Domestisering

Domestisering (l. domesticus – fra hjemmet) er kultivering og foredling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av genotyper og fenotyper av planter eller dyr. Eksempler på gunstige egenskaper er rask vekst og produksjonshastighet, størrelse, spesielt utseende eller atferd eller sykdomsresistens. Domestiserte planter og dyr er vanligvis konkurransesvake og avhengig av mennesker for å kunne overleve. De domestiserte artene danner et fundament i menneskets eksistens og utvikling av sosiale og kulturelle samfunn med matproduksjon fra landbruk og husdyrbruk. 

Domestisering er et klassisk eksempel på hvor raskt evolusjonen kan gi endret form hos arter, bare i løpet av noen få tusen år. Tenk på forandringspotensialet og framvekst av nye arter hvis evolusjonen og utvalget kan virke gjennom hundrevis av millioner år, noe den har gjort, forklart av Darwin-Wallace evolusjonsteori

Domestisering av dyr

Mennesket har tatt i bruk dyr till jakt og vakthold (domestisering av ulv), som transport- og trekkdyr (hest, reinsdyr, esel, okse, vannbøffel, kamel, elefant) og til kjøtt og melk (kveg, sau, geit, kamel)  kjøtt (gris, kanin) ,  egg (hønsefugl) og fisk (karpe), i vår tid laksefisk). I tillegg ga dyrene skinn og pels til klæar og sko, ull fra sau og geit, Dyrefett ga talg til talglys og seinere også brukt til såpe.  Bein kunne brukes til å lage redskaper. 

Eksempler på domestiserte dyr er hund (Canis lupus familiaris), kveg (Bos primigenius taurus), gris (Sus scrofa domestica), høne/kylling (Gallus gallus domesticus), sau (Ovis orientalis aries), sølvrev (Vulpes vulpes), due (Columbia livia), gullfisk (Carassus auratus auratus), laks (Salmo salar) . Charles Darwin observerte hvordan kunstig seleksjon på meget kort tid kunne gi stor variasjon i form og utseende hos kaniner, duer, høns og hunder, og at samme mekanisme måtte gjelde alle arter.

Domestisering av dyr ble basert på temming av opprinnelig ville dyr, benyttet som som trekk- og bæredyr (reinsdyr, vannbøffel, yakokse, kamel, hest, esel), jaktdyr (ulv (hund), falk, skarv), husdyr som gir melk og kjøtt (kveg, sau, geit, kamel), kjøttdyr (gris, kanin), kjøtt- og eggdyr (andefugl, gås, høns, duer), fisk (karpefisk, i vår tid laksefisk).

Ulven ble domestisert for ca. 5000 år siden. Kunstig seleksjon har gitt stor fenotypevariasjon fra Grand Danois til Chihuahua. Store hunder har aktivt allel for  insulinlignende vekstfaktor (IGF-1). Hunder har 39 par kromosomer med ca. 19000 proteinkodende gener, 2.8 milliarder basepar (Dog Genome Project, Canine Genome Sequencing Project)

Domestiserte planter

Domestiseringen av kornslagene hvete og bygg startet i området mellom elvene Eufrat og Tigris, mais i Mellom-Amerika. Domestiserte planter (kultigen, l. cultus  kultivert; genus –slag) er selekterte landbruksvekster som gir stor avling og er sykdomsresistente, samt prydplanter, hybrider, kultivarer, varieteter  og kimærer til hagebruk. For grønnsaker blir det produsert frø som F1-hybrider. En biologisk evolusjon hvor variasjon, naturlig seleksjon, tilpasning til levemiljøet, samt fysiske barriærer kunne gi opphav til nye arter.  

Domestiseringen av matplanter (kulturplanter) skjedde ved å samle ville planter og selektere blant disse dem med gunstige egenskaper, samt drive foredling. Kornslagene, belgfrukter (erter, bønner), stengel og rotknoller (potet, kassava, taro, søtpotet). På kontinentene ble det valgt ut forskjellige nytte- og kulturplanter, og via ekspedisjoner og sjøreiser fikk mange av dem global utbredelse.

I vår tid er det et globalt landbruk og en global økonomi og handel som utnytter årstidene på henholdsvis den nordlige og sørlige halvkule, og med et effektivt transportsystem basert på fly, båter og trailere fraktes matvarer over hele kloden og gjøres tilgjengelig for forbrukere som har råd til å kjøpe dem. Kjølelagere og transportformene krever forbruk av energi, vanligst er fossilt drivstoff. 

Kål

Vill kål (Brassica oleracea oleracea) har ved seleksjon og foredling gitt en rekke kulturformer med svært forskjellig utseende (fenotype) og egenskaper, men med samme genetiske opprinnelse (genotype). Blomkål (Brassica oleracea botrytis), broccoli (Brassica oleracea italica), rosenkål/brysselkål (Brassica oleracea gemmifera), grønnkål (Brassica oleracea acephala) , knutekål/kålrabi (Brassica oleracea gongylodes), hodekål (Brassica oleracea capitata), rødkål (Brassica oleracea capitata f.purpurea), samt savoykål (Brassica oleracea bullata).

Blomkål

Blomkål (Brassica oleracea botrytis) er et eksempel på en domestisert kål.

Spisskål

Spisskål er en av formene av hodekål (Brassica oleracea capitata).

Tilbake til hovedside

 

Publisert 12. jan. 2016 09:16 - Sist endret 8. des. 2019 21:48