Beiteplanter

Fórplanter på innmark og utmark som spises av domestiserte husdyr (kveg, sau, geit, hest) og fugl (høner, gjess, kalkun, ender), samt spises og beites av jaktbart vilt som hjortedyr (elg, hjort, rådyr), hare, rype og skogshøns (orrfugl og storfugl).

For ryper og skogshøns kan det være blåbær, tyttebær og krekling, bjerkeknopper og barnåler fra spesielle beitefuruer. For hjortedyr er rogn, osp og selje viktige beiteplanter, i tillegg til grasarter. Flerårige grasarter tåler godt beiting og blir dominerende arter på innmarksbeite, sammen med belgplanter som hvitkløver. Beiting bidrar til å hindre gjengroing av kulturlandskap og setervoller. Alm og ask ble brukt tidligere som styvingstre.

Planter som ikke blir beitet og blir stående igjen på innmarksbeite grunnet giftstoffer, kiselinnhold, torner eller rafider er soleier, høymol, tistler, sølvbunke og mjødurt. På utmarksbeite er landøyda, tyrihjelm, einer tilsvarende eksempler.

Publisert 21. des. 2016 13:41