Domestisering

Domestisering (l. domesticus – fra hjemmet) er kultivering og foredling av gunstige egenskaper ved kunstig seleksjon av genotyper og fenotyper av planter eller dyr. Eksempler på gunstige egenskaper er rask vekst og produksjonshastighet, størrelse, spesielt utseende eller atferd eller sykdomsresistens. Domestiserte planter og dyr er vanligvis konkurransesvake og avhengig av mennesker for å kunne overleve. De domestiserte artene danner et fundament i menneskets eksistens og utvikling av sosiale og kulturelle samfunn med matproduksjon fra landbruk og husdyrbruk. 

Domestisering er et klassisk eksempel på hvor raskt evolusjonen kan gi endret form hos arter, bare i løpet av noen få tusen år. Tenk på forandringspotensialet og framvekst av nye arter hvis evolusjonen og utvalget kan virke gjennom hundrevis av millioner år, noe den har gjort, forklart av Darwin-Wallace evolusjonsteori

Domestisering av dyr

Mennesket har tatt i bruk dyr till jakt og vakthold (domestisering av ulv), som transport- og trekkdyr (hest, reinsdyr, esel, okse, vannbøffel, kamel, elefant) og til kjøtt og melk (kveg, sau, geit, kamel)  kjøtt (gris, kanin) ,  egg (hønsefugl) og fisk (karpe), i vår tid laksefisk). I tillegg ga dyrene skinn og pels til klæar og sko, ull fra sau og geit, Dyrefett ga talg til talglys og seinere også brukt til såpe.  Bein kunne brukes til å lage redskaper. 

Eksempler på domestiserte dyr er hund (Canis lupus familiaris), kveg (Bos primigenius taurus), gris (Sus scrofa domestica), høne/kylling (Gallus gallus domesticus), sau (Ovis orientalis aries), sølvrev (Vulpes vulpes), due (Columbia livia), gullfisk (Carassus auratus auratus), laks (Salmo salar) . Charles Darwin observerte hvordan kunstig seleksjon på meget kort tid kunne gi stor variasjon i form og utseende hos kaniner, duer, høns og hunder, og at samme mekanisme måtte gjelde alle arter.

Domestisering av dyr ble basert på temming av opprinnelig ville dyr, benyttet som som trekk- og bæredyr (reinsdyr, vannbøffel, yakokse, kamel, hest, esel), jaktdyr (ulv (hund), falk, skarv), husdyr som gir melk og kjøtt (kveg, sau, geit, kamel), kjøttdyr (gris, kanin), kjøtt- og eggdyr (andefugl, gås, høns, duer), fisk (karpefisk, i vår tid laksefisk).

Ulven ble domestisert for ca. 5000 år siden. Kunstig seleksjon har gitt stor fenotypevariasjon fra Grand Danois til Chihuahua. Store hunder har aktivt allel for  insulinlignende vekstfaktor (IGF-1). Hunder har 39 par kromosomer med ca. 19000 proteinkodende gener, 2.8 milliarder basepar (Dog Genome Project, Canine Genome Sequencing Project).

Dyrevelferd

Erkjennelsen og kunnskap om mennesket som et avansert dyr, med mange likhetstrekk med andre dyr har fått stor betydning i moderne husdyrhold. Menneske har DNA som er ca. 97.5% likt med mus. Vi vet ikke hva som tenkes i et annet menneskets hode, og vi får aldri vite hva et dyr tenker, men vi kan gjette ut fra dyrs atferd og kunnskap om oss selv. Det enkleste er å observer følelesene til en hund: yr glede og lek, senket hale og skamfølelse ved å ha gjort noe galt, omsorg for avkom, eller sorg og tristhet ved å bli etterlatt alene. Mennesket overgår dyrene i abstrakt tenkning, i å kunne trekke logiske slutninger og assosiasjoner, erkjenne væren (eksistens) og død, men forøvrig er mye av følelesapparatet som er nødvendig for å funger i sosiale grupper tilstede hos alle de avanserte dyrene fra fødsel av. Omtrent alle opprinnelsesartene til husdyrene vår har levd som flokkdyr. Hva er det vi ser når vi ser oss selv i speilet, studer grundig, tenk, reflekter og legg merke til øynene. Se på øynene til de andre menneskeapene neste gang du har mulighet. Se gjerne på øynene til en gris. Jeg har sett gleden hos grisen når vi fylte troa med nykokte poteter fra ei stor jerngryte over bålet. Sett hvor renslige grisene er,  med å ha et hjørne i den store bingen avsatt til avføring.  Som et moralsk vesen må vi ta hensyn til husdyrene slik at de har det best mulig den tiden de lever. Kunne være ute og spise gress i sommerhalvåret. Ingen tvil om at første kuslepp om våren yrer av glede. Dessuten bedres dyrehelsen ved uteliv. Det samme gjelder grisen eller høna når de får rote i jorda etter spiselig. Når vi har husdyr innendørs i vintersesongen ønsker vi å etterligne naturlig forhold ved at gris og høne kan får rotemateriale for eksempel torvstrø e.l., at kyllinger får skjul slik at de har mulighet til å gjemme seg eller høner som kan hoppe opp på vagle. Ad hønsefugl: så kom fugleinfluensaen. Selv om dyr mobber og lager hierarki med utvalgte "hakkekyllinger", så mener flere at det er bedre at dyr får gå fritt ikke bundet fast i bås, eller høns i bur, selv om det er miljøbur, men her er det mye følelsesstyrte argumenter, og kanskje ikke alltid like kunnskapsbasert.  Det er selvsagt mange betenkeligheter og mange meninger om moderne husdyrhold, spesielt når det drives i meget stor global skala. 50% av hanekyllingene drepes i produksjon av verpehøns. Det samme gjelder geitekje. Hanngrisen må kastreres for å unngå "rånesmak" på kjøttet. Pelsdyr (blårev, sølvrev, mink) er rovdyr og må være i bur, men burene må være store nok og rømningssikre. Egentlig er pelsdyroppdrett en fin måte å bli kvitt slakteavfall, pelsen ettertraktet, hvis den drives etter regler om god dyreveldferd. Hva med laksen i oppdrettsmærene ? 

Domestiserte planter

Domestiseringen av kornslagene hvete og bygg startet den sumeriske kultren i området mellom elvene Eufrat og Tigris, mais i Mellom-Amerika. Ved domestisering av kornslagene plukket man ut planter som ikke mistet frøene under modningen av akset, grunnet ikkefungerende naturlige absisjon. Det ble derved lettere å samle inn frø til mat, og til utsåing neste vekstsesong. 

Domestiserte planter (kultigen, l. cultus  kultivert; genus –slag) er selekterte landbruksvekster som gir stor avling og er sykdomsresistente, samt prydplanter, hybrider, kultivarer, varieteter  og kimærer til hagebruk. For grønnsaker blir det produsert frø som F1-hybrider. En biologisk evolusjon hvor variasjon, naturlig seleksjon, tilpasning til levemiljøet, samt fysiske barriærer kunne gi opphav til nye arter.  

Domestiseringen av matplanter (kulturplanter) skjedde ved å samle ville planter og selektere blant disse dem med gunstige egenskaper, samt drive foredling. Kornslagene, belgfrukter (erter, bønner), stengel og rotknoller (potet, kassava, taro, søtpotet). På kontinentene ble det valgt ut forskjellige nytte- og kulturplanter, og via ekspedisjoner og sjøreiser fikk mange av dem global utbredelse.

I vår tid er det et globalt landbruk og en global økonomi og handel som utnytter årstidene på henholdsvis den nordlige og sørlige halvkule, og med et effektivt transportsystem basert på fly, båter og trailere fraktes matvarer over hele kloden og gjøres tilgjengelig for forbrukere som har råd til å kjøpe dem. Kjølelagere og transportformene krever forbruk av energi, vanligst er fossilt drivstoff. 

Kål

Vill kål (Brassica oleracea oleracea) har ved seleksjon og foredling gitt en rekke kulturformer med svært forskjellig utseende (fenotype) og egenskaper, men med samme genetiske opprinnelse (genotype). Blomkål (Brassica oleracea botrytis), broccoli (Brassica oleracea italica), rosenkål/brysselkål (Brassica oleracea gemmifera), grønnkål (Brassica oleracea acephala) , knutekål/kålrabi (Brassica oleracea gongylodes), hodekål (Brassica oleracea capitata), rødkål (Brassica oleracea capitata f.purpurea), samt savoykål (Brassica oleracea bullata).

Blomkål

Blomkål (Brassica oleracea botrytis) er et eksempel på en domestisert kål.

Spisskål

Spisskål er en av formene av hodekål (Brassica oleracea capitata).

Kuraser

Kuer må insemineres og ha kalv ca. en gang i året for å kunne produser melk. Uten inseminering er kua brunstig ca. hver tredje uke. Brunstatferden er at kua blir rastløs, urolig, spiser mindre, slikker, gnir seg mot andre kuer, snuser på bakenden, simulerer kopuleringsatferd, har slimproduksjon fra kjønnsåpningen. Hva som er mulig av atferd begrenses av om de går fritt i løsdrift, er på beite eller står i bås. Brunsten er delt inn i fasene forbrunst, brunst og etterbrunst, etterfulgt av en hvilefase, før de går inn i neste brunstperiode

Geno SA har ansvaret for avlsarbeidet i Norge, noe som de gjør bra og kan være stolte av, også i internasjonal sammenheng. Innen avlsarbeid er det viktig å bevare genetisk mangfold slik at det kan avles (kunstig seleksjon) også på egenskaper som kan vise seg å være nyttige i framtiden. 

Av norske kuraser er først og fremst Norsk Rødt Fe (NFR-kua) kjent for bra produksjon av melk og kjøtt, god helse, gode bein, godt gemytt, er fruktbar med lett fødsel. Andre norske eldre kuraser er Telemarkskua, Dølakua, og Vestlandsk fjordfe.

Fjørferaser

Raser av tamhøns deles inn i kjøtthøns, verpehøns og dverghøns. Det finnes svært mange hønseraser med opprinnelse fra forskjellige land. Fra Norge Jærhøns (verpehøns), 

I kyllingproduksjon må høna være befruktet av en hane. Rugehøner ruger (klukkhøne)  kontinuerlig rugekassen i ca. tre uker før eggene klekkes, eller rugingen kan skje i en rugemaskin. Hvis ikke kyllingene har ei morhøne, er de avhengig av varmelampe . Hanekyllinger er uønsket i moderne fjørfeproduksjon, og fjernes og avlives like etter klekking Verpehøns legger raskt et egg, men ruger ikke. Rasen Ross 308 er svært rasktvoksende. I økologisk fjørfeproduksjon brukes mindre rasktvoksende raser som Ross Rowan, Rowan Ranger og Hubbard JA57 Colour yield. En kylling har levetid ca. 1 måned.  Dårlige sanitærforhold kan gi etsesader på føtter, og store brystmuskler kan gi beinskader. Tidligere (faset ut av Nortura i 2016) ble antiparasittmiddelet (koksidiostatika) narasin brukt mot koksidiose i kyllingoppdrett, men fortilsetningsmiddelet narasin virker også antimikrobielt som et antibiotikum, bla mot bakterien  Clostridium perfingens

Gås

Norsk hvit gås, Smålensgås

Sau- og geiteraser

Sau

Dalasau, Blæset sau, Finsk landrase, Gammalnorsk spælsau, Suffolk, Spælsau, Steigar, Gammelnorsk sau (Villsau), Grå trøndersau, Merino, Norsk kvit sau, Norsk pelssau, Rygjasau, Sjeviot.

Geit

Norsk melkegeit, Norsk kystgeit (truet rase).

Avlsarbeid: Norsk Sau og Geit (NSG)

Griseraser

Mordyr Norsk landsvin, Z-linjen (Yorkshireraser), fardyr Hampshire og Duroc. Norsvin og Scanpig driver avlsarbeid, også med internasjonal anseelse. Kjøtt og fjørfebransjens  landforbund (KLF)

Hesteraser

Hesten som bære- og trekkdyr i landbruk og skogbruk har blitt erstattet av traktorer og lastbærer. Hestraser brukt til traverløp, og sprangridning. 

Tilbake til hovedside

Publisert 12. jan. 2016 09:16 - Sist endret 8. jan. 2020 11:11