frøblad. Mangler endosperm.  Eteriske oljer i idioblaster (oljekjertler). P3+3+3,A4,G4 oversittende.  Laurus nobilis - vanlig laurbær (laurbær, folia, eviggrønne læraktige blad med fordypninger (domatier). Enkjønnete blomster og særbu. Fructus lauri, oleum lauri, inneholder dehydrocostuslacton og costunolid (sesquiterpenlactoner). Baccalaureate er latin og betyr bacca=bær, lauri=fra laurbær); Cinnamomum verum=zeylanicum (Ceylonkanel fra barken til den eviggrønne busken, Cortex Cinnamomi inneholder kanelaldehyd (cinnamaldehyd) og eugenol); Cinnamomum aromaticum=cassia (kinesisk kanel, kassia); Cinnamomum camphora - kamfertre (kamfer fra ved inneholder kamfer og eugenol); Persea americana - avokado (oljerik mesokarp. Navnet kommer fra det Aztekiske ordet ahuacacuahatl som betyr testikkeltre hvor fruktene ofte henger i par; Sassafras albidum - sassafras (lignum sassafras, aetheroleum sassafras. Inneholder en fenoleter (safrol). "Rootbeer" fra røttene); Umbellularia; Cassytha (parasittiske lianer). Cryptocarya; Licaria; Lindera; Litsea; Nectandra; Ocotea; Phoebe.

Monimiaceae

34 slekter med 440 arter. Trær, busker og lianer i tropisk og subtropiske områder spesielt på sydlig halvkule. Peumus boldus (folia boldo, inneholder alkaloidet boldin).

Hernandiaceae

5 slekter med 60 arter. Pantropisk utbredelse. Hazomalania; Hernandia; Illigera; Gyrocarpus; Sparattanthelium.

Gomortegaceae

1 slekt med 1 art. Gomortega nitida. Tre fra Chile.

Calycanthaceae

4 slekter med 8 arter. Trær og busker. Calycanthus; Idiospermum; Sinocalycanthus; Chimonanthus.

Amborellaceae

1 slekt med 1 art. Amborella trichopoda. Treaktig busk endemisk på Ny Kaledonia. Alternerende enkle, udelte eviggrønne blad i spiral. Mangler vedrør, har enkjønnete blomster (dioik) med spiralstilt periant. Pe5-8A4; Pe5-8G5-6 oversittende

Trimeniaceae

2 slekter med 9 arter. Trær. Trimenia; Piptocalyx.

Orden Chloranthales

Chloranthaceae

4 slekter med 77 arter. Ascarina; Chloranthus; Sarcandra; Hedyosmum.

Orden Lactoridales

Lactoridaceae

1 slekt med 1 art. Lactoris fernandeziana.

Orden Piperales

Omfatter familiene Aristolochiaceae, Piperaceae og Saururaceae.

Piperaceae (pepperfamilien) (eng. Pepper family)

piper indiansk navn for pepper.14 slekter med 2000 arter. Urter, noen epifyttiske, busker eller små trær. Helrandete buenervete blad.  Blomster uten blomsterdekke samlet i mangeblomstret kolbe (spadiks), hver lille blomst med ett støtteblad. 3 sammenvokste fruktblad med ett atropt (opprett) frøemne. P0A3+3[1-]G1eller(3-4) oversittende. Ataktostele, men med ytre kambium. Frukt som bær eller steinfrukt (drupe). Opplagsnæring mest som stivelsesholdig perisperm og noe endosperm. Piper nigrum - krydderpepper (fructus piperis nigri, fructus piperis albi inneholder piperin. Sort pepper er tørre umodne steinfrukt. Hvit pepper er stein i moden frukt hvor det ytterste laget er fjernet. Grønn pepper er syltede umodne frukt); Piper cubeba (fructus cubebae, inneholder cubebin (et lignan)); Piper methysticum (rotstokken inneholder kawain, et α-pyronderivat, dihydrokavain. Kava er en drikk som lages av røttene til denne planten som vokser i Polynesia. Røttene bløtlegges i vann og gnis ut eller tygges og gir en drikk som er vært kjent fra 1875 fra kaptein Cook´s reiser. Aktive ingredienser er mono- og di-umettede α-pyroner substituert med styryl-gruppe (dihydrokawain, kawain, yangonin, styrylpyroner); Piper chamaejasme (futoquinol som er et neolignan som hindrer insekter i å spise planten); Piper betle - betelpepper (blad tygges sammen med betelnøtt); Peperomia (stueplanter pga. mønsret bladverk. Noen epifytter); Zipellia; Sarcorhacis; Macropiper.

Saururaceae (gr. saur - firfisle; our - hale)

4 slekter med 5 arter. Flerårige urter. Frukten en kapsel og frø med perisperm. P0A3,3+3,4+4,G(3-5) oversittende. Saururus; Houttuynia; Anemopsis; Gymnotheca.

Aristolochiaceae (holurtfamilien) (eng. Dutchman´s-pipe Family)

(gr. aristos - best; lochia - barnefødsel)

7 slekter med 400 arter. Vanligvis slyngplanter, sjelden urter eller busker. Aktinomorfe eller zygomorfe 3-tallsblomst med 3 eller 6 fruktblad (synkarp). Hjerte- eller nyreformede blad. Enkle hår. Frukten er en septicid kapsel. Celler med eteriske oljer eller terpenoider.  Inneholder det gulfargete bitterstoffet aristolochinsyre og magnoflorin (et alkaloid).  Melkesaft. Aristolochia debilis (inneholder debilsyre. B(3)K0[3]A6-4G(4-6)undersittende. Blomster med insektfelle (pollineringsbiologi)); Aristolochia clematitis - holurt (inneholder aristolochiasyre. Førsthunnlig liten gul blomst ); Asarum europaeum - hasselurt (brekkmiddel); Aristolochia elegans er en tropisk lian med brune illeluktende blomster. Isotrema; Thottea.

Orden Rafflesiales

Rafflesiaceae

Snyltere som lever på røttene til andre planter. Cytinus snylter på Cistus i macchivegetasjon; Rafflesia arnoldi (snylter på arter i Vitaceae. Bare blomsten utenfor verten. Stor blomst med åtsellukt.

Orden Nymphaeales

Omfatter familiene Barclayaceae, Cabombaceae, og Nymphaeaceae. Akvatiske ett- eller flerårige urter, har ofte melkeaktig lateks. Enkle udelte flyteblad, rhizom eller stengelknoll. Ataktostele eller eustele.

Nymphaeaceae (nøkkerosefamilien)

5 slekter med 80 arter. Vannplanter med store flyteblad, og store solitære blomster med lang blomsterstilk. Periant i spiral. Petalene har gradvis overgang til laminære pollenblad. Anatropt frøemne og frutken er et bær. B4-6[-14],K8-4,A4,G(3-4)over/undersittende.  Victoria regia (svært store flyteblad, nyktigam (nattblomstrende); Nuphar luteum - gul nøkkerose; Nymphaea - hvit nøkkerose; Euryale; Ondinea;

Barclayaceae

1 slekt. 4 arter. Vannplanter. Asia. Barclaya.

Cabombaceae

2 slekter. 6 arter. Tropiske vannplanter. Dimorfe blad (flyteblad, neddykkete blad). Aktinomorfe solitære blomster over vannoverflaten med blomsterblad i spiral. Paritel placentering og anatropt bitegmisk frøemne.  Cabomba; Brasenia.

Orden Lardizabalales

Lardizabalaceae

Akebia - akebia (frukt).

Orden Ceratophyllales

Ceratophyllaceae (hornbladfamilien) (eng. Hornwort Family)

(gr. cerato - horn; phyllum blad)

Nedsenkete vannplanter med små enkjønnete vannpollinerte blomster. Blad i krans, 3-10 per nodium. Mangler røtter, men har rotlignende greiner som fester planten. Enkjønnete blomster (monoik). Blomsterstand med enslige eller akselstilte blomster, hann og hunn på forskjellige nodier.  Pollen uten apertur.Ett fruktblad med ett ortotropt frøemne med ett integument, og oversittende fruktknute. Frukten er achene. Mangler endosperm. P(8-12)A5-27G1 oversittende. Ceratophyllum gir beskyttelse for nyklekket fisk og er mat for vannfugl. C. demersum som akvarieplante.

Orden Lecythidales

Lecythidaceae

20 slekter med 260 arter. Trær i tropiske områder. Oversittende blomster. Bertholletia excelsa - paranøtt, Brasilnøtt (Eviggrønt tre. Nøttene er det harde frøskallet med frø inne i en kulerund frukt med hardt skall og vekt opptil 2.5 kg. 12-14 sektorformede nøtter i sentrum av frukten. Fettholdig frø laget ved oppsvulming av hypokotyle. Nøttene kan inneholde mykotoksiner fra Aspergillus flavus).

Orden Moringales

Moringaceae

Moringa oleifera - pepperrottre (frøene inneholder behenolje. Røttene har peppersmak).

Teksten er hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 28. jan. 2019 12:22 - Sist endret 28. jan. 2019 12:22